Verdidebatt

Gnostikerne

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En av de mer kjente Jesusbevegelsene i oldtiden er Gnostikerne. De bestod av en rekke forskjellige sekter som hadde en ting felles. De hevdet at man måtte ha «gnosis» (Gresk for kunnskap) for å bli frelst. Vi vet at Gnostikerne var utbredd rundt mestparten av middelhavsområdet, særlig i de større byene i Egypt, Syria, Lilleasia og Gallia i det andre og tredje århundre.

Gnostikerne var svært ulike og trodde radikalt forskjellige ting. Noen var enig med Markion at Jesus var ånd og ikke menneske. Jesus representerte en helt annen gud enn den som hadde skapt verden. Andre derimot hevdet at Jesus besto av to forskellige vesener, den menneskelige Jesus og den åndelige Kristus. Disse gnostikerne var enige med adopsjonistene (som jeg skal skrive om i neste tråd) at Jesus var det mest rettferdige mennesket i verden og at noe spesielt hadde skjedd da han ble døpt.De hevdet at under dåpen steg den hellige Kristus ned i mennesket Jesus og ga han evnene til å helberede, og spesielt til å undervise. Rett før Jesus døde på korset steg Kristus opp fra mennesket Jesus og for til himmelen. Dette var grunnen til at Jesus ropte i smerte fra korset. « Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg» (Markus 15:34)

Hvem var denne guddommelige Kristus? For mange Gnostikere var han en av mange himmelske vesener som representerte den himmelske virkelighet. Dette var helt ulikt de jødekristne (adopsjonistene) som hevdet at det var en gud, og Markionittene som hevdet at det var to. Gnostikerne aksepterte eksistensen av mange guder. I noen av de Gnostiske trossystemene var det 30 ulike guder, i andre opptil 365. Uansett, den sanne gud var ikke GT,s gud. Ulikt Markionittene trodde de ikke at GT,s gud kun var hevngjerrig og rettferdig. En gud med høy standard (loven) og liten tålmodighet med de som ikke overholdt den.

For mange av Gnostikerne var skaperguden i GT ond og verden han hadde skapt likeså.

Gnostikerne følte seg fremmed fra denne materielle verden og de visste at de ikke tilhørte denne virkeligheten. De var åndelige vesener fra den himmelske virkelighet som hadde blitt fanget i den materielle virkelighet av den onde Gud og hans medhjelpere.

En Gud fra den himmelske virkelighet hadde tatt bolig i mennesket Jesus og forlatt han rett før hans død for at han kunne dele kunnskap (gnosis) med de fengslede sjeler slik at de kunne unslippe den materielle verden.

Dette var en hemmelig kunnskap som ikke innbefattet alle mennesker, selv ikke alle kristne. Den var ment for de få utvalgte, Gnostikerne. De benektet ikke at Jesus hadde undervist mange andre mennesker, men at han reserverte de hemmelige kunnskapene (gnosis) som ledet til frelse kun for de utvalgte som kunne leve opp til dem.

Gnostikerne formidlet sitt budskap muntlig og hevdet at ved en nøye og varsom lesning av apostlenes skrifter ville finne et skjult budskap under overflaten. For Gnostikerne var det ikke den bokstavelige mening som gjaldt. Sannheten for å oppnå frelse lå i det skjulte budskapet, et budskap som kun var tilgjengelig for de Gnostiske fortolkerne

Siden de ikke var bundet til den materielle verden var de heller ikke så opptatt av å samle tekster som var autorative. Flere Gnostikere satte stor pris på Johannesevangeliet samt en rekke andre evangelier som Thomasevangeliet, Mariaevengeliet, Filips evangelium, Judasevangeliet og Sannhetens evangelium. Disse ble funnet i Nag Hammadi i 1948. Hvert evangelium var ment til å åpenbare de skjulte sannhetene som Jesus og apostlene formidlet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt