Verdidebatt

Sjefer som bæres ut

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når sjefer i organisasjoner og i det offentlige må slutte, vet de i alle fall grunnen. I næringslivet kan en få sparken uten begrunnelse.

Det er som det skal være at noen sjefer får sparken eller at de selv finner ut at de vil trekke seg. Å være leder innebærer å ha en jobb hvor man lykkes og har tillit. En skal oppnå resultater, og både de som har ansatt en og de en jobber sammen med skal være fornøyd med innsatsen en gjør. Hvis man over tid ikke leverer som forutsatt, bør en slutte. Ingen ting er så demotiverende og skadelig for et arbeidsfellesskap som ledere som ikke fungerer godt nok.

Forrige uke ble preget av et skrekkens eksempel på en leder som svikter grovt på det moralske plan. Biskop Georg Müller fikk sparken fordi han hadde utnyttet en gutt seksuelt. Det var 20 år siden. Det hjalp ikke. Tilliten var brutt. Müller fungerte dessuten elendig som leder. Han var umulig å samarbeide, opptrådte egenrådig og hensynsløst. ”Tilfellet Muller” bør få Den katolske kirke til å skjerpe seg når de velger ut ledere.

Fyllekjøring. Tysklands fremste luthersk-evangeliske biskop, Margot Kässmann, trakk seg for to måneder siden som leder av landets evangeliske kirkeråd etter å ha blitt tatt med en promille på 1,5. Hun var dyktig og populær, men innså selv at det hun hadde gjort var brudd på den tillit en biskop baserer seg på. Hun vant respekt ved at hun umiddelbart avsatte seg selv.  

Torsdag trakk Erik Omland seg som direktør for sykehuset Asker og Bærum etter at det er blitt avslørt at de har gjort 1000 ulovlige endringer i pasientjournalene, 42 saker er meldt til Helsetilsynet og tre pasienter kan ha fått forkortet sin levetid som følge av triksing med journalene. Omland kan ikke gi en god forklaring på det som har skjedd. Ingen skyldige er utpekt. Da er det han som øverste leder som må ta har ansvaret. Om han subjektivt ikke føler skyld eller mener han har gjort en dårlig jobb som direktør, spiller ingen rolle. Det er det objektive ansvaret som teller.

NSB-sjefen. I forrige uke ble det også tatt til orde for at NSB-sjef Einar Enger burde gå av etter vinterens togkaos. Men det er vitterlig ikke Enger som har ansvar for at kjøreledninger faller ned, signalanlegg slutter å blinke, og skinner slår krøll på seg. Det er det Jernbaneverket som har ansvar for. Selv om de har mast år etter år om økte bevilgninger, har de fått nei. Her står vi overfor en kollektiv svikt. Det er politikerne i alle partier som har ansvar, men de smetter unna som glatte såpestykker. Ansvaret pulveriseres i en graut av unnfallenhet.

Uken før påske ble det rabalder da administrerende direktør for Marine Harvest, Åse Aulie Michelet ble tvunget til å gå av. De ansattes representanter i styret stemte imot å gi henne sparken. De var særdeles godt fornøyd med Michelet innsats de to årene hun har vært i jobben. Hun leverte et overskudd på 1, 6 milliarder i fjor. Men var det var ikke godt nok for den som har størst eiermakt i selskapet, John Fredriksen. Michelet fikk ingen begrunnelse for hvorfor hun måtte slutte. – I min stilling har man ikke krav på det, sa hun til mediene. Slik er det. Her er det makta som rår. Det hjelper ikke om man gjør en god jobb om eieren mener det er noen som kan gjøre jobben enda bedre. 5 millioner i fallskjerm og ut i kulden.

Feitere bunnlinje. Ikke mange dagene etter at Michelet var ute, kom meldingen om at Alf-Helge Aarskog fra konkurrenten Lerøy Seafood blir ny toppsjef. De hadde de nok siklet en god stund etter å få fatt på ham. Styret har ikke villet opplyse om når de tok kontakt med ham.

Det satt to kvinner i styret. De var med å sparke den kvinnen som Ukeavisen Ledelse etter en inngående vurdering har utpekt som den nest beste lederen for selskapene som er notert på Oslo Børs.

Det hjelper ikke å være en utmerket sjef i næringslivet hvis man har eiere som krever en enda feitere bunnlinje.

Det hjelper heller ikke å forsøke seile videre som leder dersom man bidrar til å smuldre opp den tilliten som alt lederskap må basere seg på.

Magne Lerø er teolog og redaktør i Ukeavisen Ledelse.

www.verdidebatt.no/magnel

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt