John Doe

81

Ferielandet Norge

Publisert: 7. okt 2013

Høst- og vinterferie er passé og bør fjernes. Sommerens lange skoleferie har nettopp vært her, og allerede nå er høstferien her. Skolen tar fri - foreldre tar fri. Det kan ikke være et samfunnsmessig økonomisk gode at folk tar ut ferie når skolene har ferie. Og har alle råd til dette privatøkonomisk? Er skoleferiene med på å bidra til et klasseskille?

Samfunnsmessig uøkonomisk

Min påstand er at det er samfunnsmessig uøkonomisk - og henimot uansvarlig - å nærmest tvinge foreldre til å ta fri fra jobb i høstferien og vinterferien. I Norge tas det ut vinterferie, påskeferie, lang sommerferie, høstferie og juleferie. I tillegg har vi mange feriedager - røde dager - spredt gjennom året.

Tenk hvor mye arbeidskraft og produksjonsverdi som rommes av én uke. Det er ganske mye, tallmessig sett. I følge Anne Karin Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter, så jobber svenskene 210 timer mer enn oss nordmenn i året. - Hadde vi lagt svenskenes arbeidsinnsats til grunn, ville vi fått en ekstrainntekt på flere tusen milliarder, sier hun til NRK. Politikere på venstresiden vil øke skattene, men hvorfor ikke avvikle høstferien og vinterferien i stedet? Da har vi to uker ekstra i året som er inntektsbringende for Staten. Jeg vil herved invitere Høyre og Fremskrittspartiet til å se på problemstillingen.

- Høstferien har gått ut på dato, sa tidligere ordfører i Kristiansand, Per Sigurd Sørensen (H). Ett av hans argumenter var at kommunen bruker store ressurser på SFO og andre arrangementer for å være barnepasser for foreldre som må jobbe i skoleferier.

Sosialt problem

TNS Gallup har spurt 1000 nordmenn om de skal på ferie denne høsten. Sju av ti har reiseplaner i høstferien, mens mange i tillegg planlegger helgeturer i høst. Blant økonomisk sterke familier er hyppige ferier sannsynligvis velkomne. For mindre ressurssterke familier skaper dette et stort sosialt problem som må frem i lyset; Mange foreldre kan ikke ta fri fra jobb, enten av jobbmessige eller økonomiske grunner. Hvorfor skal skolene da holdes stengt? Dette bidrar til et klasseskille der barna til økonomisterke foreldre reiser på ferieturer, mens familier med mindre ressurser må bli hjemme. Jeg er ikke sikker på om det er hyggelig for et barn å komme tilbake på skolen og fortelle om en ferie hjemme i stua mens andre barn skryter av sine opplevelser utenlands.

Bare fem uker etter sommerferiens slutt har elevene kommet inn i en viss rutine igjen. Hvorfor skal denne rutinen brytes med en høstferie? Og hvorfor skal god rutine etter jul brytes med en vinterferie? Blir det ikke vanskelig for hjemmeværende barn i høstferien å finne noen nyttige aktiviteter når foreldre må være på jobb?

Særordning for lærere

Jeg synes at Norge står stille nok som det er på sommeren, og mener det er unødvendig at det i tillegg står stille i høst- og vinterferien. Dog bør det være en særordning for lærere, som bør kunne ta ut opparbeidet ferie/avspasering etter avtale med hver enkelt kommune. Dette må fordeles mellom lærerne slik at ikke alle tar ferie på samme tid. Det vil sikre at skolene kan ha undervisning i høst- og vinterferiene, samtidig som lærere får den avspaseringen de har krav på.

Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Fri torsdag og fredag i tillegg til helgen

Publisert nesten 8 år siden

Som mangeårig pedagog er min oppfatning at det bør beholdes en form for høstferie. En oval helg, med fri torsdag og fredag i tillegg til helgen kunne være en god erstatning. 

Men slik den er lagt nå, så kommer denne ukeferien alt for tidlig!

Denne ferien er en rest etter behovet for den såkalte "poteferien", og her bør nå noen med ansvar som ikke henger i konservatisme skjære igjennom å få plassert denne ferien der den er hensiktsmessig i Norge 2013. Har ikke tall på alle de ganger jeg har tatt dette opp med kommunepolitikere; gjerne trauste konservative AP-folk (uten pedagogisk kompetanse og erfaring) som totalt blånekter å røre ved kommunetradisjonene.

Å plassere denne pausen midt mellom sommerferien og juleferien ville gi en gevinst, også rent menneskelig sett i forhold til skole-arbeidet - dvs helt i siste uke av oktober: Barna ville finne tidspunktet langt mer passende. Og arbeidet i klasserommene, som knapt har funnet en ny rytme etter sommeren, blir ikke avbrudt alt for tidlig; slik som nå. Og Ikke minst ville det bli et fint pusterom for lærere forut for stadig økende intensitet i sitt arbeide jo nærmere jul man kommer.

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Skoleferiedebatt uten skoleinnhold

Publisert nesten 8 år siden

Jeg er vel også av den oppfattning at skoleferiene er for lange. Det er ikke samsvar mellom de foresatte som jobber og har fire til fem ukers ferie i året og den tiden deres barn har ferie. Så kan man diskutere opp og ned i mente om det er de foresattes ferie som er for kort eller barnas som er for lang.

Mitt argument for mindre skoleferie er at man da kunne få flere skoledager hvor elevene kan lære enda mer. Vi vet at skolen ikke klarer å få bukt med forskjellene og på mange måter er det logikk i det. Hjemmets intersse for barns skolegang og utdanning er høyst forskjellig. De med sterkt fokus på utdanning vil alltid toppe skolens tilbud med påfyll i heimen. Så samme hvor høyt skolen legger listen vil mange heve den ytterligere utenom skolen. 

Men det kan jo hende at flere skoledager og mer tid til repetisjon og innlæring vil være til nytte for mange som føler at pensum slik det er i dag er vanskelig nok eller nesten overkommelig. Så kan man la skoledagen være tildels korte slik de er i dag slik at i det minste de yngste kan boltre seg litt med egenaktivitet om de da ikke alt er slukt av den organiserte aktiviteten som langt på vei passiviserer dem. 

I videregående kan godt dagene gjøres noe kortere. For det er en stor forskjell på å skulle lære noe nytt og fordøye dette i motsettning til en vanlig jobb hvor mye er repetisjon av alt innlært stoff og rutine. Med et lengere skoleår vil ungdommen ha tiden til både innlæring og rekreasjon uten at de føler seg som superballer som blir kastet hit og dit.

Hva som er samfunnsmessig økonomisk eller ikke tror jeg man alltid vil stides om og svarene er ikke heller entydige. Hva den enkelte familie har råd til eller ikke vil vel heller aldri bli likt. Dog bør vi vokte oss for at de av oss som har til salt på maten er de som trekker frem de som ikke har det for at vår egen hverdag skal bli enda enklere. For slik er det ofte når man diskuterer fattige i samfunnet, det kommer som oftest frem forslag til løsninger som egentlig gavner de rike.

Kommentar #3

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Tiden? Nei

Publisert nesten 8 år siden

Undervisning er en kunst.

Randbys argument for mindre skoleferie er at man da kunne få flere skoledager hvor elevene kan lære enda mer. Men det siste elementet her, "læringsrommet", er ikke ubetinget og direkte tilknyttet det første - nemlig tiden - som han gjerne vil øke.

Undervisning og innlæring er ikke så meget betinget av tid alene; det har langt mer med interaksjonen mellom elevene og lærer å gjøre i den tiden man allerede er samlet. Det er rommet mellom lærer og elev som er det primære og vesentlige; og her har nettopp det medmennesket som har tatt på seg rollen som lærer et stort ansvar; og en tilsvarende meget stor oppgave. Her kan vel dessverre enkelte lærere komme noe på vei gjennom å kopiere andre lærere, "snu bunken" av undervisningsstoffet hver høst og opptre mer eller mindre mekanisk qua lærer. Dårligere lærere finnes det også noen av, dessverre. Men disse blir raskt avslørt av elevene. Her er elevene og foreldrene de som best evaluerer; ikke lærerens kolleger som i enkelte tilfeller gjerne stiller seg foran kolleger som får berettiget kritikk fra elev- og foreldrehold.

Å legge forholdene til rette for undervisning, være kreativ i det fysiske- som det mellommenneskelige rommet her, er en kunst. Hvilket stiller store krav til læreren; fordi det er den vedkommende faktisk ER som medmenneske som åpner for den fruktbare undervisnings-strømmen som påvirker barnet. Læreren legger altså til rette for undervisningshendelsen. Læreren er en slags "jordmor" for elevens allerede iboende evner, krefter og styrker. Mer vesentlig er altså hvem du ER som menneske, enn hva du egentlig sier i klasserommet. Eller hvor mye man prøver å putte inn i tiden. Det er det som skjer akkurat der og da i klasserommet som avgjør hva læreren bør vektlegge.

Et bredt samarbeide mellom lærer og hjem er helt vesentlig. ALLE hjemmene. Dette må økes og intensiveres. Lærerne har eleven/barnet om dagen; foreldrene resten av døgnet. De har "barnet på deling".  :)  Derfor må det et grundig samarbeide til. Flere foreldre trekker seg desverre noe bort fra denne delen av ansvaret. Det er "skolens" og "samfunnets" ansvar, mener noen av dessverre (feilaktig). Noen foreldre "har nok med sitt", dessverre. Og møter sjeldent opp eller bidrar.

Flere elever følger med og vil lære, men ikke alle. Lærerne har også oppmerksomheten mot de andre: Elever som halvsover fordi forholdene hjemme er vanskelige, elever som prøver å gjøre seg usynlige, andre som har en utagerende adferd fordi ingen noen gang har giddet å SE hvem de er, noen som ikke en gang kommer til alle timene, men er andre steder, noen som verken vil eller kan følge med, osv... ALLE disse skal læreren ha rettet sin oppmerksomhet til og mot. Alle disse skal bli sett, eller registrert som ikke nærværende. Og dermed blitt lagt merke til like vel.

MER tid her fra skolehold (!), er altså ikke nødvendigvis det som er vesentlig i det hele tatt. Men mer kvalitets-tid i klassen den tiden barna er der. Og her kommer altså som nevnt f.eks. foreldrene inn som samarbeidspartner. Og da som nevnt innledningsvis: Det er den du er som menneske, som påvirker barnet, som avgjør hvrdan du fungerer som lærer. Men også som forelder! Tiden og bevisstheten du gir barnet ditt er langt mer vesentlig enn det meste andre i livet. Barnet er i utvikling og stadig "omarbeidelse" og kanskje ikke så lett tilgjengelig i menneskelig forstand, og fordrer oppmerksomhet og ansvarsfull bevissthet fra alle voksne rundt. Alle...

Utmerkede papirer fra høyskoler behøver ikke si det minste om hvordan vedkommende ansatte  fungerer som lærer i det hele tatt. Det er f.eks. et godt og vesentlig poeng at læreren av direkte erfaringer, på godt og vondt, vet noe om det livet og virkeligheten han skal sende barnet og ungdommen ut i.

Foreldre som gjerne vil bidra til en mer kvalitetsfull skole bør alltid trekke inn lærerne i evalueringen og brainstormingen, nettopp de som er der i situasjonen, når man vil legge fremtidsplaner for hvordan undervisningen, og ferier, best skal tilrettelegges - slik at flest mulig også lærer det som forventes. Men ikke alle foredlre er like villige til å verken lytte eller delta; det finnes dem som gjerne vil beholde det de oppfatter som sine friheter her: Fordi dette med undervisning m.m. "er skolens ansvar". Dvs "ikke mitt".

En høstferie, f.eks. i oval form slik jeg skisserer ovenfor, kan faktisk være helt et nødvendig pusterom for elevene. Å få ting på en viss avstand kan være nødvendig for innlæringen. Høstsemesteret er for øvrig helt uten fridager; i motsetning til vårsemeseter hvor fridagene står i kø. Fokus bør derfor legges til en flytting av og eventuell reduksjon av antall høstferiedager. Samt til å se nærmere på vinterferien; om den i det hele tatt skal være der, eller også reduseres til en oval helg. En skoleferiedebatt må alltid ses i forhold til hva det vil si å undervise, og det å lære - utvikle seg.

Men slik jeg kjenner skolemyndighetene og kommunens politikere i forhold til disse ferietradisjonene er det antageligvis lettere å få dem alle til kollektivt å konvertere til hinduismen enn å få dem til å gjøre noe fornuftig og kreativt her.

Kommentar #4

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Fra en hjemmeferierende lærer

Publisert nesten 8 år siden

Denne uka er jeg hjemmeværende lærer med høstferie.  Men noen spennende ferieplaner har vi ikke, for kona er på jobb.  Og vi har ikke villet prioritere å bruke av hennes ferie på denne tiden av året.

Som lærer er det kjærkomment med en liten pust i bakken.  Jeg kan ta igjen det som har hopet seg opp av rettingsarbeid, og gjøre andre ting som må gjøres i huset.  Ute høljer det ned, så det er ikke så mange typiske ferieaktiviteter som frister.

En pust i bakken er som sagt kjærkomment både for lærer og elev.  Men om den trenger å vare en hel uke er et annet spørsmål.  Den gang jeg gikk på skolen var det 2 skoledagers høstferie.

Skolen i Norge har en del fridager i løpet av skoleåret.  Mens andre land (særlig sør i Europa) har mye lengre sommerferie enn oss.

Kommentar #5

Helge Skår

45 innlegg  330 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Jeg var som elev aldri lei meg hverken for høstferien, vinterferien, juleferien, påskeferien eller sommerferien. Foreldra hadde mjølkekuer, og bortreiseferier begrensa seg stort sett til 4-5 dager en gang i året, eller kanskje noen turer alene på besøk til andre i familien. Jeg kan ikke si jeg hadde det dårlig.

Vi i Norge snakker alltid nedlatende om barnearbeid, og i det omfanget det ofte er snakk om der det praktiseres, er det god grunn til det.

Men er det så mye bedre å tvinge folk i sin beste alder til å sitte ved en pult 30 timer i uka, fordi vi mener det er den billigste måten å lære dem noe på? De burde heller få bedre mulighet til å lære gjennom praktisk arbeid, og få føle livet mer på kroppen, ikke bare lese om det i ei bok.

Argumenter om produktivitet osv., er jeg i tvil om holder. Om en hviler seg i perioder, orker en kanskje mer i andre perioder, eller jobber mer konsentrert. Vi trenger ikke mer arbeidskraft her i landet, sjøl om mange hevder det motsatte. Vi trenger heller bedre tid til hverandre, og mer tid til det som gir livet mening. 

Hadde vi som samfunn redusert en del på forbruket, ville vi trulig få bedre tid. 

Så lenge folk har tid til å ringe meg for å selge ting, eller stå på gata for å få meg til å bytte strømabonnement......eller så lenge jeg ser hvor mye arbeidskraft overforbruket i Norge krever på andre måter......så klarer jeg ikke å tru på teorien om at vi mangler arbeidskraft. Jeg trur heller det handler om at vi har for mye penger vi gjerne vil bruke på oss sjøl. 

Det reelle behovet for arbeidskraft ser en jo best i andre land.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere