1000 år

Den rød-grønne regjeringen varsler at den vil legge fram en religionsmelding. Dette er foruroligende i seg selv, med tanke på hvordan denne regjeringen systematisk har angrepet kristne verdier.

Det har snart gått 1000 år siden kristenretten ble innført på Moster i 1024. Det er viktig å merke seg at noe av det viktigste Olav den Hellige gjorde der, utover å ta valget om at Norge skulle bygges på kristne verdier, var at han styrket rettsvernet kraftig for kvinner og barn. Det bør barneombud Reidar Hjermann merke seg når han nå etterlyser større kontroll med trosopplæringen i kristne trossamfunn. Til alle tider har kirken i Norge tatt vare på barna og forsøkt å gi dem en oppdragelse som ville beskytte dem og gagne dem. De ti bud er en god rettesnor for et samfunn det skal være godt og trygt å bo i.

I de snart tusen årene som har gått siden Moster, har kristendommen vært Norges ankerfeste på verdisiden. I like lang tid har stat og kirke vært knyttet sammen, synliggjort gjennom vår grunnlov, vårt flagg og vår statskirke. Mye og mangt skrives om Finn Jarle Sæle; en ting har han fått satt solid på plass: Han har til fulle forstått hva toregimentslæren innebærer. Et åndelig regiment som kirken tar hånd om. Og et verdslig regiment som staten tar hånd om. Det verdslige regiment har i Norge i snart tusen år bygget på den kristne tro.

Det er også satt i gang en prosess for å revidere grunnloven. De viktigste pådriverne for dette arbeidet har til hensikt å utviske tilknytningen til kristen tro i grunnloven, og erstatte det med humanisme.

Hvis det har vært en tid hvor det virkelig trengs at bredden av kristenfolket står opp for vår kristne tro og kulturarv - våre beste verdier - så må det være nå. Her har Hanne Nabintu Herland et viktig budskap i sin bok ”Alarm!”, en bok du for øvrig bør kjøpe først som sist, fordi den er et nødvendig innlegg i debatten om dette landets framtid med profetiske undertoner.

Når det nå skal jobbes med en religionsmelding, så forventer jeg klar tydelig tale fra kirken. Litt for mange av oss kristne har fått for vane å være på defensiven, å presses fra skanse til skanse i avkristningen av det norske samfunnet. Kirken må tale med tydelig røst i spørsmålet om hvilke verdier det norske samfunnet skal bygges på og ikke begynne å tulle rundt med et tannløst budskap om fordragelighet, pluralisme og interreligiøs dialog.

Dette er valget vi har: Ønsker vi at det norske samfunnet fortsatt skal være tuftet på kristne verdier som nestekjærlighet, nåde, godhet, rettferdighet, solidaritet, forvalteransvar og gudsfrykt med nøysomhet? Eller ønsker vi å gjøre et verdimessig kamikaze, et ynkelig knefall for ”det pluralistiske samfunnet” hvor vi gir avkall på det beste og mest verdifulle i vår egne kulturarv?

Til slutt, les denne teksten til Odd Nordstogas "Borga i ur". Den taler for seg selv:

To elver renn gjennom landet Ur, møtest der,
og høgt fra ein mur Ser du opptog med faner og vimplar i vind;
der elvene møtest skrid opptoget inn.
Eit bord med safirpynta beger av gull,
hyller med kunnskap, rull på rull.

Salar med strengespel,
song og lått, ringdans med fløyter og harpeslått.

Så snør det i landet: gløymselsnø.
Borte blir borga og gløymde dei brød.
Som metta dei fem tusen munnar frå korg:
Andlet ber blindt på ei tusenårssorg.

Og ingen kan minnast dei linne drag i dronningas andlet den fagre dag
Då landet her kvilte i heilag fred og alle hadde kjærleik å elske med.

Ei dør slår opp i den stille kveld,
gjennom opningen anar du skinet av eld
Og stemmer som vinden ber fram der du trør:
Dette er noko du kjenner fra før.

Ei hand spelar terning i fakkelskin,
ein fot trør i dans under ljost, mjukt lin;
Dei er her, dine bortgløymde systrer og brør:
Detter er noko du kjenner frå før.

Gløym slitet for glede og frykta for sorg;
det er her, alt du treng,
Det er brød i ei korg frå eit løyndomsfullt bord i så fast ei borg.
Sjå her er dagen som renn.
Sjå, her stig sola for deg Sjå, her er korga med brød for alle,
i borga i landet Ur.