Ellen Hageman

Teolog
78

Vi har vært i familieterapi. Har dere?

Solveig Horne gir råd om ukentlige dating-kvelder for småbarnsforeldre. Jeg tror hennes forslag om satsing på forebyggende familievern er et hetere tips. Men skal det virkelig monne, må vi tørre å snakke høyt om våre nederlag.

Publisert: 30. okt 2013

Vår nye barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Solveig Horne, vil redusere antall skilsmisser. Det er bra. En barnefri kveld i uka, er et av hennes råd til småbarnsforeldre. Det er mulig det redder noen samliv, men selv tror jeg hennes ønske om å satse på forebyggende familievern, er et hetere tips. Å ta seg en tur på familievernkontoret er ikke en aktivitet som oser av romantikk. Men det er jo ikke alltid at romantikk er redningen heller. Når man føler seg oversett og overhørt, og er både sur og redd, da skal det mer enn en kinotur eller røde roser til for å snu situasjonen.

 

Å gå på familievernkontoret tar seg ikke så bra ut på face-book eller instagram. Men nettopp derfor er det så viktig. Alt vi kan legge ut bilder av; restaurantbesøk, kinoturer eller vakre, stylede hjem med rødvin foran peisen, er kanskje bare med å øke terskelen for hva vi tenker på som et vellykket samliv. Og jeg tviler på at vi trenger en høyere terskel. Jeg tviler på at vi blir lykkeligere av å sammenlikne oss med alt de andre tilsynelatende får til. Jeg tror ikke en gang vi får det bedre av å vise verden hva vi selv fikser. Det kan fort bli hult når bildene vi la ut på instagram kræsjer med skrikende unger og en sliten ektefelle. Virkeligheten har ingen forskjønnende filter.

 

Derfor må vi prate om det. Si det høyt. Vise hverandre at det søren ikke er lett bestandig. At vi, nei, jeg, føler meg liten, hjelpeløs, sint og redd. At det er vanskelig å leve sammen. At to selvstendige menneskers behov støter mot hverandre, og at vi ikke alltid klarer å ordne opp i sånt alene. Derfor sier jeg det: Vi gikk til familievernkontoret. Ja, vi har gjort det flere ganger, i ulike faser av forholdet. Og vi fikk hjelp. Det hjalp. Heldigvis.

 

Første gang var eldstedatteren 1,5 år og jeg var gravid med nummer to. Jeg tror de fleste som har vært gjennom en sånn fase i et forhold, vet hva jeg snakker om. Det er ikke mye plass til parforhold midt i nattevåk, voksende mager, jobb og studier. Den gang snek vi oss av gårde til familievernkontret og var forferdelig opptatt av at ingen måtte få vite om at vi hadde vært der. Å ikke fikse det, at vi ikke fiksa det – det var pinlige greier. Hysj, hysj!

 

Men det vi opplevde når vi endelig kom oss dit, det var at vi ikke var alene. At våre problemer ble gjenkjent og plassert i båsen normalt, vanlig, typisk. Vi ble hørt, og vi ble sett. Og etter hvert klarte vi å se hverandre og høre hverandre også. Men det var en hard kamp. Og særlig romantisk var det ikke.

 

Det er flott at Solveig Horne vil satse på det forebyggende familievernet. Men enda flottere er det om vi alle tør å snakke litt høyere om at vi sliter innimellom. At dating-kvelder kanskje tar seg bedre ut på bilde enn i virkeligheten. At det vi trenger er å bli sett og hørt. Og at noen ganger, oftere enn vi liker å innrømme, så trenger vi hjelp. Vi trenger å få hjelp til å være tydelige og ærlige. Det er derfor jeg skriver dette:

 

Vi har vært i familieterapi. Har dere?

Kommentar #1

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Vi har vært i familieterapi. Har dere?

Du er eit modig menneske. Og det at du står fram, kan nok hjelpe på sjølvtilliten til mange, menge fleire! Flott gjort!

Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Bortanfor stunda

Publisert rundt 8 år siden

Å skrive om slike ting seriøst og ufaglig er et dristig foretagende. man blir både personlig og privat, muligens "for meget" for den som helst vil ha distanse. For den som ikke liker slike skriverier; så kan dere hoppe av teksten allerede her. Til dere andre:

Også jeg har flere slike besøk på familieterapi. Ung, offensiv, tilstrekkelig kledelig laidback og selvsagt "innsiktsfull". Å innrømme at man skaper skygger er merkelig nok ikke det letteste. Også jeg har tllsvarende erfaringer. For min del, helt personlig, handlet det den gangen om at jeg var bundet av egne rammer, tanker, evner og ikke minst en ikke alltid bevissthetsstyrt viljestyrke som var utsatt for det levende og noen ganger opprørte hav av varierte behov, ønsker, utilstrekkeligheter, identifikasjon, manglende erkjennelse av en rekke ikke faktorer som jeg så like lite som min egen rygg, erkjente som uerkjente sider... osv. Det var langt lettere å ha empati med meg selv enn den andre; og vice versa kanskje? Det samme gjaldt vel henne, vil jeg tro, selv om kombinasjonene var annerledes. Forskjellige temperamenter, innadvendthet kontra ekstroverthet, maktkamper og frustrasjoner. Samtidig mens flere barn krevde sitt. Hjelp! Hvordan se noe klart her?

Jo eldre jeg ble, jo eldre jeg blir... desto mer erkjenner og forstår jeg. Desto visere blir jeg. Og desto bedre virker mitt indre i positivt samrøre. :)  Livet er rart: Da jeg trengte all visdommen, erkjennelsen og innsikten, hadde jeg den ikke. Nå - da jeg har langt mer av dette; så trenger jeg det ikke like påtrengende. Livet i sammen er vanskelig... og fint. Livet i sammen er gaven man ikke ser fordi man er del av innholdet av den selv.

Og i dag ser jeg hvem hun var. Og i det evige presens ER. Det så jeg ikke så godt den gangen. Og ikke fikk jeg sagt det godt nok. Og nå er det for sent. Det er trist og vondt.

Tarjei Vesaas sier det så fint her:

BORTANFOR STUNDA

Bortanfor stunda,
bortanfor trettinga
bortanfor pininga
bortanfor harmen

er det ikkje DEG
eg ser?

Og aldri var du finare
mot meg,
og vakrare.

Kommentar #3

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Familievern vs barnevern

Publisert rundt 8 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det er flott at Solveig Horne vil satse på det forebyggende familievernet

Jeg liker betoningen på familievern - gjerne foran barnevern - selv om jeg selv er en del av sistnevnte.  Den avtroppende regjering hadde lite fokus på familien satt inn i et varig perspektiv livet igjennom.  Det er nettopp den investering jeg leser meg til at trådstarter har funnet å prioritere - i forkant av at det vokser seg til kriser og problemer som kjennes å rive i stykker eller true den inngåtte ektepakt.

En gjenganger i de sakene jeg jobber med er at mor og far flyttet fra hverandre .. og så kom det en endring i barna ...og så endte de opp hos oss.  Det er en Guds lykke for oss mennesker at vi ikke vet i detalj alt om det som kommer rundt neste sving.  Hadde foreldre visst hva og hvor mye deres kjære elskede barn ble skadet i adskillelsen så hadde de investert mer ekteskapet igjennom.

Psykiske problemer - mangel på mål og retning i livet - selvskading og annen straff for forhold en selv ikke er ansvarlig for eller rår med - begynnende rus som blir til alvorlig rus ... fant dette på nettet skrevet av en med ikke mange år på baken ...

Close Photo
Kommentar #4

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Ærlighet varer lengst!

Publisert rundt 8 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Og det at du står fram, kan nok hjelpe på sjølvtilliten til mange, menge fleire!

Ja, la oss håpe det!

Jeg har faktisk pleid å fortelle dette i alle vigselssamtaler jeg har hatt. Og jeg har oppfordret folk til å love hverandre at de skulle bli med til familievernkontoret dersom den ene av dem ønsket det. Det er jo sånn at dersom den ene synes man har et problem, så har jo egentlig begge det.

Og skammen ved alt vi ikke fikser i livet, den tror jeg bare vi blir kvitt dersom vi snakker høyt om den. Ikke nødvendigvis på verdidebatt (det passer ikke for alle), men familievernkontoret kan være et veldig bra sted. Vi er sjelden så lykkelige som vi ser ut på face-book.

Kommentar #5

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Og i dag ser jeg hvem hun var. Og i det evige presens ER. Det så jeg ikke så godt den gangen. Og ikke fikk jeg sagt det godt nok. Og nå er det for sent. Det er trist og vondt.

Men at du forteller dette er jo så viktig. Selv om det er vondt å lese. Det hender jo dessverre for oss alle at vi forstår ting best når det er for sent. Det er også en del av livet.

Takk!

Kommentar #6

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Det er ikke lett...

Publisert rundt 8 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Hadde foreldre visst hva og hvor mye deres kjære elskede barn ble skadet i adskillelsen så hadde de investert mer ekteskapet igjennom.

For mange er det sant. Å være alene-forelder tror jeg er vanskelig. Å takle egen sorg etter et samlivsbrudd, kanskje sinne og bitterhet, og så skulle ha plass til ungenes reaksjoner... Det er ikke rart at det går galt av og til.

Men jeg er selv skilsmissebarn. Og tanken på å skulle vokst opp i et hjem med to så totalt forskjellige mennesker med så fullstendig forskjellige prioriteringer og behov - det hadde vært enda verre. Det tror jeg til og med jeg forsto som barn. Men det er klart - det var mye sorg oppi det hele. Og det var mange tårer jeg holdt skjult fordi det ikke var så enkelt for de voksne å romme også mine følelser.

Men en ting som er bra med å bli voksen og få egen barn, er jo at man forstår sine egne foreldre litt bedre. Det er jammen ikke lett alltid!

Kommentar #7

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Det eg saknar er opplæring før ekteskapet

Publisert rundt 8 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det er jo sånn at dersom den ene synes man har et problem, så har jo egentlig begge det.

Kurset kunne gjerne ha tittelen: Korleis begge partar kan oppnå eit best mogleg samliv!

Eg og partnaren min har vore gift i 54 år, men det er vel ikkje å stikke under ein stol at kunnskapsløyse og naiv haldning til korleis ein kan yte sitt til eit best mogleg samliv. Eg starta samlivet dum som si strømpe. Om har blitt så mykje flinkare på samliv etter alle desse åra, det kan vel diskuterast, men eg har då hausta ein del kunnskap. Mangt kunne vel ha vore gjort betre om nokon hadde gitt meg informasjon om kva som var i vente og gitt råd med omsyn til unngå trivielle konflikter og teknikkar til å løyse dei når dei oppstår.

Eit samlivskurs eg gjerne anbefaler er å gå saman St. James Way. Då lærer ein samarbeid mot felles mål. Og dersom det er slik at ein ikkje toler sveittelukta av kvarandre når ein er framme ved målet, då bør ein heller ikkje inngå ekteskap. 

Kommentar #8

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Samlivskurs

Publisert rundt 8 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Og dersom det er slik at ein ikkje toler sveittelukta av kvarandre når ein er framme ved målet, då bør ein heller ikkje inngå ekteskap.

Samlivskurs er det bare å rope hurra for! Prep-kurs finnes jo også. Og for oss med kronisk syke eller funksjonehemmede barn finnes det et kurs som heter "Hva med oss?" (Det har vi ikke fått vært med på.)

Når det gjelder svettelukt, så er det jo blitt sånn at de fleste bor under samme tak noen år før de gifter seg. Så svettelukten har vel rukket å sive ut før folk når frem til alteret eller byfogden. ;)

For mange tror jeg den store utfordringen kommer når de blir foreldre. Vi er jo oppdratt til å være så selvstendige og uavhengige. Men unger viser oss en helt annen side av livet, av samlivet. Og da er det kanskje ikke så rart at mange går på en smell.

Kommentar #9

Anne-Helene Ose-Johansen

10 innlegg  70 kommentarer

Først kommunikasjon deretter romantikk

Publisert rundt 8 år siden

Det er muligens ulikt hva vi legger i romantikk, men for min del må kommunikasjonen være på plass før det blir rom for romantikken. Sagt på en annen måte må ordene rydde rom for romantikken. 

Jada, det er kjekt med barnefri en gang i blant, men å være barnefri noen timer i måneden redder ingenting. Det er hverdagen som teller. Den kjedelige, trege, vakre hverdagen. Dem er det flest av og det er i dem vi må virke. Det er i hverdagen vi styrkes eller slites.

Kommunikasjonskurs burde være obligatorisk bryllupsgave - eller samboergave.

God kommunikasjon er en investering, men ikke en engangsinvestering. Som i den jobben en er ansatt i, er parforholdet en privat jobb.

Jeg tror vi kommer langt ved å erkjenne at livet ikke er perfekt, men at det kan være bra nok som det er - det samme gjelder for parforholdet. Den perfekte partner fins ikke. Å prøve å skape henne er misbruk av energi - et tapsprosjekt.

Horne kan snakke, men følger det penger med praten, tiltak? Det blir spennende å se.  

Kommentar #10

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Forbehold

Publisert rundt 8 år siden
Anne-Helene Ose-Johansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror vi kommer langt ved å erkjenne at livet ikke er perfekt, men at det kan være bra nok som det er - det samme gjelder for parforholdet.

Enig!

Men du verden for et press vi utsettes for! Man skal klare å holde hodet kaldt og bevare hjertet varmt mens man manøvrerer blant reklame, facebookoppdateringer og rosa mamma-blogger. Lykkepresset er enormt, og fallhøyden stor. Og det at vi hele tiden må gjennomskue alt vi ser og leser, at vi ikke kan ta et ord for et ord og et bilde for et bilde, men stadig må minne oss selv på at livet bak fasaden er noe helt annet. Det er så slitsomt!

Det gjør dessuten noe med vår tillit til hverandre. Det blir nesten umulig å ikke møte verden og mennesker uten forbehold. Og det spørs om vi ikke tar med oss det forbeholdet inn i parforholdet også. Og da blir det vanskelig!

Kommentar #11

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Kvinner tar initiativet

Publisert rundt 8 år siden

og eldre menn innrømmer sine innsikter på familiefronten.

Gode samtaler om sviktende foreldre, samlivsproblemer og selvsentrert atferd.

Familieterapi kan hjelpe, men ikke nødvendigvis.

Det kan være så mange løse floker av rus, skilsmisser og useriøse holdninger at man gjør alt for å overleve. Livet forsvinner i oppgaver.

Flukt er det eneste som ikke hjelper noen bortsett fra når hjemmet blir et åsted.

Mange par er på randen av psykisk mishandling.

Det er alvorlig og straffbart.

Man må holde seg på matten.

Mange ganger kan skilsmisse være luksus, bort fra alle forpliktelser i storfamilien, fellesskap og omsorg.  

 

Kommentar #12

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Takk

Publisert rundt 8 år siden

Takk for ein fin og god tråd! Det er verkeleg viktig å lære visdom i livet - kanskje særleg visdom om korleis ekteskapet fungerer. Men slikt kjem ikkje alltid av seg sjølv i vår tid. Til Elias: Godt og artig råd - visste ikkje at du hadde gått Caminoen??

Kommentar #13

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Nyttig

Publisert rundt 8 år siden

Det er alltid nyttig å få innspill fra utenforstående. Det er også nyttig å lære seg noen teknikker så man ikke går i samme fella gang etter gang eller tramper i klaveret gang etter gang. Men og det er viktig, ingen endring uten vilje og erkjennelse.

Det er nok mange som har tatt turen til terapautene i den formening at dette er som å gå til fastlegen som foreskriver noen piller og så er det problemet fikset.

Da kan det lett være slik at man opplever en gedigen nedtur i det øyeblikket terapauten ikke gir enn medhold men peker på at ens partner er den med mest fornuft. Særlig når man har som utgangspunkt at det er den andre og ikke hos enn selv utfordringene ligger.

Man skal være forsiktig med hva man ber om er det jo noe som heter. Det kan være smertefullt å få selvinnsikt når man har levet på sine livsløgner lenge nok. Ikke mindre smertefullt kan det bli når det viser seg at det ikke er noen enkel kur men at man må gjøre jobben selv og ikke minst at det er enn selv man må jobbe med. Det er tøft å krangle med andre det er enda tøffere når man må krangle med seg selv. 

Kommentar #14

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Takk

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Det kan være smertefullt å få selvinnsikt når man har levet på sine livsløgner lenge nok. Ikke mindre smertefullt kan det bli når det viser seg at det ikke er noen enkel kur men at man må gjøre jobben selv og ikke minst at det er enn selv man må jobbe med.

for viktig kommentar!

Jeg tror det er noe av det beste med samliv, at man kan bli tvunget til å komme i kontakt med seg selv og sine egne problemer hvor smertefullt det enn er. Og særlig blir jo sånt tydelig når man blir utsatt for ytre belastninger. Kommer man tett på et annet menneske, kommer man tett på seg selv også. Det er ikke enkelt å leve sammen. Men jeg vet ikke helt om det er noe mål at det skal være det heller. Friksjon skaper også varme.

Kommentar #15

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Hver tid har sin utfordring

Publisert rundt 8 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Men slikt kjem ikkje alltid av seg sjølv i vår tid.

Det tror jeg egentlig aldri det har gjort. På et vis har vi jo en åpenhetskultur, og er veldig klar over problemene. Men så er det dette her at vi samtidig lever i et press som får oss til å tro at vi må fremstå så veldig vellykka hele tiden. Og angsten for å tape ansikt, ikke bli sett, den sitter dypt.

Kommentar #16

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Spørsmål

Publisert rundt 8 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Mange ganger kan skilsmisse være luksus, bort fra alle forpliktelser i storfamilien, fellesskap og omsorg.

Når du skriver "luksus" her, tenker du det som et positivt eller negativt begrep?

Noen ganger er skilsmisser uten tvil eneste løsning.

Kommentar #17

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Utvide familievernets mandat?

Publisert rundt 8 år siden

Jeg har også stilt til time på familievernkontoret, men min ekskone ville ikke.  Da ble det ikke noe av meglingen og i den påfølgende barnefordelingsrettssaken vant hun omsorg for barna.  Hun tok seg også tid til å forklare meg underveis i prosessen at jeg hadde ikke en sjanse.  Hun fikk aldeles rett!  Hvorfor da kaste bort tid på familievernkontoret?

Familievernkontoret fungerer utmerket for frivillig megling der begge parter er innstilte på det.  Men kan familievernet spille en rolle utover det? Jeg mener absolutt ja!  Familievernet kan også spille en rolle som sakkyndig i barnefordelingssaker gitt at en av partene har ønsket en dialog via dem.  Da snakker jeg om en litt tøffere form for megling der det blir rapportert til dommeren om en av partene ikke vil samarbeide via familivernkontoret. 

Vi har et svakere beviskrav i barnefordelingssaker enn i straffesaker. Påstander om overgrep må ikke bevises.  Det holder at det er over 50 % sannsynlig at overgrepsanklagen er riktig.  Det åpner selvsagt en arena for falske overgrepsanklager i retten.  Den part som hindrer den andre i adgang til barna bør utfordres av familievernet til å dokumentere grunnlaget.  Familievernet kunne tildeles en rolle for loggføring og ensidig kontakt med hver av foreldrene i ulike konfliktsituasjoner.  Eksempelvis kunne en part som utsettes for vold eller ser at den andre bruker vold på barnet melde hendelsen til familievernet.  Tilsvarende burde en far som ikke ser sitt barn kunne melde fra til familievernet. Familievernet kunne legge frem en hendelseslogg for retten samt gi en vurdering av foreldrenes vilje til samarbeid.  Dette kunne gjerne gjennomføres i samarbeid med en særskilt oppnevnt sakkyndig i barnefordelingssaken.

Familievernet kunne ha til oppgave også å veilede eksempelvis en far som ikke ser sitt barn om hvordan reise barnefordelingssak og kreve omsorgsovertakelse samt tilby regelmessig samvær for mor.  Dette var åpenbart aktuelt i saken der Norge ble dømt i den europeiske menneskerettsdomstol i oktober 2007.  Saken inneholdt både falsk incestanmeldelse og minst 4 år lang samværsnektelse.  Faren kunne absolutt trenge bistand fra familievernkontoret på et tidlig stadium i prosessen.  I den saken gikk paret fra hverandre i 1995, mor anmeldte for incest 1997, tingretten avgjorde vanlig samvær i 2001 og lagmannsretten frakjente de to vergeløse guttene enhver samværsrett med sin far i 2002.  Denne saken egner seg meget godt for illustrere hvilken betydning et aktivt familivern kunne hatt for å sikre guttene kontakt med sin far.

Kommentar #18

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Forebygging

Publisert rundt 8 år siden
Eivind Bade. Gå til den siterte teksten.
Familievernkontoret fungerer utmerket for frivillig megling der begge parter er innstilte på det. Men kan familievernet spille en rolle utover det? Jeg mener absolutt ja!

Ja, nå er jo dette egentlig en annen debatt. Det er det forebyggende familievernet som var temaet til Solveig Horne, og som jeg tar opp i dette innlegget. Megling er jo noe man går til når brudd er et faktum. Jeg tror at vi med innføring av pappaperm og mer likestilling i hjemmene kommer til å se en endring når det gjelder resultatet av barnefordelingssaker. Dette kan du lese mer om i Marianne Bjørndals innlegg.

Har du noen tanker om det forebyggende familievernet sett fra ditt ståsted?

Kommentar #19

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Det har eg og kona

Publisert rundt 8 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Til Elias: Godt og artig råd - visste ikkje at du hadde gått Caminoen??

og vi hadde eit fantastisk utbytte. Det er umogleg å kome tettare på land og folk enn når ein gjeng til fots. Livet var enkelt. Stå opp og pakke sekken, gå, dusje, ete, sove. Og langs ruta vanka det med Cafe con Leche, vin, brandy og øl. Bevertningsstadane ligg så tett som hakka møkk. Både langsiktige og kortsiktige mål var klart definert og ein måtte drage saman for å skape ein vellukka dag. Og så alle dei menneska ein traff i til interssante og lærerike samtalar i forbifarta. Og sjølv om vi sov i salar saman med opptil 80 andre menneske, så var vi likevel ein eining på to heile løpet.

Og når ein gjorde opp status vel framme ved måla Santiago og Cabo Finistierra, ved å hive all opplevelsane på vondt og godt opp i eit kar, då dominerte dei gode minna. For oss var det rett og slett ein fottur. Vi var ikkje ute etter mystiske opplevingar, men ein gjorde mange interessante observasjonar med omsyn til gudsdyrking gjennom tidene, skaping av mytene og korleis folk må ha slete seg fram gjennom tidene.

Og som Caminoens offisielle netteside hevdar: Ingen er for sterkt truande og ingen er for stor heidning til å kunne gå på fottur i Nord-Spani.

Og god terapi for mange som sleit med forskjellige mentale vanskar.

Kommentar #20

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Interessant

Publisert rundt 8 år siden

Dette var interessant å høyre, Elias. 

Kommentar #21

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Terapi

Publisert rundt 8 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Både langsiktige og kortsiktige mål var klart definert og ein måtte drage saman for å skape ein vellukka dag.

Noe sier meg at dette også kan være god par-terapi. :)

Kommentar #22

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Noe sier meg at dette også kan være god par-terapi. :)

Det er sikkert og visst! Der er gode og vonde dagar, men har begge eit overordnet mål og drar i samme lei og vil kvarandre vel, då kan vanskar og andre plager overvinnast. Parterapi det er sikkert. Eg plar seie til mine etterkomarar at dersom dei gjeng i tankar om å stifte eit samboerskap, eller løyse opp eit parforhold, då bør dei setje av ein månad til å ga Caminoen fyrst.

Kommentar #23

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Jeg også :)

Publisert rundt 8 år siden

Det er vel drøye ti år siden jeg og min eksmann gikk til familierådgivning sammen for å forsøke å berge ekteskapet.
Men familierådgivning/terapi (husker ikke eksakt hva det het den gangen, men regner med at opplegget er det samme), er ikke noen automatikk i at ekteskapet nødvendigvis må reddes.
For noen ganger finner man ut at man vil få det bedre hver for seg.

Jeg for min del fikk stor hjelp på familiekontoret. Ikke at hun som hadde samtalene med meg og min eksmann på noe som helst vis påvirket meg. Men jeg så min eksmann i et klarere lys når vi hadde en nøytral tredjepart til stede.
Og da skjønte jeg klart og tydelig at det kun var en ting å gjøre, nemlig å forlate ekteskapet.

Det var et hardt nederlag, og spesielt med tanke på at jeg/vi hadde "sviktet" så ille ovenfor barna.
Men barn har det bedre med foreldre som er venner uten å krangle, enn foreldre som krangler jevnlig (uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke).
Så selv om det var en av de tøffeste tidene jeg har vært igjennom noen gang, så har jeg jo sett i etterkant at det var helt riktig av meg å forlate min eksmann.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, og hatt den kunnskapen jeg nå sitter med, så ville jeg sett på et langt tidligere tidspunkt at jeg og min eksmann var noe som ikke kunne gå i lengden.
Så mer forebyggende arbeid, få inn i skolen et fag som går på emnet "gjensidig respekt". Så vi lærer våre unge håpefulle å sette egne grenser, samt respektere andre sine grenser uten forbehold. I alle situasjoner i livet.
Så tror jeg vi kan forebygge både mange skilsmisser, men også mange andre problemer mennesker imellom som er med på å stjele både tid og energi fra det å ha et lykkelig og greit liv.

Kommentar #24

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Vi trenger å få hjelp til å være tydelige og ærlige.

Kunne ikke vært mer enig :)

Alt for mange brenner inne med ting selv, eller vet ikke hva partneren egentlig tenker/mener.
Og så kommer det ofte ut helt feil, og gjerne i tillegg med fokus på noe helt annet enn der skoen egentlig trykker.

Kommentar #25

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Nettopp

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
For noen ganger finner man ut at man vil få det bedre hver for seg.

Noen ganger er det sånn. Og jeg tenker ikke at man alltid skal bekrive en skilsmisse som et nederlag. Men åpenhet er alltid bra, tenker jeg. Takk!

Kommentar #26

Eirik Flikke

70 innlegg  377 kommentarer

Glasurmodeller

Publisert rundt 8 år siden

Takk for spørsmålet i trådoverskriften og i innleggets siste setning, Ellen Hageman.

Joda, livet herjer med de fleste i blant. Det er smertefulle rundkast i mitt også - som regn som fryser på bakken.. Og da kan, om ikke familieterapien, men "in treatment" være en kjærkommen håndsrekning til å gjenvinne fordelaktig gripeevne i motbakken.

Og hvis sprekkdannelser i fasaden, nederlag- og tomhetsfølelse ikke slipper til i hverdagsrytmen som en tilstand man tør å snakke høyt om, så blir vi kanskje vesentlig oftere kun bofaste i det tilsynelatende velfungerende og polerte livet? Glasurmodeller uten rekkevidde, uten evne til å favne det istykkerslåtte, den største tapsopplevelsen og mangeltilstanden av dem alle - tross alt?

Ole Eriksen avsluttet #2 med diktlinjer fra Tarjei Vesaas. Jeg lar en strofe fra smijernsbua til Senja-dikter Arvid Hanssen få lyde her - under overskriften "SLIPESTEINSTANKAR":

"Stålet er hardt. Eg er mjuk. Det er eg som formar stålet."

Kommentar #27

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Senja, ja!

Publisert rundt 8 år siden
Eirik Flikke. Gå til den siterte teksten.
Senja-dikter Arvid Hanssen få lyde her - under overskriften "SLIPESTEINSTANKAR":

"Stålet er hardt. Eg er mjuk. Det er eg som formar stålet."

Senja så jeg før hver gang jeg gikk til kontoret eller kirka eller butikken...

Glasuren er litt stivere her sør. Men du har rett. Det er noe med å ha med nederlagene i hverdagsrytmen. Å ikke strekke seg etter det perfekte, men å leve livet som det er.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere