Det nærmer seg nasjonaldagen og derav kikket jeg litt på grunnlovens dannelse som endte med at den ble undertegnet den 17. mai for snart 200 år siden. Det viser seg at disse menn (ja det var tydelig vis bare menn som gjaldt) den 25. februar måtte sverge kirkeeden før de kunne ta fatt på arbeidet med utformingen av grunnloven.
Etter søk på nett fant jeg dette på kirken.no
Professor Georg Sverdrup overtalte prins Christian Frederik til ikke å erklære seg som eneveldig
konge, men heller la folket i Norge velge han til konge. Han hevdet opplysningsfilosofenes tanke om folkesuverenitet – det er folket som har suverenitet over landet sitt, og derfor er det folket som kan gi makta til en leder.
Stormannsmøtet ble enige om å innkalle en nasjonalforsamling av folkevalgte representanter som skulle lage grunnlov og velge konge. Det som da egentlig skjedde var at eneveldet falt!
Kirkeed og valg
Prins Christian Frederik sendte bud om at folket skulle samles i kirkene for å avlegge ed og holde valg.
Presten sa til menigheten: "Sverger dere å hevde norsk selvstendighet og våge liv og blod for det elskede fedreland?"
Menigheten svarte:" Jeg sverger, så sant hjelpe meg Gud og hans hellige ord".
Deretter ble det valgt menn som skulle velge representanter til en riksforsamling.
Det er jo en litt underlig ed med tanke på navnet. Dog avholdes eden i kirken og gud blir nevnt i svaret fra de som sverger eden. Men som man ser er ikke gud nevt med et ord i selve eden. Hvorfor kaller man egentlig dette for kirkeeden?