Kontakt med døde

TVNorge har gående et program hver søndag kveld. En hyggelig dame hjelper folk til å komme i kontakt med familiemedlemmer som har gått bort. En kvinne som heter Anne Marie, forteller at programlederen er til stor hjelp for å formidle spørsmål og svar. Som regel er de som benytter seg av dette, meget fornøyd, høres det ut til. Men, spør Anne Marie, hvor galt er dette? Eller la meg spørre på en annen måte: Er det synd å benytte seg av denne damen? Er de mulig at en selv blir påvirket i en eller annen retning ved å se disse programmer på tv?

Det kan være interessant å høre hva dere mener, dere som er aktive på Verdidebatt.no. Selv vil jeg svare på denne måten:

I Bibelen advarer Gud mot at vi prøver å ta kontakt med de døde eller i det hele tatt ånder, slik som engler, familiemedlemmer, venner osv. Det er ikke mulig å få kontakt med våre kjære som har gått bort, og det er forbundet med fare for vårt åndelige liv om vi prøver på det.

Spørsmålet er aktuelt fordi det har vokst frem en hel underholdningsbølge rundt dette. Flere internasjonale tv-serier går foran. En kilde jeg har sjekket, mener at programlederne ofte er klar over at de har kontakt med onde ånder, men de fortsetter likevel med innslagene. I dag er skoleopplæring om religion redusert til et minimum, folk har lite kunnskap, og mange aner ikke hvor farlig det er å leke med det demoniske.

Noen har en følelse av at de på en eller annen måte får del i spesiell opplysning, eller at de vinner adgang til hemmelig kunnskap om fremtiden, åndeverdenen eller helbredende krefter. Dette kan skape en slags avhengighet som hindrer at en søker til Jesus og vår himmelske Far.

Noen lar seg lett fange inn i dette fordi de dypt savner en avdød, og noen tror virkelig at de kan kommunisere med vedkommende. Men det er grunn til å tro at de onde åndene later som de er avdøde slektninger. «Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel!» (2. Kor 11,14)

Jeg ser ikke bort fra at Gud åpenbarer seg på spesielle måter i enkelte situasjoner for å kalle noen til å søke ham. Enkelte har opplevd drømmer eller hørt kjente stemmer. Skal vi ta slikt til oss, må det handle om impulser som driver oss til Herren. Hvis ikke de gjør det, skal vi vise en sunn skepsis. Én ting at Herren tar seg frihet til å tale til oss på mange måter. Men ingen steder oppfordrer han oss til å søke kunnskap på uvanlige veier.

Det er mange muligheter for å synse og føle omkring dette. Men Bibelen er konsekvent i å avvise at en prøver å oppnå religiøs kunnskap og innsikt utenom Guds egen åpenbaring. Allerede i den gamle hellighetsloven står det: «Dere skal ikke vende dere til dødningemanere og ikke gå til spåmenn, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.» (3. Mos 19,31)

Dette ble understreket også senere i historien. Profeten Jesaja uttalte: «Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! – da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem.» (Jes 8,19–20)

Gud er ikke den skjulte mystikkens Gud, han er en Gud for sannheten og det som er åpenbart. Jo visst er det mye vi ikke vet og som ikke er åpenbart for oss. Men alt vi trenger å vite for å leve et godt og sunt liv, har han opplyst om. «Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.» (5. Mos 29,29)

De som vil leve som Kristi etterfølgere, bør merke seg at det skal bli mye åndelig forvirring i den siste tiden før Herren kommer igjen. Paulus skrev: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» Da gjelder det å være «edru i alle ting». (2. Tim 4,3–5) I Bibelen finner vi den åndelige veiledningen vi trenger å få.