Liv Riiser

12

Gudstjenesten: Telys og teologi

Publisert: 27. mai 2009

«Det er jo bare surr!» Ordene falt fra en pensjonert prest og kirkeleder under en vanlig norsk høymesse et sted i Norge.

 Nå var det ikke bare surr under den aktuelle gudstjenesten. Tvert imot var det en gjennomarbeidet gudstjeneste full av god vilje og ekte omsorg for de tilstedeværende. Likevel skjønte jeg hvorfor han sukket, den gamle hedersmann. For her som så ofte var så mye som skulle være med! Temaer og kampsaker som slåss om plassen i gudstjenestene våre, et innslag der og et tillegg der - så de til slutt ikke blir til å kjenne igjen, ikke engang for oss som lommekjent i kirkens liturgi.

Hjertesukket kommer ikke bare fra gamlinger. I siste nummer av Kirke og Kultur, snakker forfatteren Bjørn Sortland om sin frustrasjon i forhold til liturgi og forkynnelse i Den norske kirke. Selv er han oppvokst i pinsebevegelsen, men presenterer seg som en som «alltid har grubla og gnura på dei store greiene» uavhengig av geografi og oppvekstmiljø. Forholdet til Den norske kirke karakteriserer han som «varmt, men anstrengt». «Eg er ein eks-pinsevenn med stor sans for liturgi. (…) Eg likar det faste, gjennomtenkte, gamle, levde, bestandige, usentimentale».

Nå opplever han imidlertid at både liturgien og forkynnelsen er i ferd med å tynnes ut til fordel for et mangfolds-ideal uten egentlig innhold. «Kristus forsvinn for meg i mjuke minutt, prosjekt og reformar, og det er ikkje ende på kva telys som skal tennast», sier han. Han er bekymret for signalene om endringer i gudstjenestereformen som er under arbeid. «Rytmen, musikaliteten om ein vil, i dei faste orda, kronologien og oppbyggjinga; syndsvedkjenning, skriflesing, trusvedkjenning, nattverd, alt dette er å pusta», minner han om, og etterlyser en forkynnelse som snakker om «kva som er greia»: «Eg får ikkje tak i kva dom er. Skal livet mitt dømmast ein gong? Heller ikkje frelsesomgrepet blir det sagt mykje om. Skal eg i det heile bli frelst? Frå kva? Til kva? Kvifor? Eg kan ikkje hugsa sist eg høyrte nokon som sa noko substansielt om det.»

«Eg synest at Den norske kirke i mindre og mindre grad tar utgangspunkt i at eg er eit vakse menneske som også toler det uforståelege, trøblete, skremmande og vanskelege som er i Bibelen», fortsetter han - «… ting som har vore grunnsanningane i hundreår.» «I staden for fornærmar prestar intelligensen min gjennom å snakka om mangfald, rausheit og openheit til eg blir nummen.»

Bjørn Sortland stiller seg for hugg når han snakker så ubeskyttet som han gjør, og vet det godt. «...faktisk er det eit visst ubehag å snakke om det her. Ein har nifst lite å gå på før ein blir stempla som mørkemann og whatnot». Nå er det imidlertid vanskelig å sette mørkemannsstempelet på ham, siden han er en av våre mest leste og prisbelønte ungdomsbokforfattere. Med sine 40 år er han heller ikke gamlis å regne. Men det skal han vite, at vi er mange som leser uttalelsene hans med ja og amen på tunga, selv om han slår hardt og kanskje rammer bredere enn det er dekning for.

Men la for all del ikke det hindre en rolig ettertanke i norske menigheter. Og kanskje kan uttalelsene hans gi økt frimodighet til prester som ønsker å rendyrke den liturgiske tradisjonen, men tynges av forventninger om temagudstjenester og «mjuke minutt»?

Kirkerommet trues av privatisering og profanisering, skriver arkitekt Einar Dahle i forordet til bind 6 i bokserien Kirker i Norge. Ut fra sitt faglige ståsted deler han Bjørn Sortlands anliggende, og advarer mot å ta ting inn i kirkene som ikke står i sammenheng med kirkerommets og liturgiens innhold. Hør, hør, alle som forvalter vår gudstjenestlige arv.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Jesus lever!

Publisert nesten 12 år siden

Ofte kan gudstroen bli en religion i stedet for en relasjon til Jesus, og kristendommen kan bli en ytre form som for det meste består av liturgier og religiøse sermonier. Lykke til med å gjøre et tidløst budskap tilgjengelig på en tidsaktuell måte.

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere