Verdidebatt

"Det er lov å synde èn gang"

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

”Det er lov å synde en gang, men ikke flere, heter et uttrykk hos DKM (Smiths venner) – Når oppsto denne trosforståelsen? – En kan undre.

Min mor gikk i graven med sin hemmelighet. Hun snakket aldri om sin barndom eller oppvekst.- Det gjorde forresten heller ikke far, de var omtrent uten bakgrunn begge to. Men da mor døde, formidlet far, i en fortrolig samtale, at ekteskapet hadde vært vanskelig.  Mor ble skadet i underlivet ved en ulykke som skjedde da hun var 10 år gammel. Noe som medførte, at hun aldri hadde glede av seksuallivet. Mer ville han ikke si om dette. (Selv regner jeg med at jeg kom til som en syttendemaigave i 1944, da de var evakuert på en avsidesliggende fjellgård  ;-) )

Derfor har jeg selv måttet søke i hva ”fortiden kan fortelle”, fra bilder og annet,og jeg har kommet frem til, at mine funn angår flere enn meg selv. Derfor tar jeg det også her.

Mormor giftet seg med en tysker og flyttet til Tyskland. Men første verdenskrig endte med at hun tok sine to døtre med alene hjem og flyttet inn hos sin søster Helga i Drøbak, i det huset som senere fikk benevnelsen ”Steinhuset” Der fikk hun også arbeid hos sin svoger tannlege Aksel Smith.

Johan O.Smith tjenestegjorde i den norske marine, og var derfor rundt i verden. I 1898 ble han omvendt til Gud. Dette medførte at han og broren Aksel  startet på en sterk brevveksling om hvordan bibelens budskap var å forstå, og Aksel lot seg omvende i 1906. Hovedbudskapet lå i Guds Enhet – Det fantes ikke ulike samfunn for Gud. Det var heller ikke presteskap. – Prester skulle ikke lenger ha makt over det enkelte individ. – Når jeg leser i Johan O. Smiths etterlatte skrifter er det utrolig mye bra der. – Selv ser jeg på hans flotte forkynnelse, som en norsk versjon, av de nye tankene som var kommet fram på religionskonferansen i Chicago i 1893, og inspirert av den tro jeg selv har i dag. Og jeg er stolt av min mormor og tante som holdt fast ved denne læren i alle sine år.

"Steinhuset" var bygd av stein, som den spirende menigheten i Drøbak selv hadde laget. De hadde fått pyntestein fra utlandet, som kvinnene i menigheten la i den våte sementen. Huset ble det første virkelige samlingsstedet for den nye menigheten. -Mors yngste gjenlevende søster fortalte meg om dette på 90-tallet, og vi reiste og så på dette spøkelseshuset, som sto tomt og overgrodd av et villniss. Huset var Drøbak kommunes hodepine, og ble revet først for noen få år siden  Smiths venner viste huset null interesse.

Her bodde altså mor da hun var 10 år gammel i 1919. I januar 1919 døde Aksel Smith. Mormor og tante Helga satt alene tilbake med de to døtrene med tysk opphav.. – Jeg går til de etterlatte brevene til Johan O. Smith for å få mer opplyninger. Det skjer noe i 1919 oppdager jeg.

Det jeg finner påfallende, og som samsvarer med min personlige historie, er at brevene mellom 22.nov. 1919 og 17.juni 1925, 5 års brevveksling, - faktisk er sporløst forsvunnet!!!

Et spor, er at Johan O. Smith gir en avgjørende ny retning for menigheten den 22.nov. 1919:

”Jeg har ved Guds nåde holdt bibeltimer så lenge noen tok imot og var dyktige til å ta imot. Men det ble i det lange løp for meget. Lærdommen gikk forbi deres fatteevne i livet, så det ble lære av det. Sa derfor til dem en dag, da dette var blitt riktig klart for meg, at vi fra nå av skulle omlegge det hele. Enhver især av dem fikk gå i vei og arbeide med det fond han hadde, begynne evangelisk, avle barn og oppdra barn. Kanskje det ville bringe dem mer forståelse av livets vei enn en fortsettelse av bibeltimer.”

Deretter ble det tyst i 5 år! – Skjønt i 1923 dukket det opp et viktig skriv, som har hatt stor betydning for menigheten senere. Det het: "Satan i Guds menighet". – Det handlet om dem som talte ondt om en broder! -  -  - Så flyttet menigheten sitt senter til Oslo i 1925, og begynte å skrive sin historie fra dette tidspunkt.

Jeg dro til Brunstad for snart 2 år siden, og var forundret over at alt materiele til den første historien var fullstendig borte! – Jeg tok kontakt og ga dem det jeg hadde. I tillegg fikk de denne historien min, slik at de kunne bruke det til å rette opp sin egen forkynnelse. Det var da jeg lærte, at det var et uttrykk i DKM,  - at det var lov å synde en gang, men ikke flere!!! –

Jeg forteller dere historien slik jeg selv har snublet over den. Jeg har ikke bevis for noe. – Men den erfaring jeg bærer i meg, forteller meg mer enn jeg klarer å formidle. Mor flyttet med sin tante til Oslo, for å få utdannelse.. Mormor flyttet tilbake til sin tyske mann (i alle fall inntil verdenskrig 2 var et over) Mor hadde nok sin tro, men menigheten var aldri et tema for henne, selv om mormor og tante var trofaste..

Når jeg nå ser alle de steinene som trenger å snues, for at den kristne læren virkelig får sin renselse, så har jeg kommet til at det er riktig å presentere ”min mors historie” for dere.  Jeg har følt mye konflikt med den kvinnen som er min mor – men i dag beundrer jeg henne høyere enn de fleste!

"Du skal hedre din far og din mor, så vil det gå deg godt og du vil leve lenge i landet"

Mvh   Mette

PS Bildet er av Steinhuset da de bodde der. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt