Lars Randby

159

Kristen kulturarv finnes den?

Publisert: 5. mar 2010

Det snakkes om den kristne kulturarven, oftest uten å spesifisere hva denne inneholder. Det blir fremhevet at den i Norge har vart i 1000 år. Den har neppe vært lik gjennom disse tusen årene. Mye av den har adoptert skikker og sedvaner som alt var der før kristendommen kom til landet.

Hvor mye står man da igjen med av autentisk kristen kulturarv?

Det trekkes frem at skole og utdanning kom til landet med kirken og kristendommen. Men den norske skolehistorien er på sitt lengste 250 år gammel og da har man et gap på 750 år som ikke er redgjort for.

Familieliv hadde man før kristendommen også. Det nye med kristendommen var synet på ekteskapet som ikke bare et anliggende mellom mennesker men en innblanding av en gud som part også. Noen mener sikkert at dette var et fremskritt men for andre har det nok vært like mye en svøpe.

Kirken trengte penger og skatt var noe de kjapt tok til seg. Man slapp religiøse skatter før kristendommen ble innført. Gudshus måtte bygges enten folk ønsket dem eller ikke.

Man kunne jobbe og leve sitt liv som fritt menneske mens det ble innført lover med kristendommen som påla en å være gudfryktig, hvordan man skulle begraves og at man måtte døpes. Friheten ble således innsnevret og langt på vei ble det motsatte av trosfrihet innført.

Så hva er nå denne finurlige kristne kulturarven så mange kristne snakker om, en myte.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Gode spørsmål...

Publisert nesten 11 år siden

... som fortjener svar!

Tror dette utrykket har forskjellig innhold alt etter hvem du spør. Riktignok har vi hatt et "kristent land" en stund, men jeg kan ikke så at jeg liker den arven som følger med denne kristendommen. Stikkord er tvang, undertrykkelse og voldsbruk. Ikke noe å rope hurra for.

For noen er nok "kristen kulturarv"= bedehus og "kristne verdier" (som er nok et vagt uttrykk). For andre er det katolske eller lutherske røtter som strekker seg lengre bakover enn bedehuskulturen.

Hadde vært spennende å hørt verdidebattanter definere hva vår "kristne kulturarv" inneholder. Hva er folks personlige oppfattelse av dette utrykket, og hva er den historiske bakgrunnen?

At ingen har forsøkt å gi et svar enda, kan jo tyde på at mange er usikre på hva som faktisk ligger bak dette utrykket. Hvis denne arven er verdt å beskytte, kan det være en fordel å definere hva den inneholder.

Kommentar #2

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: Kristen kulturarv finnes den?

Publisert nesten 11 år siden
05.03.10 kl. 15:55 skrev Lars Randby:

Det snakkes om den kristne kulturarven, oftest uten å spesifisere hva denne inneholder.

Heisann, dette var et betimelig og utfordrende innlegg!

Jeg er ganske enig med deg Lars. Begrepet brukes ofte uten å gi mange detaljerte eksempler. Jeg skal la andre få svare for seg, og vil derfor nevne litt ut fra mitt egne evangelikale dissenter-perspektiv (Misjonsforbundet). Den kristne bevegelse jeg er en del av ble dannet offentlig like etter at religionsfriheten nådde landet i 1845. Misjonsforbundets opprinnelsesorganisasjon ble dannet i 1856 og så tok det noen år før man fikk selve Misjonsforbundet.

Som du kanskje vet så var det ikke religionsfrihet i landet før i 1845. De gruppene som først og fremst ble rammet av forbudet var små kristne grupper, slike som i dag tilsvarer pinsevenner og baptister. Norge under vikingtiden var overveiende hedensk (norrøn mytologi etc), men så fikk man gradvis mer kontakt med kristendommen, f eks gjennom irske slaver som påbegynte kristningen av landet da de ble tatt til Skandinavia som slaver. Etter hvert fikk man også maktkristendommen inn, med Olav "den hellige"(?) & co. De neste vel 500 årene "var alle" (eller rettere sagt; måtte alle være) katolikker. Så fikk man en luthersk statskirke innført og styrt ovenfra. Også i det stats-lutherske Norge måtte alle være lutheranere. Så noen religionsfrihet for grupper som min egen fikk man faktisk ikke før i 1845, omtrent 800 år etter at kristendommen ble dominerende i landet.

Ut fra dette får nok jeg et noe annet perspektiv på "den kristne kulturarven" enn det mange lutheranere har. Ut fra et dissenter-perspektiv på den norske kirkehistorien så var jo ikke landet et "kristen land" som sådan før man fikk religionsfrihet her - slik at alle kristne (og ikke-kristne) fikk lov til å leve i fred og frihet. Det jeg derfor legger i "den kristne kulturarven" blir ting som demokratisering, religionsfrihet, import av bibler (Norge ble av britiske misjonærer regnet som et misjonsland på starten av 1800-tallet) industralisering/entreprenørskap, vekkelser (alt dette er i stor grad Hauge-vekkelsens frukter) osv.

Det kanskje "mest kristne århundret" i norsk historie kan derfor sies å være ca 1850-1950 ut fra et slikt dissenterperspektiv. De tingene som ligger på hver sin side av dette hundretallet er pre-1850: sverdkristning, inkvisisjon, religiøs tvang, Bibel-forbud for lekfolk: og post-1950: abortlov, avkristning, "homo-ekteskap" osv. (Når det er sagt så har jeg som dissenterkristen fortsatt stor sans for mange av de friheter som har blitt kjempet fram for andre grupper gjennom de siste 50 årene, ikke minst avkriminalisering av homofili, slutt på fornorskingen overfor samene, nedbygging av rasisme mot andre osv).

Ut fra det jeg har sagt her (jeg kunne vel ha sagt mer), så er nok mitt syn på "den kristne kulturarven" delvis annerledes enn det mange andre kristne legger i begrepet. Mvh Magnus

Kommentar #3

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Mening bak begrepene

Publisert nesten 11 år siden

Opplysende og bra svar, Magnus!

Synes det er merkelig at så få tar Lars sin utfordring, og utdyper denne kulturarven som både enkeltpersoner, menigheter og kristne politikere er opptatt av å kjempe for. Før man vil bevare en kristen kulturarv bør man definere hva denne inneholder.

Vil man beholde kun en del av arven? Kun fra de siste århundrer? Alle begrep som er mye brukt, fortjener å utdypes og settes ord på. Hvis ikke står vi i fare for å utvikle overfladiske svart/hvit debatter uten dybde. Det er veldig lett å snakke forbi hverandre når det kommer til begrep som dette.

Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

RE: Mening bak begrepene

Publisert nesten 11 år siden
07.03.10 kl. 13:08 skrev Ruben Solvang:

Opplysende og bra svar, Magnus!

Synes det er merkelig at så få tar Lars sin utfordring, og utdyper denne kulturarven som både enkeltpersoner, menigheter og kristne politikere er opptatt av å kjempe for. Før man vil bevare en kristen kulturarv bør man definere hva denne inneholder.

 Egentlig er jeg ikke forbauset over lite respons. Takk til både deg og Magnus for at dere viser at tanken rundt en definisjon av kristen kulturarv ikke er helt død hos alle.

Utfordringen ligger kan hende på hvordan vi har presentert kristendommen i det forrige århundrede. Religionsundervisningen gikk fra tvang og pugg til stort sett fremheving av de gode sider ved budskapet og en nedtoning av de religiøses praktisering. Sistnevte har jo vist oss at det har vært begått nok avvik fra det kjærlighetsbudskapet opp gjennom historien fra menneskets side.

Det har også vært lite fokus på at kristne ikke er noen homogen gruppe. Men utad har de blitt presentert som homogen og at ulikhetene er marginale. Spørsmålet er om religionen blant flertallet av folket har endret seg nevneverdig. Ser man på hva mennesket har vist utad kan man nok tale for at religiøsitet hadde bedre kår før enn nå. Men når religionen var sterkt preget av ytre normer og ytre sedvaner forteller dette egentlig veldig lite om de indre tanker og følelser individet hadde.

Man kan som kjent fremføre en bordbønn før maten uten at man mener det man sier. Tar man da til inntekt for religionen at ordene ble femsatt selv om de ikke ble oppriktig ment vil dette gi en falsk fremstilling av antall tilbedere.

Myter og sammenblanding av det rent religiøse og kirkens behov og ønske om styring og makt kompliserer også. Kirkens rolle i utdanning er et eksempel på dette. Man ønsket at barn skulle lære det religiøse, for at de skulle gjøre dette lærte man dem å lese. Det var det religiøse man ønsket å fremme, lesingen var bare et nødvendig middel for å oppnå målet. Kan man da med rette si at kirken og religionen var den som startet eller fremmet skolegang for alle.

Gudfryktighet fantes vel i like sterkt monn enten det var tordenvær som kunne tolkes som om Tor var vred og slo med hammeren eller trusselen om evig pine om man ikke gjorde som kirken sa. Men omtanke for andre og behandling av andre mennesker respektfullt har man vel eksempler på fra førkristen tid også.

For flere tusen år siden var det lærere som talte for at tukt og tvang ikke nødvendigvis fremmet læring hos elevene. Det på en tid hvor Jesus enda ikke hadde fått sin tilmålte tid i rampelyset.

At det opp gjennom tidene har eksistert utrolig menneskekjære individer som har viet sitt liv til andre er nok desverre mer untaket enn regelen. Regelen er vel at det store flertall er seg selv nok enten de hevder de lever etter Jesu bud eller ikke.

Jeg vil hevde at det ikke er mulig å finne noe klart svar på hva som er den kristne kulturarv. At vi må lete på mange felt for å finne forklaring på hvorfor vårt samfunn har blitt som det har blitt i dag.

Armod, isolasjon og få mennesker har vært en stor del av livet i Norge i årtusner. Det kan jo ha vært medvirkende årsaker til at vi har fått litt inn i ryggraden at det må manes til forsiktighet og nøysomhet. Man vet aldri når uåret kan ramme igjen.

Men vi er ikke et slikt folk lenger, vi har blitt langt flere og flere har fått ta del i en, i verdensmålestokk, uftattelig rikdom. Da svinner nøysomhetstanken og individets rett og ønske kommer forran det fellesskapet man er en del av. Dette er for så vidt ikke noen trussel for fellesskapet så fremt det ikke blir så sterke krav fra individet at det spenner ben om egen velferd.

Vi ser jo tegn på at velferden ikke kan vokse uhemmet. Spørsmålet er om vi på en fredelig måte klarer å redusere egne krav eller om det til slutt ikke er mer penger igjen og løsningen tvinger seg frem av seg selv.

Kirken og da i særdeleshet den katolske har jo opplevet at det var grenser for hvor mye gods og gull samfunnet var villig til å la den få del i. Det kan jo hende vi som individer også vil komme dit hen at vi opplever at det finnes grenser for fellesskapets giverglede og mulighet også. Historien har en tendens til å gjenta seg på utrolig mange områder.

Kommentar #5

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: RE: Mening bak begrepene

Publisert nesten 11 år siden
08.03.10 kl. 09:29 skrev Lars Randby:07.03.10 kl. 13:08 skrev Ruben Solvang:

Opplysende og bra svar, Magnus!

Synes det er merkelig at så få tar Lars sin utfordring, og utdyper denne kulturarven som både enkeltpersoner, menigheter og kristne politikere er opptatt av å kjempe for. Før man vil bevare en kristen kulturarv bør man definere hva denne inneholder.

 Egentlig er jeg ikke forbauset over lite respons. Takk til både deg og Magnus for at dere viser at tanken rundt en definisjon av kristen kulturarv ikke er helt død hos alle.

Takk til begge for tilbakemelding til min kommentar. Ja, Ruben, det er merkelig at ikke flere ofrer noen minutter på dette innlegget. Flere av oss vet jo at Lars ikke står for noe kristent vitnesbyrd, men her tar han tak i noe uhyre sentralt for oss som er kristne (og også for dem som ikke er det). Som han går inn på så snakkes det ofte om "den kristne kulturarv", ikke minst i kristen-politiske sammenhenger. Vi har også hatt mange debatter om saken her inne på VD. Man må derfor nesten forvente at mange av kamphanene fra slike debatter dukker opp her og benytter anledningen. Ellers kan jeg i stor følge Lars i hans resonnementer i siste innlegg. Mvh Magnus

Kommentar #6

Daniel Solvang

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Trådstarter spør hva denne finurlige kristne kulturarven egentlig er, noe som i seg selv er et ærlig spørsmål. Den kristne kulturarven vi har her i Norge har både sine positive og negative sider, men fokuset har kanskje vært litt vel mye på det negative nå de siste tyve, tredve årene. Til dels har den vært velfortjent, da verken samer, alenemødre, skillsmissebarn og homofile har hatt spesielt gode liv under fordømmende, purtianske "helter" fra den lutherske kulturen.

Men vi skal heller ikke glemme at kristendommen faktisk har hatt en del positive elementer som den har bragt inn i samfunnet vårt, og på mange måter er den faktisk fortsatt en del av kulturen vår som alle på en eller annen måte, vitende eller uvitende, tar del i, og ikke minst synes det er litt stas med. Av de få sermonielle begivenheter en nordmann begir seg ut på i løpet av livet, er de fleste fra den kristne kulturarven. Dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse er noe de fleste nordmenn er gjennom i løpet av livet sitt. Ja, man kan sikkert hevde at mange nå har startet å konfirmere seg borgerlig, gifte seg på rådhuset, og kremeres; men det endrer fortsatt ikke på at disse sermoniene er noe brorparten av befolkningen fortsatt synes er ganske stas.

Julen, selv om den opprinnelig er en hedensk feiring her i Norge, har også sin plass i nordmenns hjerter. Påsken er også en kristen tradisjon som vi nordmenn egentlig ikke har så veldig mye i mot, selv om det religiøse aspektet ikke akkurat er det som står i fokus.

Det at nordmenn nå døper sine barn som Kristian, Daniel, Johannes, Markus, Lukas etc. er også noe vi gjør på grunn av den kristne kulturarven vår. "Ja vel, so fu*king what?" kan man spørre seg, men det er en faktor som godt illustrer hvordan vi, kanskje litt ubevisst, tar inn over oss den kristne kulturarven her i landet.

Jeg er verken kristen eller religiøs, men jeg føler likevel det er litt viktig at vi ikke bare ser etter negative aspekter med kristendommen, og kanskje spesielt den norske kulturarven.

Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Du stiller det gale spørsmålet Lars. Spørsmålet er ikke om det finnes, men hvorfor det benyttes. Grunnen er for å gi makt til en viss gruppe, gi deres argumenter ekstra validitet, gi deres ønsker mer gyldighet en de andre.

Vi har en kulturarv som innheholder mange påvirkningskilder, men man er ikke interessrt i vår kulturarv. Man er interessert i etablere kristendommen på toppen. Man trenger noe for å rettferdiggjøre at alle har rett til trosfrihet, men kristendommen skal ha forang.

Det er ikke ett akademisk spørsmål, det er politikk.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere