Verdidebatt

Min mor kan gå på vannet

Av Mette Solveig Müller
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det jeg her vil skrive om, handler om lidelsens mysterium.

Til min store glede, har dagens papiravis (Vårt Land), en spennende utlegging av dette i omtale av Notto Thelles nye bok: "Korsets gåte". – (Vil anbefale å lese artikkelen  i sin helhet i avisa, og den kan kjøpes på www.buyandread.com )

Notto Thelle gjorde et dypt inntrykk på meg med sin bok: "Hvem kan stoppe vinden" , (rundt 1991?), med sin tilnærming til buddistisk forståelse.

Den nye boka "Korsets gåte", beskrives som et stillferdig nei, til dem som reduserer Jesu liv til én fortelling, én hendelse, én forklaring: - At Jesu kom for å dø på et kors, at han er sonofferet som tok bort Guds vrede, og at alt det andre ikke er så viktig".

Artikkelen formidler at Thelle faktisk kan finne støtte for sine standpunkt i Johannesevangeliet, Joh 16,9: «Synden er at de ikke tror på meg"

I mine ord og forståelse ligger dette i at det onde ligger i vår avstand til Gud – vår avstand til den sanne forståelsen av hvem vi selv er (Guds tjenere) og den sanne forståelsen av Jesu liv og død!
Tar jeg med en forståelse fra koranen her, så heter det i den, ”at Gud er nærmere mennesket enn dets egen halspulsåre”.. (Da vil jeg tro at noen må revidere sin forestilling om Gud og hvor vi kan få kontakt med Han?)
Kanskje  islam og kristendommen kan begynne å nærme seg hverandre med en ny forståelse?
Thelle er naturligvis klar over at  Johannesevangeliet taler om ”Guds lam som bærer verdens synd” (Joh 1.29), skriver artikkelen videre, ”Men han skriver at ”Guds lam” her ikke skal forståes som ”sonofferet som bæres bort” eller ”tar bort synden”, - men tjeneren som bærer konsekvensen av verdens synd, nemlig dens avvisning, vantro, motstand  (….)

Artikkelen skriver det slik: " Problemet er bare at Johannesevangeliet sier mer om synden enn bare dette. Man kan si det slik: Avvisningen av Jesus er et symptom på et større og mer grunnleggende problem, -  nemlig at verden, det vil si menneskeheten som helhet, «ligger i det onde» (1 Joh 5,19)."

Dette vil jo gi en helt annen og dypere forståelse, mener jeg.  - At lidelsene ikke tok slutt med Jesu lidelse på korset, en gang for alle, burde vel de fleste ha tatt til seg i dag?  - Vi overveldes iblant, av noen historier om hvordan noen kristne enkeltpersoner,  klarer å tilgi den som forårsaket deres smerte og lidelse. De har nok forstått mer.  
Jeg håper leseren leser ut av dette hvilket ansvar som faktisk ligger på hver og en av oss? – Det jeg ser for meg, er hvordan vi selv må bære våre egne lidelser, som vi føler urettvist er kastet på oss?. Vi må rett og slett stoppe å hevne all urett vi opplever. – Dette er ”det Sanne martyrium” som Jesu lidelseshistorie egentlig handler om, slik jeg ser det nå. – At vi, -"Hans tjenere på jord," klarer å transformere de onde kreftene i våre egne liv! - Der "offeret" selv er totalt uten egen skyld.
Min forrige tråd var om min mor. Jeg mener hun ble utsatt for en meget skadelig handling, som vel tok livsgleden fra henne, selv om hun tilsynelatende hadde det bedre enn de fleste. – Hun bar sin smerte hele livet uten å snakke om det. – Jeg har ikke hatt mange sterke drømmer. Men en gang på tidlig 90-tallet hadde jeg denne drømmen:
”Jeg så mor komme gående fra horisonten. Det hun gikk på var havet selv, slik det strakte seg ut i den uendelige horisonten. – Hun gikk rolig nærmere og nærmere til der jeg befant meg, på en benk på en slags åpen flåte med en le-vegg med tak over. Da hun kom frem til meg satte hun seg ned ved siden av meg, og spurte bare: ”Har du det bra Mette?” – ”Ja, mor”, svarte jeg. – Det var alt, da gikk hun tilbake der hun kom fra….” 
En debattant her, har lært meg noe om at havet symbolsk sett,  er et bilde på folket. – Når Jesus gikk på vannet, så handlet det nettopp om hvordan Hans lidelse  kunne være den rensende kraften for folket, menneskemassene? –  Han ba oss med dette å ta "våre egne kors opp", og bære dem med stolthet, - ikke som offer som søker hevn.
Jeg tror vi skal og må bli mer oppmerksom på alle dem som virkelig lider urett her i verden!. – De som er våre "martyrer", - uten egen skyld! Det er de som bidrar, med all sin kraft for tilgivelse,  - å gjøre denne verden til et bedre sted. - De som lider på grunn av den grådighet vi i vår del av verden har forsynt oss av "fellesgodene". Og de som lider pga at de blir forfulgt, bare fordi de prøver å formidle Sannhet.
Slik ble ”min vandring til korset”, og dets forståelse i dag.
mvh  Mette

Les mer om mer disse temaene:

livssyn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt