Verdidebatt

Last Call

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Eller som programmet på NRK2 i dag het på norsk: I tolvte time.

I mitt hode er dette et alt for stort tema til at jeg som legman kan omtale det alt for vettugt. Men jeg ser at det er nødvendig at samfunnet tar temaet alvorlig. Et tema som foreløpig ikke har noen fasit, som det forskes på, krangles om, og som har forbløffende lite plass på den politiske agenda. Jeg håper oppriktig at det kan være av interesse for VDs mange kunnskapsrike lesere å kommentere dette viktige temaet.

Kan vi mennesker finne sammen om en bærekraftig framtid på denne planeten?

Som mange andre har vel også jeg tenkt på dette i mange år og i mange sammenhenger. Klimadebatten er vel den arenaen som nesten har monopol på debatten, og det er litt synd. For uavhengig av klimadebatten, så har vi fremdeles en vanvittig utfordring i at antallet mennesker multiplisert med forbruk av energi, mat og vann = umulig.

På programmet "I tolvte time" på NRK2 i dag fikk vi høre dr.Meadows legge fram sitt syn. Han ledet en gruppe på 17 forskere, og de la fram en rapport i 1972 som het "The Limit to Growth". Rapporten viser hvordan en eksponentiell vekst, både økologisk, økonomisk og sosialt vil feile hvis utviklingen fortsetter slik som nå(i 1972) De som bestilte rapporten kalles "Romaklubben", og er etter det jeg forstår omdiskutert. Det skal finnes noe konspiratoriske teorier rundt denne Romaklubben. Hvis du har anledning til å se programmet som NRK2 sendte i dag, så omtales de der. Jeg tar med det som står på Wikipedia:

"Romaklubben (engelsk: The Club of Rome) er en global tankesmie grunnlagt i 1968 ved Accademia Nazionale dei Lincei i Roma. Det var i denne klubbens regi at man utgav boken Hvor går grensen? i 1972. Den var finansiert av Volkswagen-fabrikkene og forfattet av mange av klubbens medlemmer, men redigert av Donella Meadows, Dennis Meadows, Jørgen Randers og flere andre.

I boken ble det analysert hvordan faktorer som befolkningstall, industriproduksjon, miljøforurensning, matvareproduksjon og forbruket av naturressurser kan endres. Boken ble oppfattet som meget provoserende da den utkom, men den ble allikevel solgt i ni millioner eksemplarer og er oversatt til 29 språk.

Siden 2008 har Romaklubben fungert som en ikke-statlig organisasjon med sete i Winterthur i Sveits."

Men mitt poeng med innlegget er ikke å ta stilling til Romaklubben. Det jeg finner interessant  er konklusjonen i rapporten "The Limit to Growth".

Dennis Meadows og hans team kom fram til følgende konklusjon:

- Med dagens utvikling vil de fysiske grenser for vekst høyst sannsynlig nås allerede i løpet av våre barns levetid.

-Det som trolig kommer ut av møtet med grensene om vi bare overser dem, og holder fram med kortsiktig politikk, er at vi farer gjennom taket og kollapser.

-Vi har gjennomførbare alternativer (i 1972), som vil gjøre at befolkning og produksjon igjen vil komme i balanse med miljøet og ressursene.

-Realistisk sett vil det ta minst 50-100 år å nå et slikt alternativ på en god måte.

-For hvert år vi lar være å utforme mål, å jobbe med å innfri dem, blir en overgang til en stabil situasjon stadig vanskeligere, og gir oss færre valgmuligheter.

Den samme dr. Meadows sier i dag:

"For 40 år siden var det enda teoretisk mulig å senke farten på ting, og det var mulig å finne en balanse. Det er ikke lenger mulig.

Det vi ser som problemer i dag: Orkaner, økonomisk kollaps, kaos i eurosonen, store konkurser, etc., blir ofte sett på som at det er indre årsaker til problemet. Men årsakene ligger ofte langt unna både i sted og tid.

Dette er egentlig ikke problemer, men symptomer. Problemet er fysisk vekst i en verden med begrensede ressurser. Problemet er befolkningsvekst, med tilhørende økt energibehov og økt behov for matvareproduksjon til nivåer som ikke er bærekraftig."

Etter mitt syn var det en meget forutseende forsamling av forskere som kom fram til slike konklusjoner i 1972. Jeg har ikke vært kjent med denne forskningsrapporten før i dag. Men denne rapporten kom vel ut før klimadebatten ble aktuell?

Jeg vil uansett nytte anledningen til å dele noen tanker. Hva skal til for at menneskeheten globalt skal finne den endelige balansen? Vi har mange bekymringer som dominerer hverdagen. Mye som skiller oss. Kultur, religion, vitenskap, tradisjoner, men mest av alt økonomiske interesser? Det må nok en total nytenkning til for at vi skal berge lasset hjem, så å si. Det er kanskje umulig. Kanskje er vi som dyrene - vi lever så lenge vi har grunnlag for det. Akkurat som bestanden av rev vokser så lenge det er nok hare å ta av. Når harebestanden minker drastisk, ja da minker også revebestanden minst like drastisk.

Vi har problemer som langt overgår nord-sør problematikk. Som langt overgår den betente midtøstenkonflikten.

Som de sier i programmet på NRK2:" Vi tenker kortsiktig i alt vi gjør, men planeten vår, det økologiske systemet, fungerer i meget langsiktige perspektiver." Kan vi overgå revens kortsiktige politikk? Dvs. unngå å  fråtse i energi- og matforbruk helt til naturen selv velger å redusere vår bestand?

-

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt