Rolf Berg

1

Boikott som metode

Publisert: 12. mar 2010

Mulig boikott av Israel utløser følelser når spørsmålet reises. Folk blir f.eks. generelt og grunnløst beskyldt for mangelfull refleksjon og tankeevne.

På sekstitallet var jeg med i Studenterforbundest aksjoner mot apartheid - vi støttet boikott linjen fra start. Vi ble beskyldt for å blande kristendom og politikk på ujtilbørlig vis; andre sa at da mått vi også boikotte alle jernteppeland. Noen av oss forsøkte å si at boikott er en pragmatisk aksjonsform. Den er avhengig av helt spesielle forventninger til mulig effekt. Sør-Afrika var helt avhengig av bred kontakt med Vesten - Jernteppelandene ønsket mye isolasjon ( Berlinmur, sensur o.a.). Derfor var boikott effektivt mot Sør-Afrika; senere er det blitt selve standardeksemplet; og brede kirkelig og politiske miljøer snudde etterhvert og hyllet boikottlinja. Og den virket.

Israel er avhengig av støtte og kontakt- Om f.eks. USA hadde vedtatt boikott som et forsøk f.eks. på å stoppe bosettingen i Øst.Jerusalem, ville det trolig vært et effektivt grep. En erklæring om å boikotte f.eks. Iran, ville knapt endret noe som helst. Boikott må ikke forveksles med moralisering og markering av protest - boikott er en ikke-voldelig politisk aksjon med ønske om å oppnå endringer. Den kan dra med seg uønskede konsekvenser - f.eks. tap av arbeidsplasser for mennesker man egentlig vil støtte. Det må være en del av vurderingen.

Det kan godt hende boikott er en dårlig løsning i dag. Men man behøver altså ikke (som enkelte hevder om biskop Jørgensen f.eks. i blogger) være mer eller mindre lammet i tankevirksomheten om man gir uttrykk for å gjennomreflektere alternativene.  Om Israel fortsetter å torpedere fredsframstøtene på den måten de hittil har gjort, er jeg overbevist om at alternativet presser sterkere fram.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere