En støttende hånd til samvittighetslegene

Tidligere helseministre, statssekretærer og stortingsrepresentanter har i flere år strammet grepet rundt medisinsk personell som har reservert seg mot å delta ved, eller å henvise til etisk kontroversiell behandling. Dette har vært f.eks henvisning til abort eller henvisning til kunstig inseminasjon for kvinner i samkjønnet ekteskap.

Den nåværende politiske ledelsen i Helse og omsorgsdepatementet har vist en påfallende mangel på smidighet i spørsmålet.(Slik det har vært praktisert i årevis). Derfor har det også vært vanskelig å ikke se på regjeringens og departementets holdning som et påtvingende og udemokratisk sinnelag, som ikke har tjent noen til gode. For dem som har hatt sammenhengende og oppofrende tjeneste som fastlege for tusenvis av pasienter- gjerne over flere tiår- har departementets og regjeringens holdning vært vanskelig å forholde seg til.

Da debatten var på sitt varmeste mente Leder i rådet for legeetikk, Trond Markestad, at dette var statlig diskriminering, og uttalte blant annet til VG - nett ; " at reservasjonsretten bestandig har vært praktisert, og Statens helsetilsyn har akseptert praktisering av dette". Denne konklusjonen er forøvrig helt i tråd med situasjonen som oppstå da det svenske riksdagsmedlemmet Carola Hegg i 2011 fremmet forslag for Europarådet om registrering av leger som av samvittighetsårsaker ønsket å reservere seg mot å delta ved abort. Forslaget ble selvsagt nedstemt.

Europarådet vendte tommelen klart ned , og slo uttrykkelig fast at ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, være ansvarlig for eller på noen annen måte diskrimineres utifra motstand mot å utføre, medvirke til eller akseptere f.eks aborter. Uansett ståsted i dette spørsmålet eller andre etiske dilemmaer, så er det betryggende å se at noen - i dette tilfellet Europarådet - evnet å tenke klart om helsepersonellets rett til å tenke selv og avgjøre.

Jeg mener mener det har vært vanskelig å se tydelige spor av en slik tankegang både i det rødgrønne regjeringsapparatet og hos helseministeren.

Mer demokrati og åpenhet var den rødgrønne regjeringens umiddelbare reaksjon på udåden og tragedien på Utøya. Dette var en samlende og god reaksjon, samt et ønske det selvsagt var lett å gi sin fulle og hele tilslutning til. Nettopp på denne bakgrunn har det vært  desto mer beklagelig å registrere at en demokratisk velfundert rettighet som reservasjonsretten - den formelt vedtatte og den praktiserte - har vært forsøkt innskrenket, slik Regjeringen og helse og omsorgsministeren åpenbart har vært tilhengere av.

Debatten om hva som er rett eller galt er naturlig nok evigvarende. For de berørte pasienter vil disse spørsmålene selvsagt også oppleves som vanskelige. Noen spørsmål finnes det kanskje heller ikke alltid gode og enkle svar på. Men,det har vært- og det er fortsatt - uakseptabelt og udemokratisk å skulle tvinge helsepersonell til å utføre handlinger som de av sterke overbevisningsgrunner ikke ser seg i stand til å kunne utføre.

Nettopp derfor er signalene fra de nye stortingsflertallet positivt for en liten andel av de nærmere 5000 fastlegene i Norge. Om ikke annet kan man jo betrakte det hele fra et praktisk synspunkt.

Helsereformen forutsetter flere leger i aktivitet,ikke færre.