John Doe

81

Egoistisk flukt fra virkeligheten?

Publisert: 24. apr 2010

Folk flest leser skjønnlitteratur. Men ikke like mange leser trykte, sakprosaiske tekster som biografier, såkalte “faktabøker” og samfunnsanalytiske/-kritiske bøker. Jofrid Karner Smidt, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo, sier at bildet er slik: “Både kvinner og menn leser mer skjønnlitteratur enn faglitteratur.” Kan dette skyldes at informasjonstilgangen gjennom Internett og sosiale medier er større enn noen gang? Wikipedia er nå så omfattende som sakprosa-kilde at mange studier godtar Wikipedia som kilde i fordypningsoppgaver og caser. Men det er vel forskjell på kunnskap man tilegne seg som student, og kunnskap man bør tilegne seg som medlem av vårt samfunn.

I følge Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har sakprosaen vært på offensiven de siste årene, men bokhandlernes bestselgerliste for 2009 viser noe annet – fagbladet Bok & Samfunn forteller at man må helt ned på 27.-plass på listen for å finne en sakprosa-bok; “Skynd deg å elske” av Laila Lanes.

Har ikke mennesker i dag behov for å forstå sin egen samtid? Ønsker ikke mennesker i Norge å bli konfrontert med virkeligheten? Er den mentale kapasiteten til folk flest redusert til å leve seg inn i en fantasiverden, fremfor å tolke sin egen fortid eller samtid? Er skjønnlitteraturen et verktøy for egoistisk flukt fra virkeligheten? Eller overtar Internett mer og mer som kilde for sakprosa på bekostning av trykte medier? Disse spørsmålene skulle jeg gjerne sett brukt som utgangspunkt for et forskningsprosjekt.

For meg er litteratur viktigere for historien og fremtiden enn det å tilfredsstille fantasien og rømme fra virkeligheten. Tenk hvis menneskene ikke hadde brukt trykt sakprosa-litteratur for å ta vare på historien. Hvordan hadde verden sett ut da? Hvilke verdier og normer hadde preget samfunnet? Min påstand er at flukt fra virkeligheten ikke er sunt i lengden. Livet og virkeligheten er noe vi må leve med – det er viktig å forstå sin samtid i lys av egne og andres erfaringer og opplevelser, og det er viktig å forstå samtiden med utgangspunkt i historien. Sakprosa hjelper oss til å forstå. Skjønnlitteratur kan i verste fall forvirre oss.

Man kan ikke si at det er “feil” å lese skjønnlitteratur – aldeles ikke. Men jeg våger å konkludere med at det er en ansvarsfraskrivelse å overse sakprosa totalt. Ja, noen trenger kanskje å flykte fra virkeligheten av og til. Men vi trenger også kunnskap om vår samtid for å forstå samfunnet vi lever i. Vi trenger sosiologisk kunnskap for å kunne møte livets motbakker og forholde oss til medmennesker. Sakprosa gjør oss til samfunnsbevisste og ansvarlige borgere, og hjelper oss til å forstå oss selv i lys av det samfunnet vi lever i. Sakprosa er en sosiologisk utdannelse.

Dette er ikke bombastiske meninger for å påstå at “slik er det”, men påstander som bør være et utgangspunkt for debatt.

Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Historie eller livet

Publisert over 11 år siden

Det slo meg, jeg leser da en del saksporsa men det er stort sett historisk altså det som var skrevet om samtiden en gang i fortid. Jeg leser nok ikke mye saksprosa om dagen i dag, dagen i dag lever jeg selv. Saksprosaen av i dag lyser mot meg i avisene hver dag, i samtalene med andre mennesker og så videre. Dog har jeg lest noen bøker av Neil Postman, men han er jo død og bøkene hans er noen tiår gamle. Er det da ungt nok for å tilfredsstille betegnelsen samtidssaksprosa tro?

Skjønnlitteratur er underholdning for meg ikke virkelighetsflukt. Jeg har ikke behvov for å flykte fra virkeligheten men det betyr heller ikke at jeg ønsker å tilbringe alle døgnets timer i analyse av mitt liv i lys av samtiden.

Kan det da hende at samstidssaksprosaen er mer interessat for fremtidens mennesker når det har blitt litt avstand til hendelsene, når de blir historiebøker :-)

Kommentar #2

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Hva er sakprosa

Publisert over 11 år siden

Sakprosa, mener du da bøker som "Gift med Gro" og "Fortsatt gift med Gro" og de utall av andre bøker som handler om kjendiser? Så vidt jeg har forstått selger disse som hakka møkk. Personlig tviler jeg sterkt på at man blir så klok av å lese dem.

Jeg leser relativt mye sakprosa (ikke om kjendiser), men jeg har mer og mer forstått at noe av det viktigste jeg leste i min barndom og ungdom ikke var alle de hyllemeterene med faglitteratur som jeg pløyde meg gjennom, men enkle "billige" skjønnliterære eventyr. De formidlet en idealistisk holdning til moral og mening som jeg frykter er på vei ut i vårt samfunn til fordel for kikker- og konsumentsamfunnet som alle disse "fakta"-bøkene gjerne bygger opp til. Man kan bli et bedre menneske av å lese den riktige skjønnlitteraturen.

Kommentar #3

Øyvind R

10 innlegg  114 kommentarer

Metaforer

Publisert over 11 år siden

Jeg er helt enig. Jeg vi bare legge til at skjønnlitteratur (og all kunst) kan beskrive samtiden vår på en annen måte enn sakprosaen. Eksplisitt språk har sine begrensninger når det kommer til beskrivelse. Det er ikke alle idéer som like lett kan bindes i saklige forklaringer. Jo mer metaforisk man blir, jo mer har man mulighet til å uttrykke. Men samtidig øker muligheten for feiltolkning, om leseren ikke passer på.

Dessverre finnes det ingen dypere hensikt med mye av skjønnlitteraturen som skrives nå for tiden. Av hederlige unntak har du for eksempel John Grisham, som skriver bøker som er utrolig underholdende samtidig som de gir skarp kritikk av forskjellige fenomener i samfunnet.

Mye av Bibelen er også skrevet på skjønnlitterær form, og sier derfor mye mer enn de fleste kristne sakprosabøker. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Jesus brukte liknelser for å beskrive viktige idéer.

Det hadde vært veldig bra om det ble skrevet flere bøker hvor forfatterene brukte all sin samlede tankekraft og kreativt talent til å skrive dypere skjønnlitterære bøker, som samtidig var underholdende og lettleste.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere