Et steg i riktig retning?

Med brask og bram gikk jeg ut på verdidebatt like etter nyttår og proklamerte frimodig at jeg ikke skulle leve meg ihjel i 2010. Jeg skulle ta det med ro, jeg skulle lytte mer, jeg skulle ditt og jeg skulle datt.

Ble det sånn?

Vel, det ble kanskje ikke helt som jeg trodde. Som frilans musiker er ikke livet en 08 til 16-jobb, med frihelger til å pleie familie, venner og fikse opp i heimen. Nei, jeg reiser hit og dit, jeg jobber til de merkeligste timer på døgnet, og noen ganger er jeg bare innom hjemmet mitt for å bytte ut innholdet i kofferten. Jeg har mange forskjellige arbeidsgivere og jeg forholder meg til veldig mange personer i løpet av en uke. Men noe har skjedd. Noe er forandret, og jeg liker å tro at det har noe med nyttårsforsettet mitt å gjøre.

For jeg lytter mer nå. Jeg lytter mer til venner rundt meg, jeg lytter mer til familien min. Jeg lytter til folk jeg møter på min ferd gjennom livet, og jeg tar meg tid til å reflektere over det jeg hører.

Og jeg lytter mer til Gud.

Hvis ikke dét er et steg i riktig retning, ja så vet ikke jeg.