Kirkelig Halloweenfeiring

Tiltaket, som for øvrig er et punkt i vår trosopplæringsplan godkjent av Oslo biskop, er en samling om ettermiddagen/kvelden 31. Oktober.

Hensikten med tiltaket er å lære målgruppen (trettenåringer i menigheten) om kirkens tanker rundt vårt jordiske livs endestasjon, døden, samt det kristne håpet om livet deretter. Én del av tiltaket finner sted på gravlunden rundt kirken; der løser deltakerne oppgaver ved å lese innskripsjoner på gravsteinen. Hensikten med dette er at de skal bli kjent med symboler som brukes, med små minneord på gravsteinene, og andre kjennetegn.

Dette gjennomføres på en respektfull måte, og er en del av folkekirken vi mener det er viktig at barna får møte. Videre i tiltaket får barna mat, de går i en skummel gang under kirken, før vi møtes rundt alterringen i en stearinopplyst kirke. Her forteller presten barna om kirkens håp i Kristi seier over døden og det onde, og om at dette skal bli oss til del når all ondskap er endelig beseiret. Alt i alt kan det oppsummers som en god samling med kunnskapsformidling, morsom mat, noe skummelt, og til slutt en trygg samling i Guds hus.

Mange reagerer på at vi i kirken bruker den komersielle og i Norge noe kunstig innførte Halloweenmerkedagen til en slik markering.

Men; har vi egentlig råd til å la være? Paulus fortalte om hvordan han la til seg lokale skikke og kulturer som utgangspunkt for å forkynne evangeliet (1.Kor. 9:19-23). For dagens 13-åringer er Halloween en fast merkedag, de opplever den som en del av sin kultur. Jeg synes det er langt bedre å bruke denne skikken til noe konstruktivt, til å lære barna om det kristne håp om et liv etter døden og en evig gjenopprettelse av det gode skaperverk Gud skapte oss til, enn å bruke dagen til å legge sine armer i kors og si "dette liker vi ikke".

For noen tiår siden var det mange som ønsket å forbinde rockemusikk med både okkultisme og kristusfornektelse, og slik kom store deler av kirkenorge sent på banen i å bruke rockemusikk som virkemiddel til å formidle Guds kjærlighet. Halloween er så absolutt en kommersiell tradisjon (som rocken) og innehar endel elementer som ikke inngår i det vi i kirka ønsker å formidle til barna våre (noe som også gjelder rocken), men er det disse elementene som står i sentrum for barna?

Er det de vi ønsker skal stå i sentrum? Eller kan vi kombinere det å ta det denne merkedagen representerer for barna på alvor, med å fylle den med et innhold som er godt, og som det er viktig å viderformidle?