Kommentar

En tid for alt

Nesten 100 timer står til vår disposisjon hver uke – til å handle. Hva mer kan vi ønske?

I et leserinnlegg trykket i en lokalavis for noen år siden, klagde en mann over naboen som klippet plenen i kirketiden. Selv var han ateist, men det fikk da være måte på.

Selv om debattinnlegg om naboen er en pussig form for kommunikasjon, forteller denne historien at stille søndager ikke handler om tro, men ønsket om at søndagen ikke skal være som andre dager.

Den nye regjeringen har søndagsåpne butikker som en av sine fanesaker. Også butikker over 100 kvadratmeter – den såkalte Brustad-bua – skal få åpne dørene på den syvende dagen i uken.

Ro og verdighet. I loven om helligdag og helligdagsfred heter det blant annet: «For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.» Og at det fra kl 00 til kl 24 «… skal være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm».

Overtreder du dette, kan du faktisk straffes med bøter.

Det var nok larmen han tenkte på, naboen. Lyden av elektriske hekkesakser og hvinende flymo-klippere kan få enhver til å pugge helligdagsloven og ta en telefon til politiet. Men har søndag som kollektiv hviledag utspilt sin rolle? Befolkningens livsrytme, hverdag og arbeidstid er i dag helt annerledes enn før. Vi krever effektivitet, fleksibilitet og tilgjengelighet. Flere vil handle når det passer dem. Lørdag er stress for de med ukurant arbeidstid. Mange yrkesgrupper jobber vakter i helgene. Brustad-buer og gartnerier er åpne. Kommuner kan søke fylkesmannen om å få ha åpent på steder der turister står for størsteparten av butikkenes inntekter – såkalt turiststedstatus. Lukkeloven er altså allerede ganske uthulet. Og sannelig tvitret ikke Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk følgende: «Jeg klarer ikke hisse meg opp over søndagsåpne butikker».

Forflatning. I går kommenterte Erik Lunde, leder i Oslo KrF dette på Vårt Lands debattsider. Han skrev at selv om de færreste av oss hisser seg opp over en allerede utvannet regel, mener han søndagsåpent representerer en forflatning: «Forslaget tar ikke innover seg at nær sagt alle kulturer har sett behovet for en dag som er annerledes. En dag hvor man pauser og hviler. En dag hvor man stopper opp.»

Spørsmålet er om vi faktisk gjør det – bruker søndagen til å hvile. Og hva er vår tids hvile? Hans Ivar Stordal har skrevet om det han kaller den nye hviledagen – at generasjonen som alltid er tilkoblet, gjenoppdager hviledagens betydning. Avbrekk og pause har betydd ulike ting for mennesker til ulike tider. I dag er det svært få som reagerer på om klesvasken henger ute til tørk på en søndag.

Tirsdag hele uken. – Jeg kjøper ikke dobbelt så mye smør bare fordi butikken holder åpent hele uka, sa Håkon Ødegaard, næringspolitisk sjef i dagligvarekjeden Coop til NRK. Han frykter tøffere tider, flere utgifter, heller enn større inntekter. De store kjedene er delt i synet på søndagsåpent, men Ødegaard mener ingen kan la være å holde åpent dersom en lovendring kommer. Til det er konkurransen mellom matvarekjedene for stor.

I en måling utført for Vårt Land i august, svarte et knapt flertall mot søndagsåpne butikker. Tilhengerne bodde hovedsak i byer med over 50.000 innbyggere.

Trine Lise Sundnes, leder i fagforeningen Handel og Kontor mente de borgerlige skyver forbrukerne foran seg i en ideologisk kamp. Og blå politikere mener det samme om motstanderne av syvdagers shopping.

– Smak litt på ordet søndagsmiddag. Det har en helt annen status enn tirsdagsmiddag, ikke sant, sa Sundnes til avisen.

Det har hun helt rett i. Søndagsmiddag gir løfter om samvær, familie, fri, tid. Ordet gir ikke løfter om å dra på Elkjøp for å kjøpe ny støvsuger.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Land, 11.oktober 2013.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar