Den uten synd

Vi har alle ulike måter å møte våre medmennesker på. Noen haster vi forbi, andre trekker oss opp av gjørmen, noen hjelper vi andre holder vi oss unna. De fleste som har levet noen år har vel vært gjennom hele spekteret av mennesklige møter.

Her på nett kan det noen ganger virke som om disse erfaringene de fleste av oss har gjort i våre liv ikke vektlegges. Det er det ytre skallet som vises frem, våre meninger om andre fremheves og våre meninger om oss selv blir holdt skjult.

Empati handler om å relatere seg til andres opplevelser. Det kan da være en fordel om man selv har opplevet det samme for at man skal kunne forstå noe av det andre mennesker føler og opplever. Det er ikke empati å gi andre råd om hva de skal gjøre ut fra ens egen overbevisning eller eget livssyn. Empatien kommer først til uttrykk når man ut fra egen erfaring kan sette seg inn i det andre menneskets følelser og tanker.

Hvordan opplever et menneske det når de blir møtt med fordømmelse av sine handlinger samtidig som den som fordømmer hastig går videre med fomildende ord om at det ikke er personen selv man fordømmer. Er det en overbevisende empatisk handling når man ikke en gang har tid til å lytte til den som står midt i det selv. I det minste forsøke å forstå og kan hende også ta seg tid til å granske eget liv for å se om det kan finnes likhetstrekk med egne opplevelser.

Et viktig spørsmål her er vel, hadde vi likt å bli møtt av oss selv i en vanskelig stund. Det er ikke sikkert vi alle kan svare ja på det spørsmålet.