Hva i helvete?

Som kristen er jeg på vei til himmelen, såpass har jeg fått med meg. Det er godt å omgi seg med godord som; tilgivelse, frelse, kjærlighet, nåde og himmel. Gjennom fire år i Storsalen menighet har jeg fra talerstolen blitt overøst av dem, og i den grad det kan gå inflasjon i slike ord, har det kanskje gjort det. For jeg merker at de gradvis mister sin kraft, de preller liksom av, hvorfor? Det kan jo aldri være feil å minne hverandre på det mest essensielt kristne?

Årsaken til at det skurrer er som følger: Vi dulles inn i idèen om frelse, tilgivelse og himmel, men blir aldri presentert for alternativene; fortapelse, synd og helvete. Gjennom fire år er jeg kun blitt presentert for halve sannheten. Jeg har altså ikke hørt for mye av det gode, men rett og slett for lite om alternativet.