Verdidebatt

Ubalansert voldsforebygging?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Justisdepartementet lanserte 25. november en elektronisk veileder for kommuners handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Likestillingsombudet følger i disse dager opp denne veilederen med en 16 dagers aksjon med nye krav hver dag for å sikre at kvinner ikke blir utsatt for vold.  LDO har endog både web-, twitter- og facebooksider knyttet opp mot aksjonen der vignetten er «Stopp vold mot kvinner»

Jeg reagerer på LDOs ensidige fokus på beskyttelse av kvinner når ulike voldsundersøkelser viser at menn oftere er offer for vold enn kvinner.  Menn er utsatt for vold mest utenfor nær relasjon, men også kvinner slår i nær relasjon.  Videre viser en NOVA rapport at barn er mer utsatt for vold fra mødre enn fra fedre.  Amerikanske undersøkelser utført av føderale, statlige organer viser endog at enslige mødre slår barna dobbelt så mye som mødre i parforhold med biologisk far. LDO undertrykker fullstendig at kvinner slår. LDO gir dermed et helt feilaktig voldsbilde også i nær relasjon.

Jeg synes det er grunn til å spørre Justisdepartementet om hvorfor det er så betydningsfullt å fokusere så mye på forebygging av vold i nær relasjon? Hadde det ikke vært riktigere å fokusere på forebygging av vold generelt der ethvert voldsoffer det være seg kvinne, mann eller barn har krav på samme beskyttelse?

Videre kan det være grunn til å spørre Barne- og Likestillingsdepartementet om ønskeligheten av at LDO så klart diskriminerer barn og menn i sitt arbeid for voldsforebygging?    Jeg kunne ha lyst til å nevne med det samme at barneombud Anne Lindboe i et stort møte arrangert av VG i oktober 2013 om incestpåstander hevdet ganske suverent at politiet kaster bort ressurser om de etterforsker kvinners falske incestanklager. Barneombudet mangler jo grunnleggende forståelse av hvordan en rettsstat absolutt bør fungere. Hun overser også hensynet til barna som urettmessig kan miste kontakten med en kjærlig far og hele farsslekten p.g.a. morens falskspill.  Er det aktuelt for likestillingsministeren å konfrontere de to ombudene med at deres synspunkter er absolutt diskutable?

Og er det aktuelt for begge ministere for henholdsvis justis-, familie- og likestillingsområdet å kople det intense fokuset på vold i nær relasjon mot falske påstander i barnefordelingssaker?  Vi har i senere år dessverre hatt opptil flere meget beklagelige høysterettsavgjørelser.  Senest i oktober avgjorde høyesterett at en far ikke skulle ha noe samvær med sin datter. Høyesterett erkjente i likhet med lagmannsretten at far ikke hadde begått incest, men de tok hensyn til morens subjektive og selvsagt helt ut usaklige opplevelse av faren som en overgriper. I mine øyne burde rettsapparatet allerede i lagmannsretten ha tilført far omsorgen for barnet i håp om at mor i det minste kunne akseptere en status som samværsmor. Det ville ha sikret mest mulig samlet foreldrekontakt som er et viktig formål i barneloven med sikte på å sikre barnets beste. Høyesteretts avgjørelse er basert på senere års endringer i barneloven der det offisielle siktemålet har vært skjerming mot vold i nær relasjon. Istedet observerer vi at høyesterett formaliserer et regulært barnerov i statlig regi tungt forankret i Norges Lover.

Hvorfor kaller jeg dette et barnerov? Tilfeldighetene ville at jeg i juni 2009 traff denne faren i forbindelse med at han hadde kontaktet Familiestiftelsen der jeg har medvirket. Han fortalte en ganske rå historie om hvordan to politikvinner helt uanmeldt kom til hans hjem der han sto med sin da 15 måneder gamle datter i armene. Han ble satt i varetekt to døgn for etterforskning av stedatterens fortelling om relativt uskyldige men riktignok incestiøse handlinger.   Han fikk panisk klaustrofobi to ganger i den trange cellen og måtte på sykehus hvoretter han ble sendt rett tilbake til cellen. Han fortalte også om en grusom tid etter varetektsfengslingen. Jeg synes det kan være grunn å vurdere nærmere om måten han ble behandlet på var egnet til å opplyse denne saken. I mine øyne ble det skapt maksimalt hysteri rundt usikre incestpåstander og ettertiden har vist at moren kunne utnytte dette hysteriet maksimalt med sikte på å sikre seg omsorgen for barnet med rettsapparatets fulle støtte.

Videre kan det være grunn til å nevne saken der Norge ble dømt for den Europeiske Menneskerettsdomstol i oktober 2007. Denne saken inneholder en mors falske incestanmeldelse samt årelang samværsnektelse. Samværsnektelse er et omfattende problem, og det bør absolutt inn på listen over vold i nær relasjon. Det kan også være grunn til å forebygge samværsnektelse ved a) å kriminalisere handlingen samt b) styrke familievernet og utvide familievernets mandat slik at fedre kan få hjelp av familievernet til å sikre samvær med sine barn.

Mitt lønnlige håp er nå at justisministerAnders Anundsen og barne- og likestillingsminister Solveig Horne – begge Frp – vil stikke hodene sammen og fokusere på temaene voldsforebygging, samværsnektelse, falske påstander i rettsapparatet samt de to ombudenes relasjon til disse temaene. Frp har som eneste stortingsparti erklært at de ønsker likestilling ved skilsmisse. Frp vant også Mannsforums likestillingsundersøkelse i forkant av siste stortingsvalg. Partiet vant nettopp fordi de har vært aktive i forhold temaer som kriminalisering av samværsnektelse, styrking av familievernet samt delt bosted som utgangspunkt ved skilsmisse. Partiet har også støtte for sine synspunkter i Venstre og delvis i Høyre. Jeg synes Frp har svært betydningsfulle standpunkter i forhold til kriminalitetsforebygging og familie. Samtidig er det behov for en grundig opprydding delvis i rettsapparatet og dels på andre hold.

Eivind Bade
Mannsforum.org

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt