Verdidebatt

Hva er musikk for deg?

Har du noen gang tenkt på hvordan du sikkert kan huske hundrevis av sangtekster, mens du sjeldent husker like mange sitater ifra dine favorittbøker?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvorfor kan du med letthethet synge med på "Ja Vi Elsker" selv om de fleste av oss ikke vet hvilket tempo eller toneart den spilles i? De fleste av oss har nok på et eller annet tidspunkt befattet seg med et musikalsk instrument, eller med sang, før man igjen har lagt det ifra seg når voksenlivets travelhet begynte å omfavne resten av livet. Det betyr ikke at vi alle legger musikken ifra oss. De fleste av oss hører daglig på musikk i bilen, mens vi dusjer, under middagselskap, i kirken, i musikkvideoer på TV og for enkelte sågar utvalgte sanger av Marvin Gaye sent på kvelden. Hva er det med musikk som gjør at vi alle har et så sterkt forhold til det?

Det er ganske vanlig å like ting man er litt god i, eller har litt peiling på. Hvem var Bjørn Dæhlie? Hvordan fungerer offside-regelen i fotball? Med musikk forholder det seg nesten motsatt, de fleste av oss kan veldig lite om musikkteori eller hvordan en skal betjene instrumenter. Hvem uten musikkopplæring husker den definitive forskjellen på skalaer i moll og dur? Eller hvilke akkorder som oftest brukes i rock?  Her skiller musikken seg ut, man trenger nemlig ikke å kunne noe om musikk for å være fan av det, mens det f.eks. i fotball er krav om et minstemål av forståelse for reglene i spillet.

Noe av dette er kanskje på grunn av at musikken står mye friere til å skape variasjon enn hva reglene i fotball (eller en kort tekst) tillater. Hjerneforskeren A. Patel har kanskje nedtegnet den mest tiltalende definisjonen av hva musikk er:

"Musikk er (...) lyd organisert i tid, med den hensikt å skulle være, eller å skulle oppfattes, som en estetisk opplevelse."

Vi er alle som en eksperter på å høre musikk, selv om vi ikke selv tenker på oss selv som så flinke. Om vi ikke kan si hvilken toneart en sang går i, så har vi ingen problemer med gjenta den i samme toneart (selv om vi kanskje synger litt falskt) eller å holde det samme tempoet på sangen. Vi kan huske en sang som noe vi har hørt selv om en annen artist covrer låta, eller endrer på arrangement et av den. Og best av alt så har vi helt klisterhjerne på å huske musikk. Mange har sikkert opplevd å høre et stykke musikk som barn som man så ikke har hørt på flere tiår senere. Men når man så en skjebnesvanger dag hører samme trallen på radioen eller på TV-en, så er den der igjen! Gjennkjennelsesfaktoren til musikk er helt unikt mye bedre enn noen andre former for underholdningsmedium.

Så vi er egentlig alle sammen veldig flinke musikklyttere, om det så er salmer, rocke-operaer eller korsang. Musikk er en sosial form for kunst som likevel inviterer til introspeksjon, selvrefleksjon og innlevelse i andres følelsesliv. Selv Luther skrev i sin tid at hans hjerte ofte ble lindret og fornyet av musikk.

Men hvorfor liker vi det? Hvorfor har musikk denne tiltrekningskraften på oss, som gjør oss til så gode lyttere? Her er det ingen klare svar å gi. Men en kan tenke seg at denne uforklarigheten kanskje er en del av svaret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt