Helge Simonnes

928

Presse med prinsipper

Pressefolk har sin egen reservasjonsrett og kan gjerne være mer prinsipielle når andre yrkesgrupper kjemper for den samme retten.

Publisert: 23. okt 2013

Det borgerlige forliket om fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise til abortinngrep og assistert befruktning, ble i går den store diskusjonssaken under trontaledebatten i Stortinget.

Når det er politisk strid, er pressen selvsagt på hugget. Redaktører og journalister lar sitt syn lett skinne gjennom. Mange av dem synes det er håpløst at leger skal ha anledning til å reservere seg i slike situasjoner av samvittighetsgrunner.

Da er det grunn til å minne om at det også i pressen er sterkt forankret prinsipp om at redaksjonelle medarbeidere kan bruke sin samvittighet til å nekte utførelsen av journalistisk jobber. I Vær varsom-plakaten, det nærmeste man kommer pressens bibel, står det i punkt 2.5. «En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning».

I et liberalt demokrati bør det være en gyllen regel at prinsipper vi omgir oss med den største selvfølgelighet, også bør kunne gjelde for andre. Når frontene blir steile og det går politikk i sakene, er det lett å glemme noen fundamentale prinsipper for heller å fyre opp i det politiske spillet. 

Kommentar #1

Bjørn Weld

14 innlegg  1290 kommentarer

mediemakt uten prinsipell tankekraft

Publisert over 7 år siden

Kanskje overskriften heller burde være "Presse uten prinisipper", - ikke "Presse med prinsipper" i den grad pressen løper avsted med Arbeiderpartiets intoleranse.

Uansett, takk for påpenkningen av medias egen reservasjonsrett, - to the point !

Kommentar #2

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Reservasjonsrett vs informasjonsplikt

Publisert over 7 år siden

Skal det være slik at en reservasjonsrett av - den enkeltes - samvittighetsgrunner skal kunne trumfe legers informasjonsplikt om Norges Lover? Er det ikke en bedre fremgangsmåte å pålegge leger å informere, men samtidig gi dem muligheten til å ikke anbefale?

Kanskje en helt annen diskusjon, men samvittighet kan jo være så mangt.

 

 

Pasienten; Vil jeg overleve?  Legen; Ja, men jeg vil ikke anbefale det.

Kommentar #3

Helge Sundar Loekke

0 innlegg  519 kommentarer

Utmerket kommentar fra redaktør Simonnes

Publisert over 7 år siden

Utmerket kommentar fra redaktøren. Jeg har observert det norske samfunn: Er du kristen og om du i visse fora gjør det kjent, så er du nærmest fritt vilt. Er du konservativ og venn av Israel på toppen - er du avskum. Og slike angrep blir aldri fjernet. Derfor er det meget få av oss deltar i debatten. Leger hadde denne reservasjonsretten helt fra loven kom, hvorfor skal de miste den? Ellers legger jeg merke til hvor lite mange kristens frivillige/ betydelige arbeid respekteres i samfunnet. De fleste lever sitt liv i stillhet, og ofte i stor verdighet. Og synes å være til hinder for all utvikling. Hvilken utvikling, og mot hva? Sodoma Gomorra?

Kommentar #4

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 7 år siden
André Rohde Garder. Gå til den siterte teksten.
Skal det være slik at en reservasjonsrett av - den enkeltes - samvittighetsgrunner skal kunne trumfe legers informasjonsplikt om Norges Lover? Er det ikke en bedre fremgangsmåte å pålegge leger å informere, men samtidig gi dem muligheten til å ikke anbefale?

André,

For det første: Det er ikke snakk om at leger skal ha RETT til å reservere seg mot henvisning til abort. Det man har snakket om, og som har vært praktisert etter innføringen av abortloven i 1976, er at leger har hatt adgang til å reservere seg mot å henvise til abort. Denne adgangen ble forsøkt fjernet av forrige regjering, men nåværende regjering ligger an til å innvilge slik adgang igjen. Hvordan dette skal foregå er jeg litt usikker på - det mest ekstreme ville jo vært dersom Stortinget endret selve abortloven, eller rettere sagt Helsepersonelloven, slik at det ble innført en lovfestet rett til å reservere seg mot henvisning til abort, evt. en generell reservasjonsrett som bl.a. (gjennom forskrifter) kunne omfatte dette.

Men det som har vært sagt, så langt, er at regjeringen vil gå i dialog med legene, og utformet et opplegg for reservasjon i tråd med det Legeforeningen har gått inn for: Nemlig at man skal forsøke å gi adgang til å reservere seg mot henvisning til abort, men under forutsetning av at det etableres hensiktsmessige ordninger slik at abortsøkende kvinners rettigheter blir ivaretatt - og at kvinnene ikke blir skadelidende.

Akkurat hva "skadelidende" egentlig skal bety, er nok litt vanskelig å definere. Leser du f.eks. bloggeren Susanne Kaluza, kan man få en følelse av at for moderne kvinner bosatt i Oslo, med all verdens valgmuligheter ift. hvilken lege de vil gå til, for disse oppleves det nærmest direkte skadelig bare tanken på at det finnes leger "der ute" som mener noe annet enn dem selv om abort. OK - det var kanskje litt drøyt, men det er også veldig spesielt med det voldsomme engasjementet Kaluza har lagt for dagen - målt opp mot fraværet av refleksjon rundt det at det kan finnes andre hensyn enn de hun selv er opptatt av.
Riktignok har de siste ukers debatt - deriblant de Kaluza har bidratt til - gjort at vi har fått fram mer av det vi hittil har manglet: Nemlig konkrete historier om kvinner som har møtt "reservasjonsleger" og nettopp opplevd å bli skadelidende av dette. Vi har nå, i motsetning til tidligere, fått endel konkrete eksempler på at kvinner har blitt nektet henvisning til abort.

Det er åpenbart at slike historier er svært sterke argumenter mot en reservasjonsadgang. Ja, dersom det blir så mange slike historier at de ikke kan avfeies som anekdoter eller varianter av "råtne epler i en hver kurv", så kan vi nok rett og slett ikke ha reservasjonsadgang i Norge. Vi kan ikke tolerere at kvinner snytes for adgangen til å få utført abort, bare fordi vi skal ta hensyn til legenes samvittighet. Dersom det blir mange slike historier må vi heller konkludere med at det å tillate fastleger å reservere seg - det skaper for mye trøbbel for pasientene. Da må vi heller avvikle reservasjonsadgangen, og disse legene må finne en annen anvendelse for sin legeutdanning.

Imidlertid er mange av historiene som nå har kommet fram - som stort sett "selges" som eksempler på skadelige reservasjonsleger - IKKE eksempler på dette. For mange av historiene handler ikke om kvinner har møtt en lege som åpent reserverer seg mot å henvise til abort. Snare tvert om - de handler om leger som møter abortsøkende kvinner på en "ufin" måte, som trenerer abortsøknaden, som kommer med innvendinger mot abortønsket, som presser på for å få en kirurgisk snarere enn en medisinsk abort. Jeg har IKKE lest alle disse historiene, bare et kjapt og ikke-representativt utvalg. Men det slår meg likevel: For reservasjons-motstanderne (som Kaluza) slås alle historier om "kvinner som ønsker abort, men legen er ikke med på laget" sammen og brukes som argumentasjon mot reservasjonsadgang.

Da kommer vi tilbake til min drøye påstand ovenfor: For hvis vi fjerner reservasjonsadgangen, da vil vi bli sittende med et korps av fastleger som alle er forpliktet til å fylle ut den henvisningen, men som av personlige - eller samvitighets-grunner kan være sterkt kritiske til abort. Hvordan vil disse legene møte sårbare, usikre kvinner som lurer på om de skal velge abort?
Jeg er ikke kvinne - men jeg tenker meg at det hadde nesten vært bedre om de legene som hadde problemer med abort - om de reserverte seg, så slapp jeg å møte en slik fyr når jeg søkte lege i en for meg kritisk situasjon.
Med mindre, selvsagt, vi skal ordne oss slik jeg beskyldte Kaluza for å ønske: Nemlig et fastlegekorps der ALLE (stort sett) er positive til abort. Der alle tenker akkurat som "aborttilhengerne", alle er enige med den abortsøkende kvinnen, ingen har motforestillinger eller betenkeligheter. Det er selvsagt en ideell verden - en verden der "alle er enige med meg". Men er den realistisk? Og er den, dypest sett, ønskelig?

Hardkjøret mot reservasjonslegene har en annen, og oversett, side: Det er ikke (tror jeg, siden jeg verken er kvinne, abortsøkende eller fastlege, heller ikke gynekolog) slik at alle kvinner som vurderer abort er fast bestemt på at de vil ha abort, og at abort er det riktige valget for dem (da mener jeg: riktig, sett fra deres eget ståsted, ikke fra mitt/vårt). Jeg postulerer at for noen abort-vurderende kvinner, så vil det "riktige" være å møte en lege som kan bidra med - ikke nødvendigvis råd om å avstå fra abort - men kanskje hjelpe dem til å tenke høyt, vurdere for/mot, granske sine egne forestillinger, veie motforestillinger - og kanskje lande på å beholde barnet.
Som sagt - dette aner jeg ikke noe om - har knapt nok vært i en slik situasjon som legestudent, og ikke siden. Men det finnes også historier - mothistorier til Kaluza sine - som handler om dette.
Nå kan man selvsagt si at den ideelle lege skulle møte ALLE slags kvinner på mest mulig empatisk vis, slik at både hun som egentlig ville abortere, og hun som egentlig ville beholde barnet, skal møtes helt og fullt på sine egne premisser. Det er flott - virkelig et ideale jeg som lege gjerne vil strebe etter - men er det realistisk?
Jeg opplever at en u-uttalt grunntone i denne reservasjonsdebatten er at "fasiten" er at kvinner må få sin henvisning til abort. Det er helt sikkert riktig, for mange abortsøkende kvinner. Men jeg tror at det virkelige bildet er mer nyansert. Disse nyansene blir lett borte når Kaluza og hennes meningsfeller bombarderer stortingsrepresentantene med eposter.

Jeg har ingen særlig sympati med "reservasjonslegene". Men jeg har gode grunner til å frykte at jeg selv kan bli en reservasjonslege, i løpet av min karriere. Det er sterke strømmer i de vestlige land mtp. å legalisere aktiv dødshjelp, og selv om ingen stortingspartier nå vil arbeide for dette, så kan stemningen fort snu. Akkurat nå behandler det engelske parlamentet et lovforslag. Svenskene og danskene har sine debatter om dette. Om noen år kan kanskje en opprørende enkeltsak få kortsynte norske politikere til å vedta at "aktiv dødshjelp må være tillatt i unntakstilfeller" - og så har vi det gående.
DA vil alle hevde at "selvsagt skal leger får reservere seg". Men hvor langt vil reservasjonsretten strekke seg - da? Sett i lys av abort-debatten kan jeg frykte at jeg, som nevrolog med ansvar for alvorlig syke pasienter, vil bli tvunget til å bli en del av et dødshjelpssystem jeg ikke kan akseptere. Og leger i grisgrendte strøk må forsvare at svært syke, immobile, pleietrengende pasienter må reise langt av sted, bare for å få dødssprøyten loven gir dem rett til å få. Hvor lenge vil reservasjonsretten stå seg da?

Debatten om adgangen til reservasjon knyttet til abort og andre spørsmål som gjelder liv og død er vanskelig. Det er trolig at vi knappast vil bli enige. Det er vanskelig å vite hvem som besitter den absolutte sannhet - som humanetiker vil jeg si at ingen gjør det. Jeg tror varsomhet, omsorgsfullhet og pragmatisme er gode verdier, også i denne debatten. Dersom vi kan få til gode ordninger, slik at abortsøkende gravide får oppleve god omsorg og får sine rettigheter ivaretatt, så synes jeg Kaluza og de andre moderne kvinnene også bør kunne leve med at noen av oss har et annet syn på abort enn de selv har. I beste fall har denne debatten - enda så vondt den har vært - ført til økt oppmerksomhet rundt dette: At en reservasjonsadgang faktisk forutsetter at legene legger seg i selen for å ivareta pasienter som har et behov de ikke kan hjelpe dem med. Reservasjon mot abort kan ikke bli en enkel utvei - det må bli en strevsom vei også for legene.

Kommentar #5

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Legen på gangen

Publisert over 7 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Nå kan man selvsagt si at den ideelle lege skulle møte ALLE slags kvinner på mest mulig empatisk vis, slik at både hun som egentlig ville abortere, og hun som egentlig ville beholde barnet, skal møtes helt og fullt på sine egne premisser. Det er flott - virkelig et ideale jeg som lege gjerne vil strebe etter - men er det realistisk?

Problemet kan løses ved at leger som krever reservasjonsrett enten blir erklært eller erklærer seg selv inhabile - noe de rent faktisk også er i forhold til loven - og dermed må gå på gangen når slike saker/pasienter kommer opp. Det som er samvittighet for en blir fort dogmatikk for en annen, og det er tross alt pasientene som har forkjørsrett her, enten de vil det ene eller det andre.

Kort sagt, leger med "reservasjonsrett" skal ikke "behandle" disse pasientene, og det vil jo også bli resultatet til slutt uansett, om vi da ser bort fra disse legene du nevner som har nektet slik henvisning, som igjen er et godt eksempel på hvor galt det kan gå med denne retten eller adgangen, eller hva en kaller det.

Ellers er jeg veldig enig i stort sett alle dine noe langdryge funderinger omkring dette :)

 

Kommentar #6

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 7 år siden
André Rohde Garder. Gå til den siterte teksten.
Problemet kan løses ved at leger som krever reservasjonsrett enten blir erklært eller erklærer seg selv inhabile - noe de rent faktisk også er i forhold til loven - og dermed må gå på gangen når slike saker/pasienter kommer opp. Det som er samvittighet for en blir fort dogmatikk for en annen, og det er tross alt pasientene som har forkjørsrett her, enten de vil det ene eller det andre.

Kort sagt, leger med "reservasjonsrett" skal ikke "behandle" disse pasientene, og det vil jo også bli resultatet til slutt uansett, om vi da ser bort fra disse legene du nevner som har nektet slik henvisning, som igjen er et godt eksempel på hvor galt det kan gå med denne retten eller adgangen, eller hva en kaller det.

Ellers er jeg veldig enig i stort sett alle dine noe langdryge funderinger omkring dette :)

Hm? Skjønte ikke helt hva du mente nå, André. Det vi snakker om, er nettopp at leger med sterke samvittighetskvaler ift. å være del av et system som håndterer aborter, skal få anledning til å erklære seg inhabile. I praksis er det vanskelig for legen bare å "gå på gangen" (det kan være snakk om enkeltmannskontorer, f.eks.), og derfor har man heller foreslått at "reservasjonslegene" skal tydelig bekjentgjøre at de har reservert seg mot å henvise til abort. Jeg er enig i at dette, i et tenkt framtidsscenario, kan bli litt komplisert: En drøss med leger som på ulikt vis har reservert seg mot en rekke forskjellige handlinger. Pasienter som må krysspeile med reservasjonslista for å finne ut om akkurat deres lege kan hjelpe dem med problemet deres...
Sluttsummen er at adgang til reservasjon bare kan fungere dersom det er et relativt begrenset antall leger, og antall reservasjonspunkter. Dersom reservasjonslegene øker i antall, eller reservasjonsspørsmålene blir flere og mer komplekse - da vil hele reservasjonssystemet enten fjernes, eller så må man evt. konvertere tvert til et system der alle leger i utgangspunktet kan være reservasjonister, og pasienten blir nødt til å finne ut, når situasjonen oppstår, om legen er villig til å bistå. Den siste løsningen er visserligen ikke noe vi vil ønske oss i Norge. Men - om vi skuer inn i en uoverskuelig framtid - kanskje et samfunn der pasienter i større grad bruker nett-baserte legetjenester, eller leger i større og mer fundamental grad er private tjenestetilbydere - så kan det faktisk tenkes at vi kommer dithen.
I tillegg kan politikerne påvirke dette, gjennom hvordan de håndterer helselovgivningen i framtiden. Jo flere rettigheter de velger å innvilge pasientene, jo mer liberale lover de tvinger gjennom i kontroversielle saker - jo større risiko for at den til en hver tid eksisterende legestand vil gjøre motstand. Legers verdisyn kan nok endre seg over tid, men det er lite trolig at vi vil få helt samvittighetsløse leger...

Ellers synes jeg det er bra med langdryge funderinger rundt dette spørsmålet. Problemet så langt har jo vært det motsatte: Folk som alt for raskt har hoppet til konklusjoner.

Kommentar #7

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Hvordan administrere retten?

Publisert over 7 år siden

Jeg snakker om hvordan man skal administrere reservasjonsretten eller adgangen, for å garantere at pasienter ikke blir skadelidende, og gir en helhetlig løsning på problemet slik at leger for fremtiden også nektes adgang til å tolke denne reservasjonsretten som en mulighet til å påvirke. Og det tror jeg ikke behøver å bli vanskeligere enn vi gjør det.

 

 

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere