Barnas rett til egen kropp

Barneombud Anne Lindboe har – i sin iver etter å forby omskjærelse av gutter, kommet med et forbudsønske som vil føre til uante virkninger og på mange områder – om hun får medhold hos myndighetene.

Barneombudet har sagt: "Barna har rett til egen kropp" – og ifølge ombudets nettsider betyr denne uttalelsen at barn bør bli gamle nok og forstandige nok til å forstå et inngrep og dets konsekvenser – før inngrep kan bli gjort. For: "… det kan oppleves som smertefullt, og det kan oppstå komplikasjoner i etterkant hvis for eksempel såret ikke gror riktig. Dette kan for noen oppleves som traumatisk og vanskelig".

Hvis barneombudet ikke har tenkt før hun talte, bør hun snarest ta en tenkepause og forhåpentligvis innser hun da hvor ukloke argumentene hennes er. Er derimot utsagnene frukt av grundig tenkning, mener jeg at Lindboe verken er skikket til å bekle stillingen som ombud for barn eller legegjerningen. For som lege vet Lindboe at det stadig foretas inngrep – og smertefulle inngrep – på (gutte)barn uten barnets samtykke.Ja, alle leger vet det, også tannleger. Så – i kraft av sin legegjerning antar jeg barneombudet egentlig mener at inngrep på barn bør tillates uten barnets samtykke når foreldrene ønsker inngrepet. Bare ikke omskjærelse.

Derfor lufter jeg en viss undring: Skyldes ønsket om forbud mot omskjærelse egentlig motvilje mot religiøse tradisjoner generelt og jødisk og kristen trosutøvelse spesielt? Hun vil jo også forby kristne skolegudstjenester, men så vidt jeg vet ikke muslimsk id-feiring i skolers regi. Og da presser det seg frem et nytt spørsmål: Om muslimene var de eneste i Norge som praktiserte omskjærelse, ville barneombudet ha reagert da?

Det kan synes somAnne Lindboe har misforståttoppdraget hun ble gitt. Stillingen som barneombud gir henne ingen status som dommer over andres tro og trostradisjoner.

Og hva med andre inngrep på kroppen som barn er altfor umodne til å forstå konsekvenser av; inngrep som ikke er nødvendig for barnets helse, men som foreldrene ønsker skal utføres – skal også slike forbys? For eksempel ymse kosmiske inngrep. Og hva med noe så "uskyldig" som tatoveringer og hull i ørene? Har barneombudet protestert også mot slike inngrep på barnets kropp? Også disse kan jo oppleves smertefulle og gi komplikasjoner og dermed traumer i etterkant, og selv om barnet på forhånd har villet inngrepet.

Ett eksempel til, og det viktigste:Hva med barn i mors liv? Har ikke disse rett til egen kropp? Det drepes i gjennomsnitt rundt førti gutter/jenter hver dag. Disse har ingen mulighet til å bestemme om de ønsker inngrepet som volder deres død, eller hvilken drapsmetode som skal brukes ved avlivningen. Smertefulle aborter (for barnet) er ingen sjeldenhet. Hvorfor ivrer ikke barneombudet for de ufødtes rett til egen kropp – ja, retten til å få leve?

Apropos barn på vei: Alle barn har rett til livet, også ufødte – og skal gis omsorg for at de kan overleve. Dette er paragrafert i FNs barnekonvensjon, artikkel 6,1 og 2, og signert også av våre myndigheter. Men Norge, som mange andre land, bryter denne lovbestemmelsen daglig, og for Norges del – rundt 15.000 ganger per år.

De som med ”kaldt blod” dreper ufødte, er barneombudets legekolleger. En viktig tradisjon for nyutdannede leger tidligere, var åavlegge den hippokratiske ed; en tradisjon som forståelig nok – med dagens lover – ikke praktiseres i Norge. For denne inneholder følgende tekst:” … ikke gi dødelig gift til noen som ber om det, heller ikke gi råd til hvordan de kan avslutte sitt liv. Ei heller vil jeg gi noen kvinne en substans som fører til at hun aborterer”.

De som legitimerer drap på ufødte barn bør skamme seg for å kritisere de som omskjærer guttebarn på den åttende dag. Dette er en bagatell i forhold til abortus provocatus; en praksis som vil være en skamplett i menneskehetens historie så lenge denne verden består. Å ta livet av gutter og jenter på vei er galskap og bør forbys – og forbudet innskrives i Norges Grunnlov med utvetydig tekst.