Verdidebatt

Den Mørke Kroken ble stengt

Antirasistisk Senter leverte en politianmeldelse av en av de verste bloggene, med det dekkende navnet Den Mørke Kroken. Bloggen ble stengt på fredag. Det nytter å kjempe.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tale ved minnemarkeringen av deportasjonene i 1942- den jødiske gravlunden på Helsfyr i Oslo

Vi er igjen samlet for å minnes deportasjonen av de norske jødene 26. november 1942.

772 i tallet. 34 menn kom tilbake. Alle kvinnene og barna ble drept men en gang. Det gir ikke mening å sette tall opp mot hverandre. Allikevel synes jeg ett tall er spesielt skremmende. 230 norske familier ble helt utryddet. Dette tallet representerer det Holocaust dreide seg om, nemlig nazistenes mål om å tilintetgjøre alle de jødiske samfunn i Europa; Alt i alt var det meningen å drepe 11 millioner jøder.

Noen få av dem som opplevde helvetet er fortsatt blant oss og kan fortelle. Og de forteller. Vi takker dem for det. Det er verdifullt for oss, for storsamfunnet, de nye generasjonene og ikke minst for å holde minnet om våre myrdede slektninger i live.

Nazistene og deres medløpere nådde ikke målet sitt. Men de kom mer enn halvveis.

De få hundre som kom tilbake til Oslo og Trondheim fra landflyktigheten i Sverige startet ikke bare gjenoppbyggingen av sine egne ødelagte liv, men også gjenoppbyggingen av våre to menigheter, våre to fellesskap. Deres referanserammer var ofrenes; Alle hadde mistet noen, mens noen hadde mistet alle. Felles for de som kom tilbake var ambisjonen om at barna deres ikke skulle vokse opp som ofre. Det er ikke godt å være et offer. Et offer velger ikke å være et offer, men vi som står her i dag kan velge om vi vil gå inn i offerrollen eller ikke. Offerrollen gir ikke styrke til å kjempe noen kamper. Offerrollen styrker ikke selvfølelsen og gir ikke indre trygghet. Folk liker ikke ofre. Folk kan nok ha sympati med ofre, endatil empati, men de liker dem ikke.

Det er mange tegn i tiden som gir grunn til uro og bekymring. Økende antisemittisme verden over. Økende rasisme og fremmedfrykt og fremmedhat. Åpent erkjennende antisemittiske partier er representert i parlamentene i Ungarn og Hellas; To EU-land. Det er foruroligende lett å mobilisere til å marsjere mot Rom-folket i Tsjekkia. I vårt eget land har HL-Senterets befolkningsundersøkelse avslørt at vi fortsatt har antisemittiske holdninger og tankegods. 10% av den generelle norske befolkningen ville mislike å få en jøde som nabo.

Vi skal ta disse tallene på alvor og bekjempe disse holdningene. Vi skal bidra til at vårt samfunn blir friskere og at sykdommen ikke sprer seg. Vi velger imidlertid selv hvor vi retter vår oppmerksomhet, hvor vi fokuserer. Vi velger selv om vi vil være enøyde eller toøyde. Resten av tabellen er nemlig enda mer skremmende.

17% ville mislike å få en polakk som nabo. 18% ville mislike å få en pinsevenn som nabo.

26% ville mislike å få en muslim som nabo. 42% ville mislike å få en somalier som nabo. Mens hele 52% ville mislike å få en sigøyner som nabo.

Vi har rasisme i Norge. Debattene den siste måneden viser det. Selv om vi ikke har mange rasister. Minoritetsungdom blir banket opp og truet. Minoritetsungdom blir ikke innkalt på jobbintervju og får ikke leie bolig. En av appellantene ved vår markering av Krystallnatten, Novemberpogrommene, ble truet på livet og måtte trekke seg. Det var den yngste av oss, bare 22 år, og den eneste kvinnen. Vi har antisemittisme i Norge. Selv om vi ikke har mange antisemitter. Debattrådene etter innlegg i omskjæringsdebatten viser det med all tydelighet. Men dette er ikke hele bildet av det norske samfunnet. Våre minoriteter, vi selv inkludert, har det bedre i Norge enn vi ville hatt det i mange andre samfunn. Det er ikke farlig å være synlig jøde i Norge. Minoritetsungdom generelt har det godt i norsk skole. Veldig mange får jobb, selv om arbeidsledigheten blant disse er litt høyere enn blant ungdom med majoritetsetnisitet. Våre lokale og nasjonale myndigheter har satt kampen mot antisemittisme og rasisme høyt på dagsorden. Politiet og påtalemyndighetene har gjort det samme. (Snart vil nok også politiet begynne å registrere antisemittiske hendelser også.) Både organisasjoner og enkeltmennesker bekjemper utysket daglig. Vi ser flere mennesker med sivilt mot som bruker sin ytringsrett i debattspaltene, fordi de kjenner en ytringsplikt. Både Den norske Kirke, Den katolske Kirke, frikirkene og de kristne avisene har tatt opp kampen mot rasisme, antisemittisme og xenofobi. Dette er også en del av bildet av det norske samfunn.

Budskapet mitt i dag er at det nytter å kjempe for å bevare det norske samfunn som et godt samfunn, som et godt liberalt demokrati. Men det er riktig, det må kjempes. Det er all grunn til ikke å ta vårt demokrati for gitt.

Noen eksempler: For et år siden utfordret vi Mellomkirkelig Råd, i et av våre dialogmøter, til å gjøre noe med kirkens konfirmantundervisning. Forrige uke lanserte Den norske kirke et splitter nytt ressurshefte som skal benyttes i all kirkelig konfirmantundervisning i Norge. Det er hittil det mest systematiske og innholdsmessig det beste som er laget av pedagogisk materiale for undervisning av tenåringer på området rasisme, antisemittisme, homofobi, antiziganisme, islamofobi og xenofobi.

Denne uken ble lederen for Profetens Ummah tiltalt av påtalemyndigheten for truslene og hatretorikken mot bl.a. jødene i Oslo. Han er bl.a. tiltalt etter straffelovens paragraf 135a. Den såkalte rasismeparagrafen, som kriminaliserer hatretorikk og hets mot folkegruppe. Dette er viktig fordi ledende politikere og politiske partier har truet med å ville fjerne denne paragrafen.

På internett og bloggsfæren er det mye deprimerende lesning. Antirasistisk Senter leverte en politianmeldelse av en av de verste denne uken. Bloggen bærer det dekkende navnet Den Mørke Kroken. Bloggen ble stengt på fredag. Det nytter å kjempe.

Vi hedrer best våre myrdede slektningers minne ved å kjempe for det samfunnet vi ønsker. Vi hedrer ikke våre myrdede slektningers minne ved å innta offerrollen. Vi hedrer ikke våre myrdede slektningers minne ved å være enøyde, bare fokusere på det som skremmer oss og la oss skremme. Vi må la oss inspirere av alle de mennesker som viser sivilt mot og slutte oss til dem i kampen for det gode, inkluderende og pluralistiske samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt