Verdidebatt

Samvittighetsfriheten kan ikke begrenses

I Debatten på NRK 24.10 om legers reservasjonsmulighet kom det fram to synspunkter som trenger korreksjon. Begge handler om hvordan samvittighetsfriheten utøves.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For det første sa jurist Hanne Beth Takvam-Borge at samvittighetsfriheten kan begrenses. Belegget for dette, slik hun presenterte det, er artikkel 9, paragraf 2 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Denne lister opp grunner til å begrense religionsfriheten, men hjemler ikke en begrensning av tanke- eller samvittighetsfriheten.

Det er opplagt at religionsfriheten kan utøves på måter som er skadelige for andre. Derfor har staten anledning til å begrense religionsutøvelse gitt at dette er nødvendig for denoffentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Tanke- og samvittighetsfriheten tilhører menneskenes indre liv, mens essensen i religionsfriheten er nettopp den offentlige utøvelsen av sin religion.

Spørsmålet er om samvittighetsfriheten kan utøves offentlig slik at den er skadelig for andre. Her er vi over på det andre synspunktet. Som formidlet av Gro Nylander under Debatten 24.10 skrev Norsk gynekologisk foreningi et høringssvar av 10. april 2013at det er‘enklar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå …’

Spørsmålet er hva som skal til for å oppleve seg krenket. Forståelsen til Norsk gynekologisk forening er at å nekte å bistå en gravid kvinne som vil ta aborter en klar krenkelse. Hva krenkelser er vil oppfattes ulikt av ulike personer. Vi forutsetter at det er korrekt at noen kvinner har møtt leger som skal ha sagt at kvinnen er medskyldig i mord.

Slike ytringer er uakseptable og strider med Legeforeningens eget vedtak, som sier: ‘Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt.’ Det å bli anklaget for å være en morder kan opplagt forstås som krenkende. Det å ikke få henvisning fra en lege, men snarere bli anbefalt å få henvisning fra en annen lege er imidlertid vesensforskjellig fra å bli kalt morder.

Hva den enkelte måtte tenke og si om den behandlingen man er utsatt for av en lege er det umulig å sette seg til dommer over. Jeg vil likevel holde fast ved at en tilsiktet ytring kan krenke, mens en dyptfølt overbevisning hos den enkelte ikke kan krenke – selv om den kan gjøre det noe vanskeligere for kvinnen å få det hun har rett på etter norsk lov. Derfor er det også galt å begrense samvittighetsfriheten i spørsmål om liv og død.

(trykket i VL 1.11.13.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt