Tvilsom homokamp

Espen Utaker skriver at regjeringen nå ber barnehagene ta i bruk eventyrbøker som gjenspeiler samfunnets seksuelle mangfold. Barna skal kunne få høre om prinsen som ble sammen med prinsen. Små barn er lettpåvirkelige og seksualitet ikke er statisk, men glidende. Når da omfattende studier i Amerika og Europa viser at bare 2 prosent av befolkningen er homofile eller bifile, blir det veldig rart om man skal lære barn om dette her. Jeg ser ikke poenget.

De samme folkene som stod bak disse bøkene ("Reform") ønsker også at jenter i en lek skal kle seg ut som gutter og leke far, og gutter skal kle seg i dameklær og leke mor - for å finne ut av sin kjønnsidentitet. Stemmer, jeg leste det i Vårt Land i dag. Det er en underlig oppgave å gi til et lettpåvirkelig lite barn. Når man kommer i puberteten vil man uansett oppleve slike dragninger eller følelser - DA kan man finne ut om man er annerledes på dette området her..Og det skal være sagt at dragning til samme kjønn kan oppleves i puberteten uten at man dermed er bi eller homo. Det er en veldig usikker alder, og man prøver å finne ut av seg selv.

Jeg har fått en veldig respekt for homofile, etter å selv ha blitt kjent med en homofil. Jeg hadde nok det jeg vil kalle et mer firkantet syn før. Jeg har snudd når det gjelder kjønnsnøytral ekteskapslov. Jeg gikk fra å være bastant motstander til å være for. Men her går grensen min. Det er absolutt ingenting galt med et heteronormativt samfunn, slik samfunnet faktisk er. Det er et utrolig viktig poeng er at vi skal respektere de som skiller seg ut. Men hvorfor det skal være et mål at minoriteten skal bli større, begriper jeg ikke.

Les også Asle Dingstads treffende kommentar om emnet her.