Hallgeir Reiten

215

Finansavisene og manipulasjon

Publisert: 27. mai 2010

Det mest latterlige med Euro-krisen er å lese norske finansaviser som for eksempel DN og E24. Den ene dagen varsler de verdens undergang og den neste dagen avblåser de krisen. En kan lure på om de er helt riktig jordet noen ganger. I dag har de allerede rukket å varsle ny nedtur, fortsatt oppgang på børsen og meldt om at finansanalytikere nå avlyser krisen. Husker du hva de skrev for to dager siden? Ikke helt? Kanskje ikke så rart.

I dagens verden går ting ufattelig fort. Nyheter som man tidligere fikk i hånden i papirversjon først dagen etter at de hadde skjedd, går nå verden rundt i løpet av sekunder på internett. På verdens børser sitter tusenvis av meglere og analytikere på tå hev og følger den minste utvikling i markedet. Derfor må det også sies at det ikke akkurat er enkelt for finansjournalistene å være på høyde med utviklingen heller. Langt mindre vi vanlige dødelige.

Når markedet er så volantilt som nå, skjer ting i løpet av sekunder. Et eksempel på det var gårdagens utvikling på Wall Streeet. Børsen var på vei opp, men falt plutselig tilbake i minus på en nyhet via Reuters om at Kina nå vurderer å selge seg ned i Euro. Dette fikk også ringvirkninger for børsene i Asia, som åpner omtrent på den tiden Wall Street stenger. Neste morgen ser Europa på hva som har skjedd i USA og Asia. Dermed er ringen sluttet. Skremmende mye handler om psykologien i markedet. Det ser vi til fulle når markedet er som nå.

Har du noen gang undret deg over hvorfor det som regel er store meglerfirma og banker som blir hentet inn for å kommentere utviklingen på finansmarkedet i media? Disse firmaene lever av salg og kjøp selv. Ikke bra, spør du meg. For meg blir dette historien om bukken og havresekken. De som kommenterer har en egeninteresse av å styre markedet i en bestemt retning, de har også en egeninteresse av å unngå tap. Derfor er det utrolig viktig for dem å være aktive og synlige i media for å få fram sitt eget syn - også for å få kunder.

Det ligger store fristelser i store penger. Manipulering via media er for meg en minst like stor fare som innside-handel. Spørsmålet er om det burde vært et mye tydeligere skille mellom markedsaktører og mediaaktører i finansmarkedet. Hva vet vi egentlig om båndene mellom finansbransjen og finansjournalistene? Går det an å se for seg at informasjonsflyten fra finansmarkedet blir mer uhildet? Det ville etter min mening være veldig sunt og kunne kanskje bidra til at markedene ble litt mindre psykologisk drevet. Mitt kall er ei at svare på hvordan dette kan skje, jeg bare spør.

Aktører som IMF og OECD er selvfølgelig verdt å lytte til, merk deg at begge disse institusjonene signaliserer meget stor bekymring for framtiden om dagen. Nasjonalbankenes syn må også regnes som relativt uhildet, det er en selvsagt høy verdi for dem. Men hva gjør en nasjonalbank i tider som nå, når mannen med ljåen står på døren og et lands økonomi truer med å bryte sammen? Da er gode råd dyre og fristelsen kan bli stor til å holde tilbake informasjon som vil bidra til å gi ytterligere fart til nedturen. I Hellas sies det at staten aktivt har dekket over alvoret i de økonomiske realitetene over tid. Hvis det er riktig, bør noen stilles for riksrett.

I dag kan vi lese i media at utenriksminister Jonas Gahr Støre refser DNB NORs konsernsjef Rune Bjerke for at han ”avlyser” krisen vi nå står overfor. Jeg tenkte da jeg leste det at det er godt vi har en utenriksminister som ikke stikker reelle problemer under en stol. Han forteller om det han ser på bakken rundt om i Europa. Det bør vi ta innover oss. De underliggende problemene som har skapt denne krisen er ikke borte i morgen:

  1. Astronomisk statsgjeld, ikke bare i Europa, men også i USA hvor statsgjelden i disse dager runder ufattelige 13.000 milliarder dollar, og i andre viktige land som for eksempel Japan.
  2. Euro-krisen, som er dømt til å fortsette så lenge det settes spørsmål ved økonomien i et eller flere land i Euro-sonen. Dette fordi Euroen er svært sårbar og mangler essensielle verktøy for å stå i mot en krise.
  3. Enorme budsjettkutt som vi dempe den økonomiske veksten betraktelig framover
  4. Framtidige velferdskostnader som ikke er bærekraftige
  5. Bobleøkonomi i Kina
  6. Klimakrise

For børsspekulanter er det en kjent sak at mai tradisjonelt er en ”sell and go away” måned på Wall street. Juni er tradisjonelt mer av en ”kjøpe-måned” med oppgang. ”Buy in June and sing a happy tune”, sier ordtaket. Det sitter mange meglere rundt om kring med budsjetter som er sesongjustert. I tillegg har mange gått på solide tap som en følge av Euro-krisen. Markedet har derfor en stor egeninteresse av at juni blir en bedre måned enn mai, for å si det mildt. Verden har også selvsagt en felles interesse av at pilene peker oppover igjen. Politikerne som tenker på gjenvalg har en interesse av det. Jeg håper derfor for Guds skyld at man ikke forsøker å dekke over realitetene, begynner å manipulere, sier ”fred og ingen fare” og fortsetter som før med å leve over evne. Det kan ikke ende bra.

Det er ellers all grunn til å merke seg at libor-renten fortsatte oppover i går, samtidig med at markedene fikk seg en opptur. Den er nå på et nivå som vitner om store, store problemer i kredittmarkedet, som fortsatt er i ferd med å fryse til. Hvis det fortsetter slik, blir politikerne igjen tvunget til å sette inn nye tiltak for å bremse den negative spiralen, det kan fort få frykten for en real nedtur til å stige ytterligere i markedene.

Kommentar #1

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Stol ikke på finansgribber

Publisert over 11 år siden

Innhent opplysninger fra flere kilder.

Les bloggen til Helge Samuelsen.

Og stem Kystpartiet.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere