Verdidebatt

Vidunderlige nye verden

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er av den generasjonen som ble kulturelt integrert i vårt samfunn blant annet ved diskusjon om verdier det var nødvendig å verne om for å unngå at vårt samfunn ender opp i despoti og barbari. En av bøkene som ble diskutert da jeg tok min allmennutdanning var Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley. Denne fremtidsvisjonen er godt kjent blant dem som sitter ved makten idag antagelig med noen unntak. En annen slik fremtidsvisjon i romanform er Orwells 1984 som også synes å være godt kjent. Dette kan vi se av uttrykk som "storebror ser deg"gjengitt i pressen, uten at dette trenger noen nærmere forklaring. Overvåkingssamfunnet har sine svært negative effekter og er en kilde til bekymring dersom vårt styresett skulle utvikle seg i diktatorisk retning. Men Huxley advarte altså sterkt mot de tendenser vi nå kan ane konturene av i forslagene til ny bioteknologilov og ny ekteskapslov. Hans beskrivelse av reproduksjonen av mennesker i en slik ny og vidunderlig verden kan det være på sin plass å minne om, der menneskebarn blir produsert teknologisk i reagensrør, og klassifisert som A, B og C mennesker alt etter hvilken rolle de skulle ha i samfunnet. Romanen til Huxley kalles for en ironisk utopia, og ironien ligger i at å fjerne alt det som mennesker henter sin lykke fra som for eksempel familie, religion og kulturelt mangfold, kanskje ikke er en vidunderlig verden.Våre dagers debatt omkring ekteskapsloven får meg til å undres i hvilken retning vårt samfunn er på vei.

Vi har i dag en abortlov som betyr at et lite menneskebarn ikke har personstatus før tolvte svangerskapsuke. Ei blivende mor har rett til svangerskapsavbrudd dersom det gjøres innen denne tidsgrensen. Nå er jeg av den mening at dersom noen skal ha det avgjørende valget om abort eller ei, så er det moren til det blivende barnet. Det er henne som så og si holder barnets liv i sin hånd. Men det er tankevekkende at det i vårt materielt sett overflodssamfunn skal være nødvendig med så mange aborter.Jeg tror (vet ikke) at noe av forklaringen er at et foster ikke har såkalt personstatus fra første stund. Da tilsløres også det faktum at abort innebærer å drepe. Det eneste moralsk forsvarlige ved å drepe et annet menneske er når det gjøres i selvforsvar. Da blir økonomiske argumenter ikke helt holdbare. Jeg er derfor noe frustrert på vegne av så mange av mine medsøstre som velger abort som løsning, selv om ikke barnet var planlagt eller at tidspunktet for å få det er upassende.

Og nå kommer Fremskrittspartiet (hvilket navn) med forslag om at det skal bli tillatt med aktiv dødshjelp. Igjen en vakker omskriving av at helsevesenets aktører skal få seg tillagt nok en oppgave som innebærer å drepe . Når Fremskrittspartiet snakker varmt om menneskers rettighet til å få bestemme over sine liv på denne måten, tilslører de også det faktum at for å få denne rettigheten oppfylt, må noen ha en tilsvarende plikt til å drepe. Og det har faktisk helsepersonell hatt lenge nå, så jeg er ikke enig når det fra legehold hevdes at dette forslaget representerer et paradigmeskifte. Men riv ruskende galt syns jeg likevel det er. Jeg har arbeidet i helsevesenet i tredve år og sittet ved mange dødsleier. Jeg har aldri oppfattet at en eneste kritisk syk ønsker seg aktiv dødshjelp. Men god pleie, inkludert smertelindring er det de ønsker seg, og mulighetene for å gi dem det er større enn noensinne i vårt samfunn.

Alle disse tilslørende omskrivningene får meg til å tenke på kritikken av Nina Karin Monsen. Uhyrligheter innpakket i nøytrale, ja dannede uttrykk passerer greit som akseptabel argumentasjon, mens tydelig tale blir betegnet som "kloakk" slik det har blitt et par ganger i hennes tilfelle. Verden vil sannelig bedras.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt