Hallgeir Reiten

215

Kirken lever, Stein Ørnhøi

Publisert: 9. apr 2010

I kronikken ”Gudbrand og Benedict XVI” i Dagsavisen den 8. april er Stein Ørnhøi nok en gang på krigsstien mot kirken. Denne gangen er det naturlig nok den katolske kirken som får så hatten passer, etter den siste tidens triste avsløringer om overgrep.

Ørnhøi bruker Dale-Gudbrand som analogi. Han holdt fast på Åsa-troen og sloss som kjent mot Olav den Hellige. I kronikken sammenlikner Stein Ørnhøi den katolske kirken med gudebildet av Tor som Dale-Gudbrand satte ut på tunet for å beskytte seg mot Olav. Da de kristne hærmennene knuste statuen kom det i følge Snorre ut mus, øgler og ormer som hadde levd høyt på avgudsoffer.

Sin verbale storslegge har Stein Ørnhøi mang en gang brukt for å angripe kirken og kristentroen. Mindre arg er han ikke denne gangen: ”Om paven skjønner at Kvite-Krist ikke holder mål, er mer usikkert. Alle vi andre ser i alle fall hva som tyter ut av hans gudebilde”.

Det er her Ørnhøi kobler ledningene helt på trynet. At Herrens tjenere begår feil betyr ikke at Kvite-Krist er utbrukelig, men paradoksalt nok det stikk motsatte.

Det er bare en stadfestelse av det vi alle vet: Ingen av oss er perfekte. Vi er alle ufullkomne mennesker. Derfor trenger vi en frelser. Det er også en stadfestelse av noe vi bare kan fatte med Den Hellige Ånds hjelp: At Gud selv ble menneske, betalte for all vår synd på korset og forsonet oss med seg selv. Jesus kom for at vi skulle slippe å være perfekte, for at vi skulle slippe å bære byrdene fra våre ufullkomne liv. Og han gjorde dette nærmest vanvittige: Han gav oss ufullkomne mennesker et mandat til å forvalte Guds rike på jorden. Empowerment heter det visst på et leder-språk som ble utviklet omtrent to tusen år senere.

Det unnskylder ikke våre feilgrep, vår synd, vår unnfallenhet og vår fortielse. Det kan ikke ta bort smerten til alle dem som stikk i strid med Guds gode vilje ble utsatt for overgrep fra kirkens menn og kvinner. Det kan ikke ta bort det faktum at kirkens omdømme er varig svekket av denne saken, det har Ørnhøi helt rett i.

Det som nå blir ”ropt ut fra hustakene” etter Bibelens ord er både trist, forstemmende og et svært dårlig vitnesbyrd om han vi tror på. Vi som er evangeliske kristne må likevel ikke gå i den fellen at vi blir hovmodige. Vi har mer enn nok å ta tak i når vi tenker på våre egne sammenhenger. Vi må derfor heller vende dette ubehagelige, men frigjørende lyset mot oss selv og spørre om hvordan det står til i våre egne sammenhenger og våre egne liv.

I lyset er livet, sier Bibelen. Når lyset settes på, er det ikke plass til mørket lenger. Det er det gledelige med hva som skjer nå. Lyset oppsluker mørket. Det er da kirken og dens tjenere får virkelig kraft.

Stein Ørnhøi tar helt feil om han tror kirken vil forgå og bli et ”kulturminne” på linje med den kinesiske mur og pyramidene slik han konkluderer med i kronikken. Han tar også grundig feil om han tror kirken med dette har ”tapt”. Det trodde også Marx og Mao at den skulle gjøre. I stedet fikk kirken nytt liv og ny kraft. Kirkens kraft springer nettopp ut av at vi innser vår synd og vender om til han som er selve lyset.

Derfor kan det som skjer nå tvert i mot bidra til å styrke den katolske kirken – og den universale kirken - som teller flere milliarder mennesker over hele kloden. Dersom vi velger å omvende oss og søke mot Korset, dersom vi velger oppgjør eller enn unnfallenhet, så kan vi aldri tape. Da vinner vi mer enn seier.  

Kirken vil uansett aldri dø - fordi den er grunnlagt på en klippe: Den oppstandne Jesus Kristus, han som frelser oss fra all vår synd og sitter ved Faderens høyre hånd.

Velsignet helg!

Kommentar #1

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Ja, Kirken lever!

Publisert over 11 år siden
09.04.10 kl. 16:07 skrev Hallgeir Reiten:

I kronikken ”Gudbrand og Benedict XVI” i Dagsavisen den 8. april er Stein Ørnhøi nok en gang på krigsstien mot kirken. Denne gangen er det naturlig nok den katolske kirken som får så hatten passer, etter den siste tidens triste avsløringer om overgrep.

(...)

I lyset er livet, sier Bibelen. Når lyset settes på, er det ikke plass til mørket lenger. Det er det gledelige med hva som skjer nå. Lyset oppsluker mørket. Det er da kirken og dens tjenere får virkelig kraft.

Stein Ørnhøi tar helt feil om han tror kirken vil forgå og bli et ”kulturminne” på linje med den kinesiske mur og pyramidene slik han konkluderer med i kronikken. Han tar også grundig feil om han tror kirken med dette har ”tapt”. Det trodde også Marx og Mao at den skulle gjøre. I stedet fikk kirken nytt liv og ny kraft. Kirkens kraft springer nettopp ut av at vi innser vår synd og vender om til han som er selve lyset.

Derfor kan det som skjer nå tvert i mot bidra til å styrke den katolske kirken – og den universale kirken - som teller flere milliarder mennesker over hele kloden. Dersom vi velger å omvende oss og søke mot Korset, dersom vi velger oppgjør eller enn unnfallenhet, så kan vi aldri tape. Da vinner vi mer enn seier.  

Kirken vil uansett aldri dø - fordi den er grunnlagt på en klippe: Den oppstandne Jesus Kristus, han som frelser oss fra all vår synd og sitter ved Faderens høyre hånd.

Velsignet helg!

Tusen takk for evangeliske ord som går rett inn i denne situasjonen, Hallgeir Reiten. Ja, du har helt rett: "Kirkens kraft springer nettopp ut av at vi innser vår synd og vender om til han som er selve lyset." Det er nettopp derfor Den Hellige Ånd nå tvinger fram dette oppgjøret, det er derfor Ånden setter fullt flomlys på alt dette grusomme som har vært skjult i mørket - for å gjøre Kirken fri fra synden, rense den, slik at den blir sterkere - friere. Som du sier: "Kirken vil aldri dø - fordi den er grunnlagt på en klippe: Den oppstandne Jesus Kristus, han som frelser oss fra all vår synd og sitter ved Faderens høyre hånd." Det er derfor Pave Benedict, ledet av Ånden, tvinger gjennom all denne oppryddingen nå, fordi det finnes ingen vei utenom et oppgjør med synden for den som vil følge Kristus. Bare sannheten kan gjøre oss fri.

Velsignet helg til deg også!

Kommentar #2

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Ørnhøi på bussen

Publisert over 11 år siden

En gang tok Stein Ørnhøi bussen i USA. Ørnhøi fikk oppleve som alle andre at Amerikanere flest er åpne og hyggelig mennesker som gjerne samtaler med fremmede på bussen. De var svært villige til å prate med denne nordmannen og spurte om det ene og andre. Amerikanere tror på Gud som alle vet, og samtalen kom også inn på dette tema. Da Ørnhøi åpent erkjente at han ikke trodde på Gud, ble det stille i bussen.

Det ble i hans forklaringsmodell et bevis på Amerikanernes hykleri. Ørnhøi klarte ikke å forstå at det ikke dreide seg om hykleri, men om sjokk. Det er utenkelig for amerikanere flest å fornekte Gud.

De ble så forundret at de mistet tale-evnen medpassasjerene!

Det som burde mane Ørnhøi til ettertanke er vel heller det faktum at kommunismen er død, og at i alle de land der den hadde makten har troen på Gud overlevd forfølgelse og intoleranse som var kommunismen kjennetegn. Når man reiser rundt i verden, er det åpenbart for alle, - at i alle kulturer lever troen på Gud. At bildene av ham er forskjellig, og at forståelsen er ulik er en annen sak, men verden kjennetegnes av at 98% av menneskeheten har en eller annen forståelse eller tro på Gud.

Ateistene burde vel heller reflektere over dette fenomenet og heller spørre seg om det kan være mulig at det er de som tar feil?

Kommentar #3

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Svensk biskop om åndelig fornyelse for Kirken

Publisert over 11 år siden

Stockolms katolske biskop, Anders Arborelius, har skrevet et hyrdebrev som skal leses opp i alle katolske kirker i morgen, søndag. Man kan lese om dette på katolskakyrkan.se.

Iallfall, Arborelius' sluttpoeng er det samme som ditt. Bare se her:

".... Det är med stor smärta som vi tar del av informationer från olika håll om de präster, som på det grövsta har försyndat sig mot oskyldiga barn och unga och därigenom också mot Gud själv. Denna vecka fick vi också höra att en biskop i ett grannland gjort sig skyldig till detta.

Vi känner förtvivlan och avsky inför detta och framför allt ett oändligt medlidande med de barn och unga som utsatts för sådana brott. Den helige fadern lider av allt detta, som jag själv kunde konstatera när jag fick träffa honom den 25 mars. Han betonar att Kyrkan måste konfronteras med ”intensiv genomlysning och rättmätig kritik för dessa tragiska illgärningar”. Vi är alla kallade till mer bön och botgöring. Vi har alla ett ansvar för att helighet och renhet, barmhärtighet och empati sprider sig bland alla Kyrkans medlemmar.

Det är speciellt tragiskt att vi konfronteras med detta just under Prästernas år, men det kan samtidigt bli en uppmaning till mer bön och offer för prästernas helgelse. Det är svårt just nu för många präster som känner sig misstänkliggjorda fast de lever ett helgat liv.

Många lekmän kan också känna sig utpekade eller svikna. Men när vi ser hur synden finns också mitt i Kyrkan, måste vi se det som en Guds maning till djupare omvändelse. Denna reningstid är ytterst viktig och kan leda till en andlig förnyelse, om vi alla ser det som vår kallelse att gå helgelsens väg. Då kan Kyrkan gå igenom en djup rening och hennes ansikte kan ännu tydligare återspegla Jesu barmhärtiga ansikte.

Så håll ut i hoppet, be ständigt och tjäna Herren och nästan med hängiven kärlek."

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere