Werner Skaug

63

2+2=4,1

Gjør meg noen tanker om de ulike debattene her inne. Og vil tenke litt høyt i så måte når det gjelder hvordan vi debatterer.

Publisert: 7. okt 2013

Det er ikke særlig gøy å bli beskyldt for noe man ikke er eller ikke har sagt. Den velkjente stråmannen er på ferde. Og uansett hvor mye man forsvarer seg, så hevder meddebattanten og meddebattonkelen at man er og har sagt dette allikevel. Kjedelig. Dette er én grøft.

Og så har vi en annen grøft. Hvor man må være så pinlig nøyaktig at tastaturet blir en eneste stor pinsett. "Din jakke er rød!" "Nei, den er ikke rød - den er vinrød! Ergo er HELE argumentet ditt feil!!!"

Og så har man kravet til dokumentasjon. I seg selv viktig. Men vi har da vel en hjerne! Må jeg dokumentere at Oslo er hovedstaden i Norge? Alle vet da det! Snart må man vel dokumentere her inne at man i det hele tatt finnes. Og hvis man ikke kan det, så er det faktisk et dataprogram som debatterer og ikke et virkelig menneske. Helt sant!

Jeg kan gå i disse fellene selv. Og det er møysommelig arbeid å oppklare misforståelser hele tiden. Og rette opp feil man har sagt. Og dette må man jo gjøre. 

Ja, det er objektivt riktig at 2+2=4. Men er det så farlig om jeg skriver 2+2=4,1? Du fikk vel med deg poenget i det jeg skrev, gjorde du ikke? Eller skal vi ha en endeløs tråd hvor vi krangler om disse 0,1 og ikke heller konsentrerer oss om de andre 4?

Konklusjon: Å tenke det beste om andre hadde hjulpet mye. Stort sett har vi en god agenda og en ærlig tilnærming til de ulike spørsmål.

:)

Redaksjonens lesetips

Kommentar #1

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Telledilla

Publisert rundt 8 år siden

Takker! Flisespikkeri gir bare flis i fingærn. Jeg lurer også på hvor denne telledilla kommer fra.

Jeg tror flere kunne blitt med i diskusjonene dersom de opplevde at meddebattanter prøvde å forstå og ikke bare få rett selv. Det er ikke usannsynlig at vi går glipp av en del viktige stemmer på denne måten.

Kommentar #2

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

og bukker! Enig.

:)

Kommentar #3

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Redaksjonens lesetips

:-D

Kommentar #4

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Den alltid tilstedeværende "fjæra" og "bjelken".

Publisert rundt 8 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Ja, det er objektivt riktig at 2+2=4. Men er det så farlig om jeg skriver 2+2=4,1? Du fikk vel med deg poenget i det jeg skrev, gjorde du ikke? Eller skal vi ha en endeløs tråd hvor vi krangler om disse 0,1 og ikke heller konsentrerer oss om de andre 4?

Vi tråkker vel ut i både den ene og den andre grøfta, alle og enhver, med ujevne mellomrom. Forskjellen er at noen har ydmykhet nok til å forsøke å rette opp i misforståelser og, eventuelt, beklage, når det er på sin plass. Mens andre er mer opptatt av å tviholde på at deres oppfatning er korrekt. Enten fordi de er så arrogante og hovmodige at det er langt under deres verdighet å i det hele tatt besudle sitt edle intellekt med å sløse av sin verdifulle tid for å forsøke å oppklare misforståelser. Eller fordi de har en inngrodd forestilling om at det å be om unnskyldning er et tegn på svakhet.

I en tidligere debatt, i dagsavisen, skrev jeg, blant annet, følgende om temaet:

Dessverre finnes det elementer som kveler muligheten for en konstruktiv dialog både til høyre og venstre. Mennesker som opplever å bli kneblet med maktspråk har en tendens til å bli rabiate. Det er menneskelig å frykte det ukjente. Istede for å møte frykten med forakt bør man prøve å lytte og forstå og deretter tilbakevise feilaktige oppfatninger med gode argumenter. Dette er nok dessverre for kjedelig for de fleste av oss, for vi foretrekker å blåse ut vår frustrasjon over andres dumskap, i all vår forfengelighet. Må innrømme at jeg har gått i den fella mange ganger selv, med det resultat at motparten inntar forsvarsposisjon (liksom jeg selv har tendens til når jeg føler meg angrepet og degradert). Om vi blir mer bevisst våre egne motiver i møte med andre hadde nok mange av oss fått en aha opplevelse. Er det viktigste at jeg får briljere og føle meg den andre overlegen, eller ønsker jeg å møte den andre der han er? Uten dialog vil grupperingene sementeres i hver sin motpol. For man kan vel ikke forvente at, feks, en høyreekstrimist skal bli kjærlig og tolerant mot de som møter han med forakt?

Jeg har og deltatt i flere debatter hvor trådinnleder presenter påstander, basert på egen synsing, mens de avkrever dokumentasjon på alle synspunkter som strider i mot deres egen oppfatning. Personlig liker jeg en frisk debatt og mener takhøyden skal være stor hva angår spissformuleringer. Man bør selvfølgelig unngå å la et alvorlig tema drukne i slike feiltolkninger med vilje, men om man må veie hvert ord man sier før man åpner munnen (tastaturet) vil nok svært lite bli sagt. Så lenge man ikke er fremmed for ord som unnskyld og beklager er ingen skade skjedd.

Kommentar #5

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Redaksjonens lesetips, skrev jeg. Et forsøk på å være morsom.

:)

Kommentar #6

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Linda Hagen. Gå til den siterte teksten.
Eller fordi de har en inngrodd forestilling om at det å be om unnskyldning er et tegn på svakhet.

Godt sagt, Linda! Og fint innlegg i Dagsavisen med bra poeng. Ja, noen tror visst at det er et nederlag å be om unnskyldning. Når det motsatte faktisk er sant. Enkelte er svake for folk som sier at de beklager. Har jo måttet roe ned her inne, så innlegget mitt var også til meg.

:)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere