Verdidebatt

Katolisisme og vranglære

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi har debattert helgener et annet sted her på verdidebatt.no, men jeg synes heller at denne tematikken kan oppsummeres i en egen tråd som kan omhandle katolisismens vranglære i sin helhet. Derfor publiserer jeg dette innlegget.

Min mening er at den katolske kirke farer med vranglære på flere områder, og at læren ikke er forenlig med Guds Ord. Begrunnelse for dette kommer nedenfor.

All tekst markert med kursiv er hentet fra en artikkel på omvendt.org, med tillatelse fra Ruben Ravatsås. Mine egne kommentarer er uten kursiv.

Her ser vi på noen av de falske læresetningene i den Katolske Kirke, og hva Bibelen har å si om dem.

Å avsløre og å advare mot vranglære mener jeg er alle kristnes plikt. Gjør man ikke det er man indirekte ansvarlig for at vranglæren spres. Toleranse er veldig in for tiden, og i fare for å bli stemplet som intolerant og fanatisk er det svært mange som bare unngår dette temaet.

Ja, vi plikter å formane hverandre til et gudfryktig liv med Herren. Å formane hverandre til et mest mulig syndfritt og rent liv slik Paulus formante menigheten i Korint er veldig viktig! Men en formaning må skje med respekt for den andres ståsted. Derfor ønsker jeg ikke å dømme eller bedømme noen katolikker. Jeg ønsker kun å formane og forklare ut i fra Guds Ord.

Les 1. Korinter 5:11-13. Harde ord fra Paulus til menigheten i Korint. Vi har ikke noe med å dømme de som står utenfor menigheten, men vi har et ansvar for å irettesette og formane våre kristne brødre og søstre. Om noen er på vei ut i grøften og faller av den smale sti, plikter vi å hjelpe våre medkristne tilbake på den rette vei.

Men her kommer altså en innføring i hva den Katolske Kirkes lære sier, og hvorfor det er feil.

Den katolske kirkens vranglære:

Skjærsilden:

Den katolske kirken lærer ikke om helvete som et reellt alternativ. Dit kommer man bare hvis man har fryktelig lyst. Ellers får man muligheten til å gjennomgå det de kaller "skjærsilden" Før var dette i bokstavelig betydning en ild, men hvis du hadde penger kunne du kjøpe deg fri fra den. Nå er også dette byttet ut med en slags abstrakt "rensende tilstand". Det sies lite om hvordan det foregår der, men det skal visst ikke være så fryktelig ille.

Læren om skjærsilden er i hovedsak basert på to skriftsteder i Bibelen. Det ene er Matt 12:32. Her snakker Jesus om den utilgivelige synd, som ikke kan tilgis verken i denne verden (eller "tidsalder" i noen oversettelser) eller den kommende. Herfra trekker de den konklusjonen at det ellers er fullt mulig å bli tilgitt synd i den kommende verden. Dette vil jeg påstå er å lese vel mye inn i dette verset. Spesielt i lys av andre skriftsteder som Matt 25:10-13 og Luk 13:23-25, som gir klart uttrykk for at du har én sjanse. Etter det gis det ingen mulighet. Jesu blod renser fra all synd (1Joh 1:7). Det er vår frelsesvei. Om du tar imot dette, så blir du fullkomment renset. Om ikke, så finnes det ikke noe annet som kan rense deg.

Det andre skriftstedet som brukes for å forsvare læren om skjærsilden er 1Kor 3:15. Her står det om at den enkeltes "åndelige byggverk" skal prøves med ild, men selv om det ikke består skal man selv bli frelst, men da "som gjennom ild". Dette bibelverset forteller oss om hvordan vår frelse ikke er avhengig av vår prestasjoner og vårt "byggverk", men av at vi har tatt imot Jesus Kristus som vår herre og frelser. Så om vårt byggverk faller sammen, så er det surt, og kommer nok til å svi på det menneskelige plan, men vår frelse er ikke avhengig av det. I tillegg kan det være verdt å merke seg at Paulus her snakker om noe som skal skje "på den ytterste dag" mens den katolske lære sier at skjærsilden inntreffer rett etter døden.

"Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede." Matt 5:29

Dermed kan vi vel konkludere med at skjærsild-tilhengere har lite å vise til i Guds Ord. Spesielt når resten av Bibelen sier noe annet. Ifølge Bibelen er helvete en meget reell mulighet, som man gang på gang blir advart mot. For eksempel Matt 5:29, Matt 7:13, osv.

Den Hellige Ånd:

Den katolske kirken lærer at den Hellige Ånd er personifiseringen av den kjærligheten som eksisterer mellom Gud og Jesus. I praksis for oss mennesker fungerer den som en slags abstrakt "god følelse" som vi kan kjenne innimellom. Denne helligånden får man når man blir døpt (oftest som barn), og under fermingen (konfirmasjonen) blir man enda mer åndsdøpt. I den katolske kirkens lære finner vi altså en langt mer kraftløs helligånd enn den vi blir kjent med gjennom Bibelen, som helbreder syke, vekker opp døde og manifesterer seg på en rekke kraftfulle måter.

Helgener:

Den Katolske Kirke har helgener. Og de ber dem om forbønn. Men hva er egentlig en helgen? Jo det er et vanlig menneske som etter sin død har blitt kanonisert av Vatikanet. Et helt vanlig menneske, som kanskje har levd et liv mer i tråd med den katolske lære enn de fleste andre, men det er også alt. Å forsøke å kommunisere med de døde er per definisjon åndemaning, noe Bibelen flere steder fordømmer på det sterkeste. Jeg kjenner ikke til noen bibelsk begrunnelse for skikken med helgendyrkelse.

Prinsippet om forbønn er klinkende klart - at vi kan be for hverandre. "Der to eller tre er samlet[...]" og så videre. Men hvordan kan vi be avdøde mennesker om å gå i forbønn for oss?

Jeg finner ikke noe som helst grunnlag i Guds Ord for at helgener skal være en slags "mellommann" mellom oss og Gud. Guds Ord sier derimot at vi skal be til Gud og Jesus, og at til og med Den Hellige Ånd går i forbønn for oss (Romerne 8:26-27). Jeg kjenner ikke til noen steder i Bibelen hvor det står at vi kan be f.eks. Maria om forbønn. Og hvor er ordet "helgen" nevnt i Guds Ord? Er det liksom ikke "godt nok" å be direkte til Jesus/Gud, og la Ånden gå i forbønn for oss?

Jeg mener at å be til helgener er avgudsdyrkelse. Å korse seg foran statuer av diverse helgener ser jeg på som avgudsdyrkelse.

I Guds Ord står det at det som vi ber om i Jesu navn, det skal Han gjøre, fordi Faderen blir herliggjort i Sønnen. Det er kun Jesus som er mellommann mellom oss mennesker og Gud vår Far.

Jeg låner et argument fra Terje Johansen: "Å be til Jesus er det vi skal gjøre, ikke kysse gamle stokker, frakker, barter og skjegg som de sparer på fordi de mener at disse var hellige menn. Alle som har tatt i mot Jesus har blitt helliget gjennom Jesu forsoning. Derfor er det ingen som er noe fremfor andre, ellers blir jo dette rent menneskedyrking som er det samme som avgudsdyrking."

Guds Ord advarer i klare ordelag mot å søke kontakt med de døde (Jesaja 8:19).

Paven:

Paven er en annen ting den katolske kirke har som ikke har noen rot i Bibelen. Den katolske tradisjon tilsier at paven er arvtaker etter disippelen Simon Peter. Om ham sier Jesus at "på denne klippe vil jeg bygge min menighet" (Matt 16:18). Peter ble også en sentral skikkelse under opprettelsen av den første menigheten. En av pavens titler er "Kristi stedfortreder". En oppgave som visselig ble gitt til den Hellige Ånd (Se f.eks. Joh 14:25-26)

Tro eller gjerninger?

Dette er kanskje den aller mest alvorlige feilen i den katolske læren. Bibelen sier vi er frelst ved tro (Mark 16:16, Joh 3:16, Rom 10:9, osv.) Den Katolske Kirke lærer derimot at gjerningene er veien til frelse. Du må skrifte så og så ofte, du må bli salvet med den siste olje før du dør, osv. Det gjør katolisismen til en gjerningsreligion. Du må utføre religiøse handlinger for å få frelse. (eller altså da for å unngå skjærsilden, som egentlig ikke er så ille uansett.) Men det må også nevnes at Bibelen setter en sammenheng mellom tro og gjerninger. Troen på Gud vil, hvis den er ekte, automatisk føre med seg visse handlinger. Ikke religiøse handlinger, men gode gjerninger, evangelisering osv.

Konklusjon:

Jeg synes det er sørgelig at mange kristne menigheter i toleransens navn har inngått samarbeid med den Katolske Kirke. Det signalet man sender da, både utad og innad i menigheten, er at denne vranglæren er like bra som den sanne bibelske læren. Den religiøse forførelsen er noe av det verste man kommer borti (Religiøsitet er her definert som ytre religiøse handlinger og ritualer uten noen reell substans, altså som erstatning for et virkelig gudsforhold). Religiøse mennesker tror at de er frelste, og føler seg trygge i sin religiøsitet. Det du har lest her er Bibelsk lære, og det er noe du ikke har råd til å overse. Det gjelder evigheten, så om du skulle ha selv den minste mistanke om at du har basert din frelse på en falsk religion, så skal du låse deg inne på et rom og gå ned på kne i bønn, og ikke reise deg før du har fått svar. Be Gud om å vise deg alt for hva det virkelig er, og gi deg visdom til å skille mellom det ekte og det falske.

Så må jeg legge til et punkt selv:

Avlat:

Pave Benedikt XVI tilbyr "fullkommen avlat" og sier det er tre måter avlat kan oppnås på (kilde er nettsiden til Oslo katolske bispedømme):

- De troende må motta botens sakrament og den hellige nattverd, valfarte til kirken St. Paul utenfor murene i Roma og be i pavens intensjon. Avlaten kan oppnås for den troende selv eller for avdøde. I kirken bes de troende dessuten om å gå fram til hovedalteret og be Fadervår og Credo, altså den apostoliske trosbekjennelsen.

- I de lokale kirkene kan det samme oppnås ved feiringer av apostelen Paulus og på åpningsdatoen og sluttdatoen for det paulinske jubelår; dessuten ved spesielle anledninger definert av stedets ordinarius. Her gjelder de samme krav om skriftemål, nattverd og bønn i pavens intensjon.

- Syke som er forhindret fra å være til stede, og som gjør alt for å unngå synd, kan oppnå fullkommen avlat ved å være åndelig til stede ved jubileumsfeiringene og ved å bære fram sine bønner og lidelse til Gud for kristen enhet.

For en som leser sin Bibel er det ikke vanskelig å se at dette strider mot Guds klare ord:

"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud og ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i." (Rom 5:1-2)

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom 5:8-9)

"For det er èn Gud, og èn mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som en løsepenge for alle..." (1.Tim 2:5-6)

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og gant en evig forløsning.... hvor meget mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud. Derfor er han mellommann for en ny pakt .." (Hebr. 9:12 og v.14:15a)

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Ef. 2:8-9)

Dette med avlat er vranglære fordi det bryter totalt med Guds Ord, og jeg ser det på som min plikt å advare medkristne mot dette. Det er tragisk at apostelen som ved Den Hellige Ånds inspirasjon gav oss ordene om rettferdiggjørelsen ved troen alene, skal bli så misbrukt...

Så... er ikke katolikker frelst? Er ikke katolikker kristne?

Jeg har ingen myndighet til å bedømme det. Jeg har ingen rett til å ta frelsen fra katolikkene. Dette er noe Gud bedømmer på dommens dag. Men jeg forbeholder meg retten til å ta opp katolisismens vranglære og undervise om hvorfor katolisismen er full av vranglære. Det finnes helt sikkert oppriktige, kristne katolikker som har Jesus i hjertet sitt. Men de bør fokusere på Jesus og Guds Ord, og at tro på Ham alene gir frelse. Hold fokuset på Jesus og Guds Ord. La Den Hellige Ånd fylle deg med kunnskap og åpenbaring om herrenes Herre - kongenes Konge. Det er ikke katolisismens konfesjonsskrifter (f.eks. de på katolsk.no) som skal være utslagsgivende for din tro. Det er ene og alene Guds Ord!

Jeg tror at vranglæren i den katolske kirke er en del av "det store frafallet" (falsk lære). Jeg tror at den katolske kirke har ønsket å sette seg høyere enn selveste Guds Ord.

Men jeg tror imidlertid på at katolikker og protestantiske/lutherske kristne har samme Gud. I så måte har vi et fellesskap.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt