Olav Hovdelien

4

Et glemt perspektiv i skolens religions- og livssynsfag?

Ut fra et multikulturalistisk perspektiv var RLE08 et klart tilbakeskritt i forhold til KRL05.

Publisert: 10. nov 2013

Nyheten om den nye regjeringens varslede endring av skolens religions- og livssynsfag fra RLE til KRLE, fikk Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun Pedersen til å lukte kristenmannsblod. Dette til tross for at det foreløpig fremstår som uklart hva avtalen mellom de fire borgerlige partiene vil medføre i praksis, utover navneskiftet og en presisering av at 55 % av lærestoffet skal være kristendomsfaglig. Brun Pedersen uttalte til Aftenposten at: «igjen viser Norge seg som en novise når det gjelder livssynsmangfold. Dette er nesten respektløst overfor livssynsmangfoldet i Norge». En gruppe religionspedagoger anført av professorene Geir Afdal, Peder Gravem og Sidsel Lied følger opp i en kronikk i Klassekampen 8. oktober, ved å hevde at «endringsforslaget for religionsfaget er en ren oppvisning i mislykket symbolpolitikk», og «dette vil kunne føre til en ødeleggende skyttergravskrig, i stedet for en fortsatt konsentrasjon om utviklingen av et fag som gir elever en nødvendig kompetanse om religion, livssyn og etikk i en stadig mer mangfoldig verden».

Men er det opplagt at det en eventuell endring fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) viser manglende respekt overfor livssynsmangfoldet i Norge? Eller står vi her ovenfor nok et eksempel på at Human-Etisk Forbund skyver livssynsminoritetene foran seg i sitt utrettelige arbeid for å begrense det kristendomsfaglige lærestoffet i skolen, nå også sekundert av landets antatt ledende religionspedagoger?

Min påstand er at KRL-faget, slik det fremstod i 2005-utgaven (KRL05), var vel så godt egnet til å ivareta livssynsmangfoldet i Norge som det vingeklippede RLE-faget som ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2008 (RLE08). Slik sett inneholdt KRL05 perspektiver som det kan være verdt å hente inn igjen, når den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, nå skal gå i gang med å revidere læreplanen.

KRL-fagets dobbelte anliggende: Identitet og dialog

Tittelen på det viktigste utredningsdokumentet som la grunnlaget for KRL-faget på midten av 1990-tallet, var Identitet og dialog (NOU 1995:9). Denne tittelen fanger på mange måter opp det som var kongstanken bak KRL-faget. Faget skulle ”gi kunnskap om, ikke opplæring til, en bestemt tro. Det skulle videre ivareta den enkelte elevs identitet ut fra egen tilhørighet, samtidig som det skal fremme dialog i en felles kultur”. I læreplanverket het det videre eksplisitt at faget skulle ”ivareta den enkelte elevs identitet ut fra egen tilhørighet” (L97, s. 89-90). KRL-fagets religionspedagogiske profil innebar dermed at det i tillegg til å være det som kan betegnes som et rent kunnskapsfag, som for eksempel naturfag eller matematikk, at faget også inneholder en identitetskomponent, noe som ble sett som en forutsetning for å ivareta dialogperspektivet. KRL-faget skulle ivareta elevenes religiøse- og livssynsmessige identitet, i tråd med foreldreretten og foreldrenes ønsker for oppdragelsen av barna sine.

 

KRL-faget og ivaretagelsen av livssynsmessig mangfold

Det at KRL-faget hadde en slik identitetskomponent er interessant, siden den tydelig trekker i multikulturalistisk retning. Begrepet multikulturalisme brukes på flere ulike måter, men enkel definisjon kan være at multikulturalisme er en tankeretning som stiller seg positiv til et storsamfunns multikulturelle mangfold. Forstått slik utgjør multikulturalismen en bestemt, men samtidig omdiskutert normativ politisk respons på fenomenet kulturelt mangfold. I klartekst vil dette innebære nettopp den respekten overfor livssynsmangfoldet som HEFs pressesjef etterlyste, kombinert med den kompetansen om religion, livssyn og etikk i en stadig mer mangfoldig verden, som professorene etterspurte.

 

Livssynsmangfoldet bedre ivaretatt ved KRL05 enn i RLE08

Fagets identitetskomponent ble tatt bort av de rødgrønne i overgangen fra KRL til RLE. I pedagogiske termer innebærer dette at det skjer en innsnevring av kunnskapsbegrepet i faget, fra et vidtfavnende kunnskapsbegrep som også inneholdt det dannelsesperspektivet som lå implisitt i KRL-fagets identitetskomponent, til at faget er blitt omdannet til et i snevrere forstand instrumentelt kunnskapsformidlende fag. En slik endring vil kunne oppleves som en trussel mot elevenes identitetsutvikling, noe som igjen i større grad enn tidligere vil kunne åpne for et større behov for fritak, siden det implisitt innebærer en svekkelse av foreldreretten. Foreldrene vil naturlig nok være opptatt av at deres barns religions- og livssynsmessige identitet styrkes, ikke svekkes gjennom religions- og livssynsundervisningen. Dette gjelder like mye for humanetikere og hinduer som kristne og muslimer. Riktignok står det i læreplanen for RLE at ”både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas”, men dette kan ikke sies å være en fullgod erstatning for KRL-fagets identitetskomponent.

Slik sett var KRL-faget fra 2005 langt bedre i stand til å ivareta religions- og livssynsmangfoldet i Norge enn det reduserte RLE, stikk i strid med det som synes å være Brun Pedersens og kanskje også de nevnte religionspedagogikkprofessorenes fagforståelse.  

Forhåpentligvis vil denne svakheten ved RLE rettes opp ved innføringen av KRLE.

 

(Kronikk i Dagen, 6. november 2013)

 

 

Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

La da de det gjelder bestemme

Publisert over 7 år siden

De det gjelder er jo skoleelevne og deres identitetsforståelse. Det burde da ikke være veldig vanskelig å la dem selv bestemme om de ønsker veldig god kjenneskap til andres identitesforståelse når det kommer til livssyn. Det er jo tross alt sammen med alle mesteparten av tiden så jeg tror ikke de har store problemer med å få med seg hva de rundt dem mener og står for. Men livssyn for de unge har vel aldri egentlig vært noe man spør de unge om, det handler vel i stor grad om hva vi voksne mener.

Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Og nettopp derfor

Publisert over 7 år siden
Olav Hovdelien. Gå til den siterte teksten.
Foreldrene vil naturlig nok være opptatt av at deres barns religions- og livssynsmessige identitet styrkes, ikke svekkes gjennom religions- og livssynsundervisningen.

er det problematisk for folk flest at kristendom trekkes ut av begrepet religion i det nye KRLE-faget. 

Dette (rettsstridige?) navneskiftet kommer du ikke inn på i ditt innlegg.

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Burde jo ikke være det

Publisert over 7 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
er det problematisk for folk flest at kristendom trekkes ut av begrepet religion i det nye KRLE-faget.

Den er jo alt trukket ut av livssyn og etikk. Så vi står da igjen med at man har flere religioner, flere livssyn og etikk så har man kristendommen, hva nå den består av.

Kommentar #4

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Tull og atter tull

Publisert over 7 år siden
Olav Hovdelien. Gå til den siterte teksten.
Slik sett var KRL-faget fra 2005 langt bedre i stand til å ivareta religions- og livssynsmangfoldet i Norge enn det reduserte RLE,

Jeg skal ikke kommentere på Hovdeliens alder, men jeg var iallefall ung nok til at jeg ble opplært i KRL05. Det var til tider ganske så deprimerende saker; vi leste de fire evangeliene side om side med hverandre for at læreren kunne vise at de fire forskjellige forfatterne støttet opp om hverandre (enda de ikke engang blir enige om stort overhodet) og Bibelens sannhet. Vi lærte om kristendom og sang salmer allerede i førsteklasse som seksåringer, men lærte ikke om Norges nest største livssynsforbund før vi var 14! Og jeg kan fortsatt ikke huske stort av hva hinduismen består av, til det brukte vi altfor lite tid på det. Men vi brukte flere år på å pløye oss igjennom Jesu liv og lære kronologisk allerede ifra tidlig alder.

Hovdelien må forsøke å lure seg selv om han mener man skaper livssynsmangfold ved å gi elevene en mangelfull og forenklet ide av hva andre livssyn representerer, mens man dedikerer år ut og år inn på å terpe på den største.

Kommentar #5

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
det handler vel i stor grad om hva vi voksne mener

Slik bør det vel også være når det kommer til skole? (Noe annet skulle virkelig tatt seg ut!) 

Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ikke egentlig

Publisert over 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Slik bør det vel også være når det kommer til skole? (Noe annet skulle virkelig tatt seg ut!)

Det vil jo være toppen av arroganse om det kun er vi voksne som skal mene noe om skolen. At det er vi voksne som bestemmer er en helt annen sak, jeg snakket om at det var våre meninger som stort sett ligger til grunn. Muligens du liker at andre ikke bare bestemmer over din hverdag men også fratar deg dine meninger, det gjør ikke jeg.

Kommentar #7

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Identitet og dialog II

Publisert over 7 år siden
Olav Hovdelien. Gå til den siterte teksten.
Tittelen på det viktigste utredningsdokumentet som la grunnlaget for KRL-faget på midten av 1990-tallet, var Identitet og dialog (NOU 1995:9). Denne tittelen fanger på mange måter opp det som var kongstanken bak KRL-faget. Faget skulle "gi kunnskap om, ikke opplæring til, en bestemt tro

Dette husker jeg som et usedvanlig godt forarbeid for retningslinjene i det videre livssyns og etikkfaget?

Men det kom nok litt for tidlig på kristenfolket som ikke så hva det innebar for deres egen del? Derfor ble det stor ståhei innenfor kristenflokken, som til slutt medførte at tradisjonell kristendomsundervisning igjen ble tatt inn igjen i fagplanarbeidet. - Slik oppsto så nye konflikter overfor Krl med fritaksordninger etc. Kongstanken var altså ikke et Krl-fag, men et mer individuelt tilpasset etisk utvikling i tråd med barnets egen bakgrunn, slik jeg forstår det.

Jeg vil formode, at det å dukke ned i forarbeidet fra 1995 er en god vei fortsatt? (Uten at jeg ellers husker så mye i dag)

Vennlig hilsen Mette

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere