Verdidebatt

Pavens pedofile prester

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Universalkirken har tusener av ansatte og medarbeidere. Noen av disse er overgripere. Også her i Norge har vi hatt en rekke overgrepssaker i kristne miljøer. Også i den Norske Kirke som jeg selv tilhører.
Ikke for å bagatellisere problemet, men regnet man på promille av overgripere i Den katolske kirke i forhold til problemets omfang hos oss vet jeg ikke hvordan brøken ville falle ut? Ikke at det er noe forsvar for noen og jeg finner ingen unnskyldninger for det som har foregått, Og Den Katolske Kirke må selvfølgelig rydde opp i uvesenet med pedofile og  guttegale tjenere. Men det kunne kanskje mane til en viss stillferdighet?
Man etterlyser paven i debatten. Personlig tror jeg at uansett hva paven sa ville det bli eltet i mediekverna slik at det kunne brukes mot ham i den videre klappjakt. Jakten er grei nok, men den har rot i temmelig grumsete motiver og dårlig skjulte underliggende agendaer.
 ”Vær sen til å tale og sen til å begi deg dit hvor det tales meget” råder Thomas av Aquinas. Jeg håper paven lytter til kirkens store tenkers råd. Til han som stiller stormer har stillet også denne. Så får tjenere lenger nede i hierarkiet  ivareta kirkens forhold til mediestormen og offentlig opinion. Jeg opplever at biskop Eidsvig som pavens representant hos oss gjør det på en utmerket måte. Og etterhvert som erfaringer akkumuleres  og kanaliseres oppover i hierarkiet vil det vel komme uttalelser og tiltak fra høyere hold.
 Jeg har lest Pavens bok ”Jesus fra Nasaret” to ganger og satt igjen med dyp respekt og beundring. Både for hans kunnskaper, oversikt og hans teologiske tenkning. Og paveembedet er en påle og ikke en værhane. Det er mitt inntrykk så langt at Benedikt XVI har et sikkert grep om denne pålen.
Den Katolske Kirke har bygget sitt hus på en klippe. Den har man holdt godt fast i gjennom alle de stormer kirken har møtt oppover i historien. Og det er mange. Jeg har tillit til at det vil den gjøre også nå. Folk som steller med andres motgang og kriser erfarer ofte at det utløser resurser og vekst. At motgang blir til medgang. Jeg  håper og tror at det også vil gjelde Den Katolske Kirke i denne situasjonen. Sikkert til den internasjonale medieverdenens skuffelse.  
Vår moderkirke som mine forfedre visstnok sørget i vel hundre år over å miste har i disse tider min dypeste medfølelse og omsorg. Men jeg kommer ikke lenger enn til å si: Dommen hører Herren til. Den tilligger ihvertfall ikke meg. Og heldigvis for det!
Vennlig hilsen Mons Henrik.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt