Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Sykkelsportens Judas

Publisert: 20. mai 2010

Når jeg skriver at Floyd Landis er sykkelsportens Judas, så er det ikke først og fremst fordi han nå tyster på Lance Armstrong og flere gamle lagkamerater. Det er primært fordi Landis etter å ha nektet for doping i fire lange år, nå endelig innrømmer at han har løyet hele tiden.

Judas var det råtne eplet blant Jesu disipler. Han lot seg bruke til å arrestere sin mester. Han er også kjent fordi han fornektet sitt kjennskap til Jesus, ikke én, men tre ganger.

Floyd Landis stikker seg mindre ut blant sine kamerater enn det Judas gjorde. Sykkelsporten er nemlig full av råtne epler.

Da Landis "vant" Tour de France i 2006 – men ble tatt for bruk av testosteron – hadde allerede flere av lagkameratene og støttepersonellet i US Postal og Phonak innrømmet doping. De hadde også fortalt at Lance Armstrong var en del av det systematiske jukset.

Selvfølgelig støttet Armstrong Landis da sistnevnte nektet for å ha dopet seg. Landis gikk både til rettsak mot dopingkontrollørene og forsøkte å hacke seg inn i datasystemet til laboratoriet. Men nå orker han ikke å nekte lenger.

Vet bedre. Følgelig har ikke Landis all verdens troverdighet når han nå prøver å dra med seg sykkelsportens største navn i fallet. Det kunne vært til å overse, om ikke Landis var den siste i en lang rekke kilder som sier det samme. Avisen L'Equipe har omtalt positive dopingprøver avlagt av Lance Armstrong, prøver som er blitt holdt unna offentligheten av Det internasjonale sykkelforbundet. Armstrong donerte i samme periode store pengesummer til UCI , noe som er omtalt i boken "From Lance to Landis: Inside the American Doping Controversy".

Mens tidligere dopingdømte syklister denne uka har dominert i Giro d'Italia, sier den norske sykkelkommentatoren Dag Otto Lauritsen som vanlig at han ikke tror at Lance Armstrong har dopet seg. Lauritsen vet bedre. Man vinner ikke sju strake seire i det tøffeste rittet i verdens mest dopingbefengte idrett – mot rivialer som alle jukset – ved å påføre seg selv handicap av moralske hensyn.

Ekstremt naiv. Armstrong brukte steroider, veksthormoner og bloddoping, forteller Landis. Det foregikk med velsigelsen til Johan Brunyeel, sportsdirektør i US Postal. Nordmannen Steffen Kjærgaard syklet for dette laget samtidig med Landis og Armstrong. Kjærgaard sier dette etter at Landis nå har lagt kortene på bordet:

«Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskyldningene. Jeg har ikke sett noenting. Nei, da har jeg i det minste vært ekstremt naiv», sier Kjærgaard til Dagbladet.

Fornektelsen er av den klassiske sorten. Og kanskje er det også noe beundringsverdig ved det å ikke bryte en pakt man har hatt med sine brødre i krigen.

Men likevel, Steffen Kjærgaard: Hvor naive tror du vi andre er?

Kommentar #1

Espen Utaker

298 innlegg  459 kommentarer

Naiv, men troverdig?

Publisert rundt 11 år siden

Jeg mener Steffen Kjærgaard er troverdig. Jeg tror ikke han hverken har visst noe eller hørt noe. Han var tross alt hjelperytter og ikke stjerne i US Postal. Men en kan godt si at han er et offer for den generelle norske naiviteten. Vi ønsker å tro det beste om alle - også om Lance Armstrong, men slett ikke om Floyd Landis, som har vridd seg i stolen fra første gang han fikk spørsmål om han var dopet - langt før han ble tatt. 

Kommentar #2

Magne Maurset

21 innlegg  41 kommentarer

Indre justis

Publisert rundt 11 år siden

Problemet med sykkelsporten er at det eksisterer en indre justis som gjør at du blir utstøtt til det ytterste mørke dersom du antyder navnet på kolleger som er innblandet i doping. Det har jo vist seg at folk som Bernhard Kohl, Jørg Jaksche og Patrick Sinkewitz, som har samarbeidet med myndighetene om å avsløre kolleger som har dopet seg, har blitt mistenkeligjort, anklaget for pengegriskehet og hatt svært vanskelig for å få nye lag å kjøre for. Det samme kan man ikke akkurat si om dem som ikke har samarbeidet, se på folk som Basso, Vinokourov og Scarponi som i dag kjemper i toppen i Giro d'Italia.

Norske ryttere som Kjærgård og Lauritzen har gjort akkurat det samme, mistenkeligjort de som har kommet med avsløringer. Tipper at de visste meget godt hva som forgikk, men at det ikke tør å si noe før bevisene kommer på bordet. Da får nok de også et forklaringsproblem. Det er riktig at Kjærgård var hjelperytter for Lance, men like mye hjelperyttere var Landis og Hamilton, og vi vet hva de drev med.

Og Gilberg: Det var vel Peter, ikke Judas, som fornektet tre ganger....

Kommentar #3

Tore Lind

6 innlegg  270 kommentarer

RE: Sykkelsportens Judas

Publisert rundt 11 år siden
20.05.10 kl. 13:16 skrev Lars Gilberg:

Judas var det råtne eplet blant Jesu disipler. Han lot seg bruke til å arrestere sin mester. Han er også kjent fordi han fornektet sitt kjennskap til Jesus, ikke én, men tre ganger.

Jeg er relativt enig i det du skriver om sykkel men vi kan ikke dømme noen uten bevis.

Sykkelsporten har vært råtten i mange år. og det ser ut til at det fortsetter en stund til.

Det jeg reagerer på her er din sammenligning med de bibelske jesusser og judasser.

Før hanen gol? ......og hvor mange ganger gol hanen, og hva skjedde da?

Det beror på hvilken evangelist du leser - de er nemlig ikke helt enige seg imellom.

Når det gjelder Jesus henger jo hele historien på at han måtte bli forrådt, og følgelig uten en judas hadde jesus vært helt hjelpeløs.

Hele golgataverket hviler jo på eksistensen til en judas.

Den evangeliske jesusen var viden kjent, han talte på tempelplassen i full offentlighet.

Er vi så naive at vi tror at romerne sov, mens jesusen valset gjennom byen?

Hvorfor skulle romerne trenge en tyster fra jesusens eget følge, for å arrestere en som de måtte kjenne utseende til, utfra jesusens egne bedrifter i full offentlighet?

Man trenger bare legge sammen EN + EN, judasevangeliet styrker denne adderingen!

Hva Judas angår, er det en stor gåte hvordan han har kunne angi en Jesus som talte i full offentlighet og som var antreffbar overalt, og i det hele tatt en kjent person.

Han var slett ingen hemmelig leder med ukjent identitet, han talte i synagogene
dro overalt i Judea, og gjorde iflg. bibelen mirakler i fleng.

Hans egen uttalelse da han ble arrestert bekrefter nettopp dette, at han var godt kjent for både venner og fiender.

Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver.
Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke.
Mark 14. 48 - 49
Matt 26.55
Luk 22. 53

Kommentar #4

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

RE: RE: Sykkelsportens Judas

Publisert rundt 11 år siden
24.05.10 kl. 02:30 skrev Tore Lind:20.05.10 kl. 13:16 skrev Lars Gilberg:

Judas var det råtne eplet blant Jesu disipler. Han lot seg bruke til å arrestere sin mester. Han er også kjent fordi han fornektet sitt kjennskap til Jesus, ikke én, men tre ganger.

Jeg er relativt enig i det du skriver om sykkel men vi kan ikke dømme noen uten bevis.

Sykkelsporten har vært råtten i mange år. og det ser ut til at det fortsetter en stund til.

Det jeg reagerer på her er din sammenligning med de bibelske jesusser og judasser.

Før hanen gol? ......og hvor mange ganger gol hanen, og hva skjedde da?

Det beror på hvilken evangelist du leser - de er nemlig ikke helt enige seg imellom.

Når det gjelder Jesus henger jo hele historien på at han måtte bli forrådt, og følgelig uten en judas hadde jesus vært helt hjelpeløs.

Hele golgataverket hviler jo på eksistensen til en judas.Den evangeliske jesusen var viden kjent, han talte på tempelplassen i full offentlighet.

Er vi så naive at vi tror at romerne sov, mens jesusen valset gjennom byen?Hvorfor skulle romerne trenge en tyster fra jesusens eget følge, for å arrestere en som de måtte kjenne utseende til, utfra jesusens egne bedrifter i full offentlighet?Man trenger bare legge sammen EN + EN, judasevangeliet styrker denne adderingen!Hva Judas angår, er det en stor gåte hvordan han har kunne angi en Jesus som talte i full offentlighet og som var antreffbar overalt, og i det hele tatt en kjent person.Han var slett ingen hemmelig leder med ukjent identitet, han talte i synagogenedro overalt i Judea, og gjorde iflg. bibelen mirakler i fleng.Hans egen uttalelse da han ble arrestert bekrefter nettopp dette, at han var godt kjent for både venner og fiender.Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver.Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke.Mark 14. 48 - 49Matt 26.55Luk 22. 53

Tore..Kunne det muligens være en sjans i havet til at du klarte å snakke om noe annet enn ditt hat mot kristendommen???Dette emnet er SYKKELsportens dopingproblemer....noe som er et stort problem....Det er litt ille at vi ikke skal kunne glede oss over prestasjoner uten å lure på om folk er dopet hele tiden....det viser seg at det nesten er umulig å bli kvitt dritten....

Kommentar #5

Jon Prøis Rustand

0 innlegg  2 kommentarer

Judas eller kanskje Peter

Publisert rundt 11 år siden

Interessant debatt selvfølgelig, men Lars, det var ikke Judas som fornektet Jesus...

Kommentar #6

Jon Prøis Rustand

0 innlegg  2 kommentarer

RE: RE: Sykkelsportens Judas

Publisert rundt 11 år siden

Først til Rune Holt - det er ikke sikkert at Tore Lind er full av hat til kristendommen, men det ser ut som om han egentlig er ute etter informasjon...

Så til Tore Lind (og jeg synes også det er mer interessant med en kristendomsdebatt enn en om sykkeldoping, selvfølgelig) - interessant at nesten alle i debatten tror at Judas fornektet Jesus, men det var jo Peter, sjefsdisiplen selv.

Så om Jesus som ville vært helt hjelpeløs - dette viser en måte å tenke på som vel er verdt en filosofisk betraktning, men den har ikke jeg kunnskaper til å skrive. Uansett er den vel kun mulig å tenke slik lenge etter hendelsen, i situasjonen er det vel ikke mulig å forstå handlingen som annet enn forræderi.

Og endelig - hvorfor var det nødvendig å angi en Jesus som var en offentlig kjent person? Jo, det var fordi man var redd for at folk skulle gjøre opprør dersom romerne arresterte en så populær mann, bare tenk på mottakelsen på palmesøndag.

Var det mer?

24.05.10 kl. 02:30 skrev Tore Lind:Når det gjelder Jesus henger jo hele historien på at han måtte bli forrådt, og følgelig uten en judas hadde jesus vært helt hjelpeløs.

Hele golgataverket hviler jo på eksistensen til en judas.Den evangeliske jesusen var viden kjent, han talte på tempelplassen i full offentlighet.

Er vi så naive at vi tror at romerne sov, mens jesusen valset gjennom byen?Hvorfor skulle romerne trenge en tyster fra jesusens eget følge, for å arrestere en som de måtte kjenne utseende til, utfra jesusens egne bedrifter i full offentlighet?Man trenger bare legge sammen EN + EN, judasevangeliet styrker denne adderingen!Hva Judas angår, er det en stor gåte hvordan han har kunne angi en Jesus som talte i full offentlighet og som var antreffbar overalt, og i det hele tatt en kjent person.Han var slett ingen hemmelig leder med ukjent identitet, han talte i synagogenedro overalt i Judea, og gjorde iflg. bibelen mirakler i fleng.Hans egen uttalelse da han ble arrestert bekrefter nettopp dette, at han var godt kjent for både venner og fiender.Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver.Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke.Mark 14. 48 - 49Matt 26.55Luk 22. 53

Kommentar #7

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

Indre justis

Publisert rundt 11 år siden

Legger meg flat... Hadde nok strøket til konfirmasjonen med en slik slett Bibelkunnskap.

Anbefaler for øvrig Magne Maursets analyse på denne tråden. Rekken av sykliser som har nektet for kjennskap til doping – for senere å innrømme det når de har fått beviser mot seg – er veldig lang. Og «varslerne» i Festina, Telekom/T-mobile, US Postal og Phonak har vist at det er snakk om systematisk lagdoping.

Kommentar #8

Magne Maurset

21 innlegg  41 kommentarer

Sykklesportens mafia

Publisert rundt 11 år siden
Kommentar #9

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

Mafiaboss Armstrong

Publisert rundt 11 år siden

Tar meg den frihet å lime inn fra bloggen til Magne Maurset, som han har henvist til:

«Den indre justisen som fortsatt ser ut til å være sterk i sykkelfeltet. På mange måter er det faktisk nærligende å sammenligne med den type justis som hersker i den italienske mafien, slik det blant annet blir beskrevet i Gudfaren-filmene. Moralen er her er at det er helt greit å begå brutale og grusomme drap, så lenge dette er en del av businessen og ikke blir noe personlig. Skyldfølelse er noe man derimot bare får dersom man behandler familien sin dårlig eller svikter dem på noen måte. DET er helt uakseptabelt. Drap er et nødvendig onde. I sykkelfeltet blir doping sett på på samme måte: Det er en nødvendighet. Det er noe alle må gjøre for å overleve i denne sporten og det skal ties om. For mange sykkelryttere er ikke dette noe umoralsk. Umoralsk er man derimot når man avslører andre kolleger i dopingaker. Da blir man frosset ut, boikottet og bedt om å legge opp.

La meg ta noen få eksepmpler, her finnes det faktisk mange jeg kunne ha beskrevet. Etter den såkalte Operacion Puerto for fire år siden, ble flere av sportens mest kjente og profilerte ryttere avslørt som klienter hos en dop-lege i Spania. Få av disse innrømte så mye. Folk som Ivan Basso og Michele Scarponi vedgikk at de hadde besøkt doktorens klinikk, men sa ikke så mye mer. I dag har de funnet nye lag å sykle for, og kjemper i toppen i Giro d'Italia. Tyskeren Jörg Jaksche, derimot, innrømte alt og dro flere inn i skandalen, blant annet tidligere nevnte Bjarne Riis, som nå er sjef for sitt eget lag, et lag som vår egen Kurt-Asle Arvesen syklet for i flere år. Og hva skjedde: Jaksche ble skydd som pesten. Mange (deriblant vår egen eks-proff Dag Otto Lauritzen) anklaget Jaksche for å la seg intervjue om dette av Der Spiegel bare for å få penger for det. Uansett var Jaksche ferdig som sykkerytter, ingen lag ville ansette ham mer.

Bernhard Kohl ble tatt etter en test i TDF. Etter at han kom med massevis av avsløringer om bakmenn og kolleger, ble han også skydd av hele idretten, Lauritzen kalte ham et svin. Patrick Sinkewitz ble også avslørt og sa at han blant annet hadde blitt introdusert for såkalte testosteron-plaster av Italias største sykkelstjerne Paolo Bettini. Etter at dette førte til at Bettini nesten ble utelukket fra VM i Stuttgart i 2007, truet han Sinkewitz til taushet. Senere vant Bettini fellesstarten i det samme VM.

Jeg kunne også nevnt Jesus Manzano som kollapset på en etappe av Tour de France, og etterpå fortalte at kollapsen kom som et resultat av omfattende bloddoping. Avsløringene hans førte etterhvert til Operacion Puerto, den største dopingskandalen de siste ti årene. Men venner i sykkelsporten fikk han ikke så mange av.

VGs blogger Anders Kokkin Christiansen skriver i dag om en lignende sak, om franskmannen Christophe Bassons. På bloggen skriver han blant annet:

For etter at Festina-skandalen hadde filleristet sykkelsporten som et jordskjelv i 1998, var 1999 året da sporten skulle reise seg igjen. Bassons visste imidlertid det «alle» i feltet var klar over: Ting var fortsatt ikke bra.


I sin spalte i avisen Le Parisien skrev han åpent om sine egne tanker rundt dopingproblematikken. Og Lance likte slett ikke alt Bassons, som trolig selv var hundre prosent ren, rablet ned på papiret.

På vei opp det legendariske fjellet Alpe d’Huez i Alpene, skal Armstrong ha syklet opp på siden av Bassons – ifølge Bassons selv. US Postal-kongen ga klart uttrykk for at det var feil av franskmannen å skrive det han skrev. Bassons svarte at han tenkte på den kommende generasjonen med ryttere. Svaret fra Armstrong? «Hvorfor legger du ikke bare opp?».

På tv-kanalen TF1 sa Armstrong senere, ifølge boken L.A. Confidentiel: «Anklagene hans er ikke bra for sykkelsporten, for laget hans, for meg, for noen. Dersom han tror sykkelsporten fungerer sånn, tar han feil og burde reise hjem».

Men dette var bare starten. For plutselig var Bassons «persona non grata» i sykkelfeltet. Ingen ville prate med ham. Ingen ville dele prispengene sine med ham. Og til slutt fikk franskmannen nok. 17. juli pakket han kofferten og sa takk for seg midt under Tour de France. Da opplevde han attpåtil en rytter som ikke ville ta ham i hånda idet han dro.

Lance Armstrong, ja. Som uendelige mange ganger har blitt anklaget, men aldri har bitt tatt. Sitatet viser jo at Lance er nærmest som en mafiasjef å regne i sykkelfeltet. En annen hendelse understreket dette: Et av de siste årene Lance vant TDF, i 2004, gjorde Lance noe veldig uvanlig. Han gikk i brudd iført den gule ledertrøya på en av de siste etappene. Når den gule trøya går i brudd, er bruddet 100% sikker på å bli kjørt inn. Så hvorfor gjorde han det? Fordi en av de andre i bruddet var italieneren Filippo Simeoni, og han ville frata Simeoni muligheten til å vinne etappen. Simeoni, hadde selv blitt tatt i doping noen år tidligere etter samarbeid med den italienseke legen Ferrari. Lance hade også samarbeidet med denne legen, og i et vitneavhør hadde Simeoni fortalt at han hadde fått preparatene av Ferrari. Dette tok ikke texaneren nådig opp, og kalte Simeoni en løgner. etter etappen kalte han Simenoni en fiende av sykkelfeltet. Altså ikke en fiende av ham selv, men av hele feltet. Senere ble Simenini stort sett ignorert som rytter, han fikk ikke engang delta i Giro d'Italia selv om han var regjerende italiensk mester.

Nå er det anklagene fra sin tidligere lagkamerat Floyd Landis Armstrong må forsvare seg mot. Landis hevder at det var Lance som lærte ham å dope seg. Fortsatt har Lance aldri blitt tatt for noe ulovlig. Det har aldri blitt lagt fram fellende bevis mot ham. Men det første steget mot å knekke mafiaen, er å ta gudfaren. La oss håpe de klarer det».

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere