Dårlig tid for tro

De er trådløse og troløse, men ikke rotløse eller rådløse. De er generasjon Y.

Generasjon Y har overtatt etter Generasjon X. De vokser opp «uten en tråd», og er vår tids konfirmanter. De kommuniserer med trådløst nettverk både på mobil og bredbånd   noe som gjør at de til enhver tid er tilgjengelige og opparbeider seg et enormt vennenettverk gjennom Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Det gjør også at de bruker tid på å pleie sine kontakter. Så mange kontakter genererer nødvendigvis mye overfladisk informasjon.

Forvirret. Vi har aldri hatt så stor tilgang på informasjon, og aldri vært så forvirret. Grunnen er at den uoverkommelige mengden med informasjon blir fragmentert i små deler som splitter opp helheten.
Fragmentene «fortrenger alt som er litt omfattende, litt gammelt og litt tungt på labben», skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i boka Øyeblikkets Tyranni. Disse fragmentene gjør at det ikke er mulig å tenke lange tankerekker som lodder dypt. Fragmentene trenger seg inn i mellomrommene av tid, og tetter igjen disse. Det er i disse mellomrommene det har vært mulig å tenke de mer eksistensielle og filosofiske tankene. Nå fylles disse mellomrommene av rask tid.

Øyeblikket. Generasjon Y er ikke rådløse, for de behersker de nye mediene, og den raske tiden. De har mange venner som gjør at de ikke føler seg rotløse. Men de blir troløse. Det tenker de imidlertid ikke over, for den raske tiden tillater ikke slike tanker. Den raske tiden har nok med å sende tekstmeldinger og chatte på nettet.
Det er ikke for lite informasjon, men for mye. Det stilles store krav til ens egen evne til å sortere det viktige fra det uviktige. Det er tross alt lettere å svare på en tekstmelding enn å sette seg inn i et livssyn, og finne ut om livssynet har noe som kan tilfredsstille mine umiddelbare behov. Livet leves i øyeblikket og generasjon Y kjennetegnes ved at de vi ha et «lekent liv», noe som få livssyn kan tilby.

Ny-åndelighet. Hva er så grunnen til at nyåndelige retninger vinner fram? En ting er at disse selv er fragmentariske i sitt vesen, selv om de sier de utgjør en helhet, som kalles holisme. Men denne holismen er ikke annet enn overfladiske fragmenter tatt fra andre religioner. Dessuten lover de hvile og avslapping –  i form av meditasjon –  fra det fragmenterte samfunn. Det er altså en perfekt match; et livssyn som selv er fragmentert og som samtidig gir frelse fra fragmentene. Samtidig som de er dogmefrie og uforpliktende.

RLE-faget er også et resultat av et samfunn som tvinger fram forenklinger og overfladiskhet på grunn av vår hastige tid. Allerede i 3. klasse lærer de greske filosofer og om alle de store religionene. Men dybden har blitt ofret av fragmentene, og sammenblanding av religioner er komplett. Er det da rart at konfirmantenes bibelkunnskap forvitres? Og at stadig færre unge tror? For hva skal de tro på når alt er en lapskaus som de likevel ikke har tid til å sette seg inn i?
I kirken sitter konfirmantene og sender tekstmeldinger under konfirmasjonsundervisningen. Mellom femti og hundre tekstmeldinger i løpet av en dag, sendes gjerne ut som mitraljøsesalver fra en ungdoms mobiltelefon. Men er det mulig å tillegge seg troens innhold, samtidig som konsentrasjonen ligger på fellesskapet utenfor kirken?

Langsom tid. Da hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll ble åpnet i 1855, var snittfarten 27 km/t. Mange var skeptiske til damptoget fordi dets unaturlige høye fart gjorde det vanskelig å dvele ved detaljene i landsskapet. Det utfordret den menneskelige naturs grense, ble det sagt. I dag utfordres mine egne grenser hvis T-banen er fem minutt forsinket.
Kanskje har den nye teknologien vært det fremste sekularinseringsverktøyet i vårt samfunnet? Ikke som en årsak i seg selv, men som en konsekvens av den oppjagede og fragmenterte tiden den har ført med seg.