Regjeringen i eventyrland?

Ellers fornuftige mennesker kan hevde at kirken først ga kvinnen sjel på kirkemøtet i Nikea i år 325. For så å bemerke at samme kirkemøte vedtok Den hellige ånd, med knapt flertall. I tillegg til allment kjent stoff som at det var her Kirken fikk trumfet gjennom at Jesus var Guds Sønn og hvilke bøker som skulle med i Det nye testamentet. Drister noen seg til å si imot, er reaksjonen rask: Du vil bare godta fakta som passer med kirkens fasit. Nå må du begynne å lytte til moderne forskning.

For Giske er ikke den eneste sentrale politikeren i Norge som sprer slike myter. Mye knyttes til forestillingen om Den mørke middelalderen.  Forestillingene er så utbredte at det ikke er grunn til å mistenke at det var Giske som hadde visket Jens Stoltenberg noe i øret om kirken, middelalderen og kvinnens sjel, da han i Aftenposten i 2005, nevnte "mørke, middelalderske, autoritære og kvinnefiendtlige krefter som blant annet forsvarer såkalte æresvoldtekter av kvinner" og appellerte til nordmenn og innvandrere i Norge om å "gå sammen om å bekjempe de middelalderske kreftene". At middelalderen har gått fra å være betegnelse på en periode til å bli et skjellsord, er dessverre symptomatisk i dagens samfunn.

"Hvordan hadde det gått med kristendommen hvis den fortsatt lærte at jorden er flat? På grunn av kritisk tenkning måtte imidlertid kirken endre sitt verdensbilde og kristendommen overlevde som moralsk og religiøs kraft.

Dermed faller ingen av stolen når en god gammel kulturradikaler som Anders Heger bruker den i en omtale av ytringsfrihetens dilemma i kjølvannet av Litteraturfestivalen på Lillehammer, der holocaust-skeptiker David Irving opprinnelig var invitert. For å understreke hvor viktig ytringsfriheten er, nevner Heger i Dagsavisen våren 2009 å trekke fram noe av det han opplever som de viktigste fremskrittene og symbolsakene alle bør kjenne til, på veien fra fortidens mørke til dagens opplyste samfunn:

”Uten ytringsfrihet ville mennesket fremdeles trodd at jorden var flat og kvinnen var uten sjel”.

Myten om at man i middelalderen mente at jorden var flat, tilhører barnelærdommen, podet inn gjennom skoler og biblioteker. Og det undervises fortsatt om slike skoleeksempler på kirkens og middelalderens mørke.

Om slike myter også har påvirket norsk politikk er et åpent spørsmål. Men det er vanskelig å unngå mistanken.