Dragsuget i sluken øker

I dag starter børsdagen i Europa blodrødt etter fall på både Wall Street og i Asia siste døgn. Dragsuget som leder mot sluken er i ferd med å forsterke seg, og det er flere momenter når det gjelder utviklingen i markedene gjennom pinsehelgen du bør merke deg:

Vi må først rekapitulere noe av utviklingen i finansmarkedet etter jul. Det har vært en stadig stigende frykt for at særlig Hellas, men også andre av de såkalte PIIGS-landene Europa ikke skulle klare å betjene sin etter hvert astronomiske statsgjeld. Denne frykten førte etter hvert til store problemer i kredittmarkedet, som begynte å "fryse til". Det vil si at bankene i stadig mindre grad låner ut penger til hverandre, og at de tar et høyere risiko-påslag (les rente) når de først velger å låne ut penger. Dette gjør det dyrere for virksomheter å finansiere nye prosjekter og refinansiere gjeld, og vanskeligere for bankene å låne penger seg i mellom, noe de er helt avhengige av.

Den samme mekanismen slo inn under første del av finanskrisen, da var det statlige finansielle redningspakker som reddet verden fra finanskollaps. Markedet var i forbindelse med Lehman Brothers-konkursen på god vei til å slutte å fungere. De store tapene som aktørene i finansmarkedet ble påført, ble i stor grad overført til nasjonalstatene, det vil si oss vanlige skattebetalere som villig tok regningen uten store spørsmål.

Siden mange av EU-landene hadde levd over evne i mange år, brukt mer penger enn de hadde og opparbeidet enorme budsjettunderskudd ble de statlige redningspakkene enda en klamp om foten. Denne våren ble gjeldsproblemene rundt Hellas og noen av de andre PIIGS-landene så synlige og akutte at det tvang EU-landene til ta et historisk kraftig grep for å prøve å hindre en ny finanskollaps. Som kjent ble det for omtrent to uker siden vedtatt en krisepakke på ufattelige 6000 milliarder kroner som skulle redde Hellas og andre av de såkalte PIIGS landene fra konkurs.

Selv ikke denne krisepakken var nok til å roe markedene, som de siste to ukene har gitt mange tegn på at krisen bare forsterker seg. Pengemarkedsrenten (les finansmarkedetes risikopåslag) har fortsatt å stige, og børsene har samlet sett gått kraftig nedover siden vedtaket ble fattet.

Så til helgens utvikling som er verdt å merke seg:

Forrige fredag ble det avholdt et ministermøte om Euro-krisen. Urovekkende nok var det bare Angela Merkel og David Cameron som møtte pressen etter møtet. Ingen seierssikker Sarkozy denne gangen altså. Det har vært en rekke signaler om intern splittelse i EU den siste uken, og Tyskland ble beskyldt for "unilateral" opptreden, da de uten å varsle de andre landene innførte et forbud mot veddemål på nedgang i markedet, såkalt shorting, i en del finansaksjer. Flere andre EU-land, deriblant Frankrike reagerte negativt og kommenterte Tysklands handlemåte offentlig. Den Tyske finansministeren svarte med en ren fornærmelse og sa: "Når man skal tørke ut ei myr, spør man ikke froskene som bor i myra". Spenningene internt i EU kan føre til handlingslammelse og at man ikke klarer å bli enige før det er for sent. Nå snakkes det om mer samordning og nye regler fra midt på høsten, det kan fort være for sent slik jeg ser det. Les her min tidligere blogg Euro-krisen – intern splittelse?

USA har vært på frier- eller tiggerferd (velg det du synes passer best) til Kina i helgen. USA trenger økende eksport til Kina for å komme seg igjen etter første del av finanskrisen. De mener også at Kina holder sin valuta kunstig lav for å gi sitt eget næringsliv gunstige betingelser og bedre konkurransekraft. Kina gav ingen innrømmelser av betydning og har i tillegg strupetak på USA med tanke på landets enorme statsgjeld, som burde bekymre oss minst like mye som statsgjelden i Euro-sonen. At USA nå er tvunget til å søke mot Kina for å få hjelp er i seg selv urovekkende, men ikke uventet. Mange har spådde et skifte som dette i verdensøkonomien, hvor land som Kina og India kommer til å få mer makt i verdensøkonomien på bekostning av Europa og USA.

Tyskland har i løpet av helgen meldt at de skal kutte kraftig i offentlige utgifter. De andre Euro-landene hadde nok heller håpet at Tyskland, som er Euro-sonens lokomotiv, skulle gi gass økonomisk for å hjelpe de andre vognene i toget å komme framover. Men nå bremser altså Tyskland også. Dette trekket vil nok høyst sannsynlig bekymre andre land i Euro-sonen og investorene i markedet. Storbritannia skal også kutte, her er det mer en dyd av nødvendighet, siden også de også har et gigantisk budsjettunderskudd å hanskes med. Men hvis alle landene kutter samtidig, vil det høyst sannsynlig drepe den allerede skjøre innhentingen etter første del av finanskrisen. Ikke bra nyheter, med andre ord.

Kredittmarkedet fryser igjen til, noe som i seg selv er en skingrende høy alarmklokke. Les mer om dette her.

Spanske myndigheter måtte i helgen ta kontroll over en av landets banker. Det ble særdeles dårlig tatt imot i USA, hvor man nå frykter et ras av bankkonkurser som følge av Euro-krisen. Amerikanerne burde kanskje heller bekymre seg mer for sine egne banker, det er ventet at flere amerikanske banker går konkurs i år enn i fjor

I Asia er det økende spenning; både i Thailand og nå sist mellom Nord- og Sør-Korea. Det kan gå mot krig, og Barrack Obama ba i går amerikanske styrker om å forberede seg på Nord-koreansk aggresjon. Dette liker de asiatiske markedene svært dårlig, noe som var en av grunnene til at de asiatiske børsene gikk på en kraftig smell i natt. 

Dagens kraftige børsfall (jeg får skrive så langt da, markedene er nå så utrolig volantile at ting svinger fortere enn man skriver) gjenspeiler hva markedene synes om denne utviklingen. Krisen forsterker seg nå i en negativ spiral, spørsmålet er om den kan stoppes før dragsuget bringer markedene helt ned i sluken. Jeg har mine store tvil.

For min egen del vil jeg si at jeg er mer enn forberedt på at vi kan få meget, meget tøffe tider i Europa og verden framover. Det kan gå mot en systemkrise som vi må tilbake til 30-tallet for å se maken til. Kanskje kan denne krisen bli enda verre enn depresjonen på 30-tallet om utviklingen fortsetter som nå. Politikerne vil kjempe med nebb og klør for å unngå det, men de underliggende problemene som skapte, og fortsatt driver krisen er ikke løst. For to uker siden anbefalte jeg i bloggen Euroens dødskamp at man sterkt vurderte å selge seg ut av aksjefond.

De ordene mener jeg at jeg fremdeles har i behold.