Verdidebatt

Kjære Gud

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

... for jeg har deg kjær... I den grad jeg kjenner deg. Og det er ikke sikkert at jeg gjør. Selv om jeg prøver. Jeg forsøker å lære å kjenne deg, men det er faktisk ikke alltid like lett.

Det er mange som påstår at de kjenner deg, at de har gjensidig kontakt med deg. Men når det kommer til stykket, så er det bare tro det også. Vi lever i troen. Og sånn må det visst være, så lenge du velger å holde en heller "lav profil"...

Og jeg forstår deg godt. For vi er ganske mange som "gjør krav" på deg, som ønsker en plass i ditt Paradis. Noen av oss er visst på plass allerede, eller hvertfall på god vei. Og jeg må ærlig si at det gir litt "spisse albuer" mange ganger... å være på "den rette vei". Jeg har vært "der" selv, og har nok valset over en del mennesker, for å komme meg opp og frem og "nærmere deg min Gud".

Det råder egentlig full forvirring her nede. Det er mange som tror at du finnes, men det gjør ikke verden noe bedre. Og det å kjenne deg, gjør oss ikke alltid til bra folk... Mange ganger tvert i mot. Og det til tross for at man følger Boken din til punkt og prikke. Det blir helt åpenbart ikke bare "god frukt" av å ta ditt "skrevne Ord" bokstavelig, er ikke det et paradoks?

Det er ikke lett å tro. Jeg innrømmer at jeg sliter med det, selv om tvilen ikke plager meg mer. For jeg tror på Jesus. Jeg elsker evangeliet. Jeg tror på din kjærlighet og at du ikke gir blaffen i menneskene. Det er ikke fordi du ikke bryr deg at du ikke griper inn og ordner opp, men fordi du har overlatt jorden til menneskene. Vi "drifter butikken".

Men jeg håper du har en plan oppi det hele, for vi "drifter" jorden "rett til helvete". Vi får det ikke til. Og det hjelper ikke om vi tror på deg og gjør som du sier, det blir (tilsynelatende) ikke noe ordning ut av det...Kun kaos. Også innenfor dine "kretser".

Du vet sikkert hva du gjør og når du skal gjøre hva. Jeg skal ikke legge meg bort i det. Jeg vil egentlig bare meddele at jeg tror på dette livet, jeg tror på det jeg ser her og nå og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg får det ikke alltid til. Noen ganger bommer jeg kraftig, men jeg tror ikke du er en som slår hånden av meg av den grunn. Din nåde er ny hver dag... Din trofasthet er skjold og vern.

Jeg håper og tror at du før eller siden vil gi deg til kjenne (igjen)... Ikke gjennom "profetier" og "de åndelige", men på en måte som fjerner all tvil for oss alle, og som ikke gir noen av dine "bekjente" anledning til å stille seg mellom menneskene og deg...  Jeg venter... Og håper.

Amen.

Også publisert her

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt