Hallgeir Reiten

215

Euro-krisen: Intern splittelse?

Publisert: 20. mai 2010

Euro-krisen ruller videre og i går endte Oslo børs kraftig ned etter at Tyskland overraskende innførte forbud mot short-salg i enkelte finansrelaterte aksjer. Tyskland ble i går kritisert for sin handlemåte av blant andre Frankrike, som kalte beslutningen om short-forbud for ”en unilateral handling”, det vil si en ensidig beslutning fra Tysklands side.

De siste dagene har det kommet flere signaler om uenigheter vedrørende den økonomiske politikken mellom sentrale EU-land som Frankrike og Tyskland.Det er ikke godt nytt med tanke på gjeldskrisen i Europa, som nå nærmest lever sitt eget liv og utvikler seg videre fra dag til dag i en negativ spiral som påvirker hele det globale markedet.

Hva går så uenigheten mellom EU-landene på? Reuters skriver i en insight-artikkel at Tyskland raskt ønsker kraftige tiltak på plass som forsterker den statlige reguleringen av finansmarkedene og dermed spekulantenes muligheter til å påvirke nasjonaløkonomiene negativt. Frankrike på den andre siden mener løsningen er større økonomisk integrasjon og mer samordnet politikk. Frankrike og Tyskland har ganske så forskjellige tradisjoner og tankesett i den økonomiske politikken. Tysklands økonomiske vekst har tradisjonelt vært basert på handelsoverskudd. I mange av de andre landene i Euro-sonen, deriblant Frankrike, er veksten drevet av at man konsekvent bruker mer penger enn man har, lever over evne og bygger opp enorme budsjett-underskudd. Konsekvensene av denne offentlige ”luksus-fellen” er gjeldskrisen vi ser åpenbare seg nå.

Frankrike mener også at Tyskland burde hjelpe de andre EU-landene mer, gjerne gjennom å kutte skatter og avgifter slik at importen til Tyskland blir større. I bunn av dette ligger også en klagesang om at Tyskland tenker mest på seg selv, og beskytter sitt eget næringsliv på bekostning av de andre EU-landene. Tyskland mener på den andre siden at de andre EU-landene er for slappe på utgiftssiden, og at de heller bør kopiere Tysklands økonomiske politikk og sette tæring etter næring. Frankrike og Tyskland er også svært uenige når det kommer til spørsmålet om hvor høy inflasjonen bør være.

Frankrike trodde de hadde vunnet første runde om veien videre for den økonomiske politikken i Euro-sonen med krisepakken som ble vedtatt forrige uke. Frankrike trodde veien nå var banet for større økonomisk integrasjon i EU. Tysk presse reagerte svært negativt i etterkant av vedtaket om krisepakken. Berliner Zeitung hadde blant annet et oppslag der de titulerte Sarkozy som ”den nye kongen av Europa”. I ettertid har det kommet fram at det også på møtet der krisepakken ble vedtatt var store uenigheter mellom Tyskland og Frankrike. Det fortelles at Frankrikes president Sarkozy ropte og skrek i sinne under møtet, og at han måtte true med å trekke Frankrike ut av hele Euro-samarbeidet for å få tilslutning fra Tyskland for krisetiltakene.

Tysklands beslutning om å innføre forbud mot shorting på enkelte aksjer, en beslutning som etter sigende ble tatt uten å informere sentrale EU-partnere, ble derfor tolket som et negativt signal fra Tyskland, siden forventningen nå var større samordning av den økonomiske politikken. Franske tjenestemenn som Jean-Pierre Jouyet i AMF, uttalte i går i følge Reuters at Tyskland tok denne avgjørelsen ”kun med tanke på de økonomiske og politiske forholdene i Tyskland”. Jouyet er regnet for å stå nær Frankrikes president Sarkozy. Han sa også rett ut at han mente avgjørelsen kunne bidra til å skade Euroen ytterligere.

Landene i Euro-sonen er nå under et enormt press i møte med den økonomiske krisen. Tyskland har den sterkeste økonomien i Euro-sonen og de andre landene er derfor totalt avhengige av Tyskland for å løse sin egen akutte gjeldskrise. Tyskland kan derfor i høy grad diktere betingelsene, noe de også til fulle har brukt muligheten til. Spørsmålet er om PIIGS-landene vil klare å gjennomføre kravene som er stilt, og om utgiftskuttene vil kvele den økonomiske veksten.

I morgen skal finanspolitikerne i EU etter planen igjen møtes for å diskutere Euro-krisen og krisetiltak. Spørsmålet er om vi får se et EU som står samlet i morgen eller om det nå i realiteten er brann i rosenes leir. Den siste uken har det kommet tydelige signaler om at idyllen slår alvorlige sprekker. På forrige møte tidligere denne uken, kom man ikke fram til enighet. Dersom de interne uenighetene forsterker seg ytterligere, står ikke lenger Europa på kanten av stupet. Da henger Europa over avgrunnen etter hendene.

Kommentar #1

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Setter Merkel Tyskland foran Europa?

Publisert over 11 år siden
Kommentar #2

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Slutten for velferdsstaten slik vi kjenner den?

Publisert over 11 år siden

Den som spør er Marius Gustavson, prosjektleder i Civita. Han jobber for tiden i Washington DC for tankesmien Reason Foundation, samtidig som han skriver bok om finanskrisen og den amerikanske pengepolitikken.

Les hans kronikk på E24 her:

http://e24.no/kommentar/spaltister/gustavson/article3658853.ece

Kommentar #3

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Oslo børs raser

Publisert over 11 år siden

I løpet av en time etter lunsj i dag har Oslo børs rast 3 %, etter det som skrives faller børsen på rykter om at Short-forbudet i Tyskland vil spre seg til hele Euro-sonen.

Kommentar #4

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Merkel med 9-punkts plan for å redde euroen

Publisert over 11 år siden
Kommentar #5

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Er Euroen i ferd med å bli "radioaktiv"?

Publisert over 11 år siden
Kommentar #6

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Tre av verdens største fond endrer sin risikoprofil

Publisert over 11 år siden
Kommentar #7

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Det som ikke sies...

Publisert over 11 år siden

Det er ikke først og fremst statsgjelden i Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia som vekker slik bekymring, men bankene i de rike landene i Europa. Det er derfor det var nødvendig å stille garantier for Hellas, hvis statsobligasjoner utgjør en stor del av disse bankers investeringer. Skulle Hellas ikke klart å innfri sine obligasjoner som forfalt den 19. mai, ville flere av disse bankene ha risikert å gå overende.

Og den 19. mai tikket noen milliarder euro inn på bankkontoen til regjeringen i Aten. Men Hellas har lånt disse pengene - ikke fått dem. Og dermed er situasjonen i Hellas den samme, det er bare psykologien i finansmarkedet som er skrudd opp et hakk.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere