Werner Skaug

63

Glad og trist

Noen ganger er vi både glade og triste. Hvorfor kan vi ikke alltid bare være glade?

Publisert: 21. okt 2013

"Hjertet kjenner sin egen sorg. Ingen fremmed er med det i gleden."

"Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg."

"Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs."

(Ord 14:10.13 og 15:13.)

Glede og sorg er dypest sett private ting. Noen ganger tør vi å slippe andre inn i vårt indre. Da kan vi le sammen. Gråte sammen. 

Men noen ganger vil man bare være trist alene. Le alene. Være for seg selv.

Hvorfor ler man sammen med venner når man egentlig innerst inne har lyst til å gråte?

Og hvorfor vender alltid sorgen tilbake etter at man har hatt det morsomt? Kan ikke gleden bli værende! De andre virker så snille og gode. Det virker som de alltid er trygge og glade. Men jeg er ikke sånn. Jeg er usikker. Redd. Og kanskje det er derfor jeg er så trist? Og da blir jeg sint! Jeg vil vise de andre at jeg også er tøff!

Det er styrke i å le og å gråte. Og det føles jo godt å få renset seg med noen tårer, ikke sant? Det var ikke så farlig å gråte allikevel? De kan godt kalle deg pyse. Pytt! Hva gjør vel det. 

John Bradshaw, en terapeut fra USA, skrev følgende i sin bok "Som å komme hjem" (fritt etter hukommelsen): "Hadde alle latt tårene renne hver gang det var behov for dette, hadde vi ikke trengt psykologer!"

Tillat deg å være trist. Hvorfor? Fordi: "Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang." (Salme 30:6)

Jeg tror sorg og glede er avhengig av hverandre. De lever sammen som siamesiske tvillinger. Jeg er ikke redd for sorg. Ikke redd for glede. Disse to gjør meg til et helt og sterkt menneske!

:)

Kommentar #1

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Sånn som oss

Publisert nesten 8 år siden

E' du redd for å miste maskå, e' du redd for at me ska se,
redd for ikkje å vær god nok, redd for å ikkje strekka te
e' du redd for å bli avslørt og for at me skal se akkurat det.

Bere du på lengsler, på tap og nederlag,
bere du du på drømmar om ein ny og bedre dag
men syns tidå flyr i fra deg og det e lite som kan skje.

Då e du sånn som oss, då e du sånn som me e.
Då e du sånn som me e då e du sånn som oss.

Du vet litt ka fred e, men mere om å sloss.
Då bryte du snart fartsgrenså på vei te ensomhet.
At korttidsvinning e langtidstap, det e det du som vet.

Det du trudde va ingenmannsland e allemannsland min venn.
I det å komma te kort kjenne alle seg igjen.

Då e du sånn som me e, du e sånn som oss.
Du vet litt om ka fred e, men mere om å sloss,
og då kjenne du deg sliten, men du trur du står han av,
og du vet du trenge trøst møkje mer enn nye krav.

Bjørn Eidsvåg

Kommentar #2

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Du verden! Fin tekst, Anne.

:)

Kommentar #3

Randi Nilsen

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

http://www.youtube.com/watch?v=aJxrX42WcjQ

 

"You Raise Me Up"

When I am down and, oh my soul, so weary;
When troubles come and my heart burdened be;
Then, I am still and wait here in the silence,
Until you come and sit awhile with me.

You raise me up, so I can stand on mountains;
You raise me up, to walk on stormy seas;
I am strong, when I am on your shoulders;
You raise me up... To more than I can be.

You raise me up, so I can stand on mountains;
You raise me up, to walk on stormy seas;
I am strong, when I am on your shoulders;
You raise me up... To more than I can be.

There is no life - no life without its hunger;
Each restless heart beats so imperfectly;
But when you come and I am filled with wonder,
Sometimes, I think I glimpse eternity.

You raise me up, so I can stand on mountains;
You raise me up, to walk on stormy seas;
I am strong, when I am on your shoulders;
You raise me up... To more than I can be.

You raise me up, so I can stand on mountains;
You raise me up, to walk on stormy seas;
I am strong, when I am on your shoulders;
You raise me up... To more than I can be.

You raise me up... To more than I can be.
Kommentar #4

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Det er styrke i å le og å gråte. Og det føles jo godt å få renset seg med noen tårer, ikke sant? Det var ikke så farlig å gråte allikevel? De kan godt kalle deg pyse. Pytt! Hva gjør vel det

 

Ja, ikke sant.  Og i tillegg blir tårene tatt vare på :-)  

Sal56,9 "Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?"

Sorg, er oftest et av kjærlighetens mange språk.

Kommentar #5

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Fin tekst, Randi! Josh Groban har flott stemme.

:)

Kommentar #6

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Ja, ikke sant. Og i tillegg blir tårene tatt vare på :-)

Godt å vite, Magnus!

:)

Kommentar #7

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Sorgen og gleden.

Publisert nesten 8 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Og hvorfor vender alltid sorgen tilbake etter at man har hatt det morsomt?

Til helgen skal jeg spille i min lokalkirke sammen med vår allsidige og udmerkede organist. På noe man kaller "blues og bededag" Et av nummrene jeg skal spille heter "Sorgen og gleden de vandrer tilhobe". En usedvanlig vakker og "blå" salme spør du meg. Den andre er Duke Ellingtons "Creole love call." Gleder meg!

Kommentar #8

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

De gamle er fortsatt eldst!

Publisert nesten 8 år siden

Du verden, Mons! Da er du en dyktig musiker. Blues og jazz er vanskelig å spille. Hvilket instrument spiller du? Spiller litt gitar selv (klassisk).

Hørte på sangene du nevnte nå. Utrolig flotte. Legger ut teksten så andre også kan få glede av den:

Sorgen og gleden de vandrer til hope
lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull
er prektig muld,
himlen er ene av salighet full.

Alle ting har sin foranderlig lykke,
alle kan finne en sorg i sin barm.
Ofte er bryst under dyrebart smykke
fulle av sorger og hemmelig harm.
Alle har sitt,
stort eller litt.
Himlen alene for sorgen er kvitt.

Velde og visdom og timelig ære,
styrke og ungdom i blomstrende år
høyt over andre kan hovedet bære,
faller dog av og i tiden forgår.
Alle ting må
enden oppnå.
Himmelens salighet ene skal stå.

Deiligste roser på tornebusk gløder,
skjønneste blomster har tærende gift.
Titt under rosenkinn hjertene bløder
for at dog skjebnen så selsomt er skift.
Ulykkers vann
bruser om strand.
Himlen alene er salighets land.

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye
om ikke verden går etter min akt.
Ingen bekymring skal kunne meg bøye,
intet skal gjøre mitt hjerte forsagt.
Sorgen skal dø,
gledenes frø
blomstre på himle-lykksalighets ø.

Angest skal avle en varende glede,
kvide skal vinne sin tott ut av ten.
Armod skal prydes i rikeste klede,
svakhet skal reises på sunneste ben.
Avind skal stå
fengslet i vrå.
Himlen kan ene alt dette formå.

La da min lodd og min lykke kun falle
som det min Gud og min Herre han vil.
La ikkun avind utøse sin galle,
la også verden fulldrive sitt spill.
Tidenes bom
bliver dog tom,
himlen skal vende det alt sammen om.

:)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere