Verdidebatt

Skapelse, design og naturlig seleksjon – del 2

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Flertallets synspunkter er ikke nødvendigvis feilaktige, poenget er nok heller at man i en subjektiv, autentisk sannhetssøken ikke bør tilkjenne den gjengse mening noen autoritet i seg selv. Det hevdes at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel på intuitiv og selvstendig tenking. Evnen til å se, sortere – forenkle og sammenfatte. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette. "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre). "Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, munker, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt.

Descartes ville gjennom sitt grunnprinsipp Cogito, ergo sum ('Jeg tenker, altså er jeg til') gi både filosofi og vitenskap en ny og sikker grunn ved å forankre dem i vår selvbevissthet. Det hele avhenger av hvorvidt man møter seg selv på et dypere plan. Det menneske, den ateisten eller skeptikeren som ønsker å redusere alle former for kunnskap til en overordnet vitenskap (å beskrive alle deler av virkeligheten innenfor kategoriene til en bestemt vitenskap ) fremstår kun som trangsynt, ensidig og ignorant. Hvis jeg legger til grunn at vitenskapen til nå kun forstår seg på ca. 4% av det observerbare univers, ser vi igjen at denne personen lever ut et selvbedrag. Noe av det som skiller den troende fra denne typen ateister er at man ikke vil la seg begrense av noe som helst, ikke engang vitenskapen.

Kierkegaard definerer tro som spenningsforholdet mellom den utilstrekkelige erkjennelse av virkeligheten (den objektive uvisshet) og individets lengsel mot det absolutte (den subjektive tilegnelsesprosess i lidenskapelig inderlighet). Universet vil bare fortsette å ekspandere, uendelig eller asymptotisk, men hva finnes utenfor utvidelsen ytterste ytterkant? Det er videre ikke mulig å forme testbare hypoteser utover det observerbare univers, dets totale "størrelse", alder, eksistensen av parallelle univers (multivers) og lignende ideer. Derfor må dette behandles mer fra et filosofisk og religiøst ståsted enn fra et utelukkende astrofysisk. I en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares, bør man derfor i sin sannhetssøken ta hensyn til det irrasjonelle rundt oss , som f.eks i universet eller "det rommet universet ekspanderer i" den åpenbare uendelighet utenfor utvidelsen ytterste ytterkant. Kan man gripe uendeligheten ved bruk av vår intuisjon? Ja, da er man på sett og vis, i erkjennelsen av det uendelige – allerede en troende.

Vi står altså overfor flere store spørsmål, men vil vitenskapen noen gang være nok? Det hevdes at forstanden, evnen til begrepsmessig tenkning, til en viss grad gir et feilaktig bilde av tilværelsen. Den arbeider først og fremst i romlige, statiske begreper. Til forskjell fra forstanden, som forblir utenfor det den erkjenner, trenger intuisjonen inn i det den erkjenner, den er i direkte kontakt med sin gjenstand uten bruk av symboler og gir absolutt viten. Forstanden er likevel et nyttig hjelpemiddel i tilværelsen, nettopp fordi dens domene er det romlige og naturlovenes nødvendigheter. Den er primært et praktisk orienteringsmiddel for handling – ikke for erkjennelse av den egentlige virkelighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt