Jørgen Lorentzen, Harald Eia og Martinus

Biologiske forskjeller mellom menn og kvinner brukes for å opprettholde den samfunnsmessige maktfordelingen til fordel for menn, sier Jørgen Lorentzen på råopptak del 1 til NRK’s utsendelse

Hjernevask.

Dette kan nok være riktig, men er dette et argument for at biologien ikke har noe å fortelle oss om kjønnsforskjellene?

Om det fra et biologisk synspunkt viser seg å være medfødte forskjeller mellom menn og kvinner, vil dette automatisk bety at menn med rette skal ha mer makt og innflytelse enn kvinner?

Det er som om man frykter at om biologien skulle ha en dominerende innflytelse over vår seksuelle identitet så skulle dette automatisk gi et reelt grunnlag for at den skjeve maktfordelingen med rette skulle være forsvarlig. Slik er det nødvendigvis ikke.

Menn er flinkere enn kvinner på det tekniske, er en påstand man gjerne slenger fra seg. Ikke bare er dette et generaliserende utsagn og kan derfor selvfølgelig ikke gjelde alle enkeltindivider, men om man skal tro Harald Eia så har utsagnet også vist seg å ha et biologisk grunnlag.

Jørgen Lorentzen argumenterer på en måte som problematiserer de påviselige biologiske forskjellene mellom menn og kvinner, men problemet er vel ikke biologien i seg selv men heller at man tolker de biologiske forskjellene og dermed utsagnet "menn er flinkere enn kvinner på det tekniske" så bokstavelig.

For det finnes jo kvinner som er flinke i matematikk og teknikk. Det finnes kvinner som er dyktige sjåfører og ledere. Dette kan de biologiske funnene aldri fjerne fra de daglige realistiske kjensgjerningene. I den forbindelse må jeg nevne at min kone har større datakunnskaper enn meg som er mann. Derfor kan man aldri, selv om det biologiske grunnlaget er til stede, utelukke kvinner fra å søke en yrkeskarriere innenfor tradisjonelle mannsdominerte profesjoner.

Martinus hevder at man som regel ikke kan skifte kjønn mellom inkarnasjonene. Så fra et åndsvitenskapelig perspektiv finnes det et erfaringsmessig grunnlag som er bestemmende for hva menn og kvinner er flinke til. Men ettersom ingen på forhånd kan vite hva slags erfaringsgrunnlag (talent) hvert enkeltindivid har, uansett kjønn, så kan man ikke på forhånd vite at alle kvinner bare kan være dyktige til tradisjonelle kvinnerelaterte profesjoner, som for eksempel omsorg. Allikevel kan man med sikkerhet si at kvinner generelt sett er dyktigere i omsorgsyrker enn menn. Dette finnes det et biologisk grunnlag for å hevde, men også det åndsvitenskapelige perspektiv vil støtte opp om de biologiske forskjellene, men bare med den forskjellen at åndsvitenskapen identifiserer årsaker som ligger enda dypere enn biologien.

Det er derfor viktig å huske at fra et åndsvitenskapelig perspektiv er det ikke genene som er avgjørende for hvem og hvordan vi er. Det er noen dypereliggende åndelige mekanismer inne i bildet. Genene er kun biologiske potensialer, ”lamper” som kan slukkes og tennes alt ettersom. Fra et åndsvitenskapelig perspektiv utgjør ikke menn en rendyrket maskulinitet like lite som at kvinner utgjør en rendyrket femininitet. Vår åndelige struktur er litt begge deler, men menn har som regel en dominerende maskulin side og kvinner en dominerende feminin side.

Den seksuelle konstellasjon er i endring, så i dag er det blitt stadig mer vanlig at menn går over i kvinnedominerte yrker og motsatt. Stadig flere menn blir dyktige i omsorgsrollen med andre ord, fordi de får mer erfaring med omsorg. Stadig flere kvinner blir dyktige ingeniører fordi de får mer erfaring som ingeniører. Og tendensene vil bare øke om man skal tro Martinus.

Både Lorentzen og Eia virker hver på sin side av debatten ganske "fastlåste",  Lorentzen kanskje i noe større grad men fra åndsvitenskapelig perspektiv kan man allikevel si at både Lorentzen og Eia begge på hver sin side har litt rett.