Verdidebatt

Stabukken Bernt Eidsvig

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Biskop Bernt Eidsvig går heller i fengsel enn å rette seg etter politikere og eksperters krav om at seksuelle overgrep uansett skal anmeldes. Denne kampen kommer han til å vinne, skriver redaktør Magne Lerø.

For tiden har vi inntrykk av at prester og biskoper som begår seksuelle overgrep er et kjempeproblem for Den katolske kirke. Når støvet har lagt seg, er det ikke sikkert det mediebildet som er tegnet samsvarer med virkeligheten. Biskop Bernt Eidsvig er imidlertid forberedt på at nye og mer belastende saker kan dukke opp. VG listet lørdag opp 12 saker som nå er kjent. En del av dem går tilbake til 50-tallet, noen til 60- tallet, og det er 20 år siden Georg Müller forgrep seg mot en korgutt.

Jarle Kallestad skriver i Vårt Land lørdag at det i perioden 2004–2008 ble anmeldt 15 000 seksualforbrytelser her i landet. Bare i 2008 ble det levert inn 669 anmeldelser for seksuelle overgrep mot barn under ni år. Utvides gruppen til 19 år, er tallet 2200.

20 år siden

Da Georg Müllers overgrep for 20 år siden ble offentlig kjent, fikk Den katolske kirke umiddelbart kritikk for at de ikke hadde anmeldt forholdet. Biskop Eidsvig forklarte at grunnen var at offeret ikke ville at saken skulle anmeldes. Det hjalp lite.

Lørdag refset offeret i Trondheim mediene for at hans krav om anonymitet ikke blir akseptert. Han uttaler seg i Vårt Land gjennom soknepresten i St. Hallvard kirke, Sigurd Markussen, som hadde de første samtalene med vedkommende for et år siden.

-          Offeret har opplevd de siste dagenes trykk fra mediene veldig sterkt. Deler av pressen har vært ekstremt pågående. Ja, i en slik grad at han nå opplever dette nærmest som et overgrep nummer to, sier Markussen. Han frykter det medietrykket offeret har opplevd, vil skremme andre til å ta opp sine saker.  

Offerets opplevelser gjør ikke inntrykk på politikere, biskoper i Den norske kirke og eksperter på overgrep. Tidligere biskop i Nidaros, Finn Wagle, slakter i Dagbladet Bernt Eidsvigs begrunnelse for ikke å ha varslet norsk politi om overgrepene. Wagle mener seksuelle overgrep alltid skal anmeldes, ser det ut til.

På spissen

Biskop Bernt Eidsvik setter saken på spissen og sier "at ingen forbrytelser som kommer fram under sjelesørgersamtaler kan være alvorlige nok til at det fratar prester og biskoper taushetsplikten".

-Prester er de eneste du kan fortelle slike ting til og som har taushetsplikt, sier Eidsvig.

Statsråd Anniken Huitfeldt mener alle er forpliktet til å varsle for å avverge nye seksuelle overgrep mot barn, og viser til at det er en tolkning Justisdepartementet har kommet med.

Hvis man får opplysning om at barn utsettes for seksuelle overgrep, så står avvergelsesplikten over taushetsplikten, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

Det spørs om denne tolkningen av taushetsplikten holder. Jusprofessor Ståle Eskeland sier prester ikke har noen varslingsplikt, og advokat Christian Elden sier en prest har taushetsplikt uansett om det man får vite i sjelesorg er straffbart.

Dersom man kan forhindre drap eller alvorlige forbrytelser, kan prester regne med at de ikke vil bli straffet for å bryte sin lovpålagte taushetsplikt.

Må anmelde

Siri Søftestad, som forsker på seksuelle overgrep, sier til Vårt Land i dag at presters unntak for plikten til å melde fra om overgrep må bort. Det er mulig det kan bli politisk flertall for noe slikt. Da må loven endres. Den norske kirke vil nok tilpasse seg. Effekten vil selvsagt være at folk blir mer forsiktige med hva de forteller til en prest dersom de vet at han i neste øyeblikket kan ta en telefon til politiet. Noe helt annet er det at presten oppfordrer både overgriper og offer til å koble påtalemaktene inn. Det må være standard prosedyre.

Den katolske kirke er ikke en nasjonalkirke som Den norske kirke er. Den katolske kirke er verdens største kirkesamfunn med egne lover og prosedyrer som skal følges når noen bryter grovt med kirkens lære. Skriftemålet er dessuten et sakrament.

-          Vi kan ikke la norsk lov definere et skriftemålssakrament. Det samme gjelder ekteskapet. Vi kan ikke overlate definisjonen av det til Stortinget, sier Eidsvig til Vårt Land. Han er glad for at den norske lovgivningen så langt har vært "fornuftig", men gjør det klart at dersom det blir snakk om å røpe skriftemålshemmeligheter eller kreve brudd på taushetsplikten, velger han å gå i fengsel fremfor å lyde loven.

Det mangler ikke på anmeldelser av seksuelle overgrep. Det i seg selv løser ikke noe problem. Det bør imidlertid være en hovedregel at seksuelle overgrep i kirkelige sammenhenger blir anmeldt. Men det finnes unntak. Det kan forsvares at Georg Müllers overgrep ikke ble anmeldt fordi offeret ikke ville det. En kan aldre la være å anmelde for å beskytte en overgriper. Og selvsagt ikke for å spare kirken for belastninger.

Den katolske kirke har vist at de har tatt på alvor et seksuelt overgrep begått av en biskop. De hadde fortjent mer anerkjennelse enn de har fått for at de tok fatt i saken og fikk biskopen fjernet. Det som har skjedd etter at han forlot Norge, er det grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Den katolske kirke plikter å gjøre rede for hva som har skjedd med ham i ettertid. Er han fortsatt prest med fulle rettigheter eller løper han rundt på egen hånd og holder messer?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt