Inger Cecilie Stridsklev

9

Brennpunkt og frontkjemper Olav Tuff

Det har vært full åpenhet for alt som var negativt om de på vedtatt "gal side" under 2. Verdenskrig i Norge, og vanskelig å komme til orde om det som var negativt for vedtatt "Rett side". Dette er et forsøk på å rette opp litt av dette.

Publisert: 3. okt 2013  /  1232 visninger.

 

Frontkjemperen Olav Tuff

Jeg kjenner Olav Tuff såpass, at jeg tok meg den frihet å ringe ham rett etter programmet for å spørre hva han syntes. ”Berre tull”, sa han. Jeg forstår ham.

HL-senteret har brukt 6 millioner og 9 år for å bevise at norske frontkjempere deltok i ugjerninger mot sivile på Østfronten. En jødisk professor uttalte skepsis til HL-senterets objektivitet. Fure, den daværende lederen av HL-senteret reagerte slik: ”Han er ikke verd å polemisere mot. Jeg foretrekker å forholde meg til seriøse personer. Vi tar ikke denne personen alvorlig. Det er oss knusende likegyldig hva han måtte mene. Det han sier er at høyt respekterte forskere driver med intellektuell svindel, og det sier egentlig alt om denne personen.”

Det farlige i å ha et fiendebilde er at man kan bli som det. Til tross for minimalt med funn, omtaler HL-senteret frontkjempere like ensidig som Himmler omtalte jøder. Man leter like forgjeves etter positiv omtale av jøder hos Himmler som etter positiv omtale av frontkjempere hos HL-senteret. I deres utstilling fremkommer det ikke at de eneste jøder man vet er drept av nordmenn, er drept av Milorg-folk. De to ofrene, ekteparet Feldmann, står oppført blant ofrene fra Auschwitz. Det fremkommer heller ikke at alle tre deportasjoner fra Norge under 2. Verdenskrig var fremprovosert av motstandsfolk.

I følge en artikkel i NRK sa Olav Tuff at ”dette tyske jødehatet var uforståelig for ham. Han hadde ikke noe forhold til å rangere raser”. Andre frontkjempere har beskrevet den livlige debatten i forbindelse med undervisning i ”Weltanschauung”.

Karakteristisk nok ble det i programmet vist et eksemplar av ”Hirdmannen”. Norge hadde et nazistisk parti, som var eldre enn Nasjonal Samling, NNSAP. Noen av dem ble medlemmer av NS i okkupasjonstiden, til glede for tyskerne. En av dem var redaktør for Hirdmannen. Han var tidligere redaktør for avisen til de norske nazistene. I hans aviser er det mange eksempler på antisemittisme. Enkelte norske nazister ble også frontkjempere.

Frontkjempere flest var ikke nazister, men medlemmer av Nasjonal Samling (Quislinger). Som det fremgikk av programmet var forholdet mellom Quisling og Himmler svært kjølig. Quisling ønsket et fritt Norge. Derfor ønsket han også å bygge opp en ny norsk hær, etter at Administrasjonsrådet på tyskernes oppfordring hadde lagt ned restene av den gamle. Den nye norske hæren skulle være et reelt nøytralitetsvern, i motsetning til det som var nesten nedlagt og som ble altfor sent mobilisert våren 1940. Slik skulle den tyske okkupasjonen av Norge bli overflødig og Norge bli fritt. Men da måtte norske soldater bevise for tyskerne at de dugde.

I programmet ble det også vist hauger av lik av sivile som kommunistene hadde drept. En forklaring på lokalbefolkningens jødehat, kan finnes i Quislings bok ”Russland og vi”. Boken ble skrevet etter at Quisling hadde ledet det praktiske arbeidet for Nansenhjelpen i 1922-23 for å avhjelpe Stalins første forsøk på utsulting av ukrainske bønder (Holodomor, med inntil 10 millioner døde). Han reddet hundretusener menneskeliv, blant dem noen tusen jøder. Frontkjempere hadde neppe noe ønske om å drepe dem Quisling hadde reddet livet til knappe 20 år tidligere. Det er ikke rart bondegutter fra Norge fryktet mer en despot som forfulgte bønder enn en som forfulgte jøder.

”Franktirører”, mennesker som fører krig uten uniform, kan henrettes uten dom. Det er tvilsomt om det er rett å straffe andre sivilister for dette, men når ”krigere” gjemmer seg blant sivilister, går det ut over disse sivile, slik f, eks palestinere må lide for andre palestineres angrep på Israel. I følge Tuff var menneskene i den brente kirken familiene til slike partisaner, som kommunistiske franktirører ble kalt. Han ble et vitne. Det kom ingen ut han kunne reddet (eller evt. drept).

Dette sitatet fra ”Russland og vi” forklarer hvorfor styresettet i Sovjet ble kalt ”Jødebolsjevisme”.

Kritikk av den er langt mer en kritikk av Sovjetsystemet enn av jøder.

”Jødespørsmålet i Russland inntar en plass for sig.

Meget har vært talt og skrevet om jødene i den russiske revolusjon. Det er heller ingen tvil om at jødene i avgjørende grad har bidradd til utbruddet av den første revolusjon i 1917 og til å omstyrte det gamle regime. Både den jødiske intelligens i Russland (advokater, læger og apotekere) og den internasjonale jødedom. Forholdet var som bekjent det at jødene i det gamle Russland, hvilke talte over 6 millioner, var underkastet en rekke restriksjoner m.h.t. bosted, stilling o.s.v., og delvis også utsatt for forfølgelse. Dette drev mange av den jødiske intelligens over i de revolusjonære partier. Det satte også jødene over hele verden op mot tsar-styret. ””Jødene har utvilsomt også spillet en meget betydelig rolle i bolsjevikk-revolusjonen. Ikke alene er marxismens og bolsjevismens teori stort sett et jødisk åndsprodukt, men jødene har også forholdsvis langt mer enn nogen annen nasjonalitet medvirket til disse idealers omsetning i praksis. Jøder har i så stort antall deltatt aktivt både i revolusjonsledelsen og ikke minst i revolusjonstribunalenes virksomhet, at for det almindelige folk i Russland er jøde og bolsjevik noget nær det samme. I de senere år er riktignok en rekke jøder sjaltet ut av den øverste ledelse i forbindelse med de indre stridighetene innen partiet.”

”På den annen side er jødene i sin helhet sikkert det folk i Russland som har lidd mest under revolusjonen. Dette følger allerede derav at hovedmassen av den jødiske befolkning er håndverkere og småhandlere, erhverv som er blitt ruinert av revolusjonen. Heller ikke kan man vel si at den jødiske kapitalistklasse i Russland er blitt skånet mer enn andre kapitalister. Dertil kommer at den jødiske befolkning særlig i Ukraina og Hvite-Russland under revolusjonen og borgerkrigene har vært utsatt for de voldsomste forfølgelser og ødeleggelser, såkalte pogromer. Riktignok vesentlig fra de antikommunistiske elementers side, men det er dog allikevel en omstendighet som må skrives på revolusjonens regning. Bare i Ukraina er på den måte under revolusjonen blitt drept flere hundre tusen jøder, mange hundre tusen jødiske hjem blitt fullstendig plyndret, kvinnene voldtatt og en 300 000 jødiske barn blitt hjemløse omstreifere.

Disse kjensgjerninger gjør imidlertid lite eller intet inntrykk på de ukrainske og storrussiske masser. Deres århundrer gamle rasehat mot jødene er blitt forsterket ved revolusjonen, og at bolsjevikk-styret både teoretisk og praktisk tar standpunkt mot anti-semittismen gjør ikke saken bedre. De minste uttalelser mot jødene kan nu medføre den strengeste straff.” Vidkun Quisling: Russland og vi: 1930 s.40-42

Filmen viste hauger av lik, drept av kommunistene. Særlig er massedrapene på politiske fanger i Lvov like før byen ble inntatt av tyskerne er kjent. Lokalbefolkningen var rasende, og drepte jøder en masse som hevn. Frontkjempere som kom gjennom byen, og der som så mange steder ble ønsket velkommen av en befolkning som håpet å bli kvitt Stalin, ble forskrekket over dette raseriet. Noen forsøkte å stoppe det, men de måtte videre.

Frontkjemperne fikk stort sett ikke vite om ugjerningene til ”Einsatzgruppen” som kom bak dem før de var fanger etter krigen. Forholdene for fanger i norske etterkrigsleire var ikke bedre enn i årene før. Olav Tuff satt i Innherred fangeleir sammen med bl. a. to frontkjemperbrødre. Broren Kåre, som i likhet med mange frontkjempere hadde gjort en hederlig innsats våren 1940, kom tilbake fra forhør i Trondheim sterkt forslått 26. 4.1946. Dagen etter døde han av hodeskader på deres felles celle. Da medfanger i et anonymt avisinnlegg varslet om at fanger ble ”sjikanert, plaget og slått, mange til døde”, ble det etterforskning; de skyldige i å ha skrevet innlegget ble avslørt.  

Dette er lest opp for, og godkjent av Olav Tuff.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Takk for god gjennomgang av programmet om Tuff

Publisert over 7 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Særlig er massedrapene på politiske fanger i Lvov like før byen ble inntatt av tyskerne er kjent. Lokalbefolkningen var rasende, og drepte jøder en masse som hevn. Frontkjempere som kom gjennom byen, og der som så mange steder ble ønsket velkommen av en befolkning som håpet å bli kvitt Stalin, ble forskrekket over dette raseriet. Noen forsøkte å stoppe det, men de måtte videre.

Når en hær kommer, og lokalbefolkningen vet at hæren er ute etter å stoppe bolsjevismen, kan man kanskje også forstå denne handlingen, å drepe bolsjeviker/jøder, som lokalbefolkningens spontane beskyttelse av egne liv ved å ofre "de skyldige" man trodde hæren ville lete etter?

Det er godt det kommer nyanser inn i krigsdebatten. Slik den føres her, og desverre flere steder, skulle man tro at krigen fortsatt er, selv idag, 70 år etter.

Det var Terje Emberland som sto fagansvarlig for behandlingen av intervjuet med Tuff. 

Jeg hørte ham nettopp i et foredrag om boken "Himmlers Norge". Et godt foredrag på alle vis! Han sa da at det hadde vært en klar agenda  å støvsuge alt som finnes skrevet i all verdens arkiver om nordmenn i Himmlers tjeneste, for å få frem mest mulig av hva som skjedde den gangen og hvordan det gikk med frontkjemperne etterpå. Det er et regjeringsoppnevnt forskningsarbeid som har vart over ti år.

Jeg har boken hans. Den er på ca 650 sider, hvor bare notasjoner og kilder utgjør 150 sider.

Boken er interessant og lærerik, men tung å lese for meg, fordi informasjonsmengden er overveldende, fordi jeg har liten kunnskap selv og ingen mulighet til å ettersjekke informasjonene eller vurdere bruken av dem, og fordi krig ikke gleder meg.

Likevel, under lesningen stusser jeg noen ganger over ordvalg og vinklinger som oppleves som forfatterens private, vinklinger som ikke er dekket av andre kilder enn hans personlige vilje med stoffet.

Jeg nevner dette fordi du uttrykker en bekymring og en mistillit til programmet om Olav Tuff og til HL- senteret.

Kan noen, som kjenner dette stoffet bedre enn meg, og som har interesse av det, for det må man ha for å orke så mye og vanskelig tilgjengelig stoff, lese med sine kritiske øyne for å finne skribentens redelighet, eller om det er diskutable vinklinger og agendaer som styrer fremstillingen av dette verdifulle stofftilfanget.

Vi er jo alle best tjent med å komme så nærme sannheten som mulig, men om bruken av noen sannheter skal tjene det formål å vedlikeholde gammelt fiendskap til nazismen, for å inspirere vestens sosialdemokrater, slik Hernes skrev det i Morgenbladet, så bør det også opp og frem i lyset.

Kommentar #2

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Jeg kjenner Olav Tuff såpass, at jeg tok meg den frihet å ringe ham rett etter programmet for å spørre hva han syntes. "Berre tull", sa han. Jeg forstår ham.

Takk for lang og fyldig redegjørelse av dette temaet, Inger! Du kjenner jo Olav Tuff. Hva var det egentlig han sa "Berre tull!" til? Jeg skrev i tråden "Angrer ingenting" at dokumentaren han var med i var et forsøk på å oppnå forsoning og fred med seg selv, og landet Norge. Jeg mener at han så lei seg ut og angret. Eller som du sier, at dette temaet er så vanskelig at jeg nok sitter tilbake etter programmet og debatt her inne, og ikke riktig vet hva programmets intensjon egentlig var. Ble Tuff riktig framstilt? Fikk han meddelt det han egentlig ville ha fram? Jeg mener at Norge burde tilgi/forstå ham da han gjorde det han kunne - han stod fram. Hva mer enn dette kan man kreve? Og da blir jeg kanskje beskyldt for å være en del av "silkefronten" som du redegjorde for meg hva var, i den andre tråden vi har diskutert i. Mennesker er usikre på hva Tuff egentlig ville si i programmet. Fikk han meddelt det han selv egentlig ville si? Har vi misforstått ham? Skal ikke etterspørre private og personlige ting, da dette ikke er høflig. Men er det mulig å si noe, oppklare eventuelt misforståelser, siden du kjenner ham personlig?

:)

Kommentar #3

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Skrev også dette i tråden "Angrer ingenting": Vi snakker om fred og forsoning og deler også ut Fredsprisen hvert år. Ja, vi ønsker fred og forsoning for ofrene. Men ønsker vi det samme for de som begikk uhyrligheter? Ja, forstår at det må rettsprosesser til etter en krig. Oppgjør. Men hvor skal de, som f.eks har sonet sin dom, hente tilgivelse fra? Er det mulig for disse å tilgi seg selv om ikke andre rekker ut en hånd? Hvorfor kan vi få til fred og forsoning om ikke alle får lov til å forsone seg med seg selv - om det var de som begikk krigsforbrytelser eller ofrene/familiene av disse? Blodhevn har som kjent ikke noen langvarig god effekt. Kan samfunnet kreve at visse grupper etter en krig ikke skal få lov eller ha retten til også å oppnå forsoning? Og er samfunnet tjent med i lengden at visse grupper ikke skal få ha retten til å bli tilgitt av de som vil dette, og ikke ha godkjennelse for at de tilgir seg selv? Håper du har noen tanker rundt dette, Inger.

:)

Kommentar #4

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Hensikten med Brennpunktprogrammet

Publisert over 7 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
hva programmets intensjon egentlig var. Ble Tuff riktig framstilt? Fikk han meddelt det han egentlig ville ha fram?

Det ser ut for meg som om hensikten med programmet å få det til å se ut som om frontkjempere flest var antisemitter og krigsforbrytere. Det er ikke sant, heller ikke om Olav Tuff.

Når det gjelder ugjerninger på Østfronten, er beskyldningene også der gjensidige. Tyskerne påsto overfor Tuff og de andre at det var russerne som hadde drept jødene som hang etter veien. De ble også fortalt at russerne hadde kidnappet lokale ungdommer. Frontkjempere flest var i forreste linje, og fikk lite med seg av tyske ugjeringer, og desto mer av russernes. For begge sider gjaldt at et menneskeliv talte lite.  

Men forutsetningen for å bli stilt til ansvar for krigsforbrytelser ser mer ut til at man har deltatt i en tapt krig, enn at man har begått ugjerninger.

Kommentar #5

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Tyskerne påsto overfor Tuff og de andre at det var russerne som hadde drept jødene som hang etter veien.

Takk for svar, Inger! Nå husker jeg ikke helt hva som ble sagt i programmet om disse som hang etter veien. Kom det fram dette du sier, at Tuff fikk forklart av tyskerne at det liksom var russerne som hadde gjort dette? Hvis ikke blir jo deler av temaet i dokumentaren - denne hendelsen spesielt - helt feil framstilt! Og da bedriver jo NRK feilinformasjon! De kan ikke forvente at alle seere har satt seg godt inn i 2. verdenskrig. Vet ikke, men akkurat dette eksemplet burde blitt belyst. Skjønner at ikke NRK kan ta hensyn til alle sider og detaljer siden dette temaet er så stort og innviklet. Da måtte jo dokumentaren vart i ti timer, for å si det sånn. Men det er jo lett å konkludere feil på grunnlag av mangelfull opplysning.

Håper du kan hilse ham fra meg og si at det finnes de av oss som hadde dyp medlidenhet med ham da vi så programmet. Hadde tårer i øynene fordi jeg syntes han var sjeldent modig i sin åpenhet i det offentlige rom. Nei, opplevde ikke krigen. Ja, besitter vel etterpåklokskap. Men det gjør jo de som ikke opplevde krigen og vil ha "dom og straff" også. Håper Olav Tuff har det godt i dag. Ønsker ham det beste. For jeg tror på tilgivelse og å starte livet på nytt. Uansett hva som har skjedd eller ikke. Og er ikke ukjent med lidelse/bitterhet/hat/skyldfølelse og slikt - enten det var andre eller jeg som begikk urett. Og ja, forstår selvsagt at slike ting i fredstid ikke kan sammenliknes med hva som skjer i en krig. Men har lært at hat og hevn ikke har noen løsning i seg. På lang sikt er det ikke til hjelp for noen parter i en sak.

:)

Kommentar #6

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Vil raskt få si at jeg selvsagt ikke var for at unge menn gikk over til fiendens side når tyskerne kom hit. Uansett hvor "godt" saken virket på de unge. I tilfelle noen blir provosert av det jeg skriver.

:

Kommentar #7

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Frontkjemperne på Norges side

Publisert over 7 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Vil raskt få si at jeg selvsagt ikke var for at unge menn gikk over til fiendens side når tyskerne kom hit.

Det var neppe noen annen gruppe unge nordmenn som i høyere grad deltok i kampene mot tyskerne i 1940 enn de senere frontkjemperne. Enn av dem, var Olav Tuffs bror Kåre, som døde på Innherred(tidligere Falstad) på celle med Olav og mange andre fordi han dagen før var slått kraftig, ikke minst i hodet under forhør i Trondheim.

Før Nygaardsvoldregjeringen forlot Norge, beordret de at Norge skulle kapitulere. Det skjedde 10.6.1940. Da var Norge ute av krigen, og tyskerne ikke lenger "fiende" i lovens forstand. Denne kapitulasjonen er blitt underslått. Nygaardsvold,+ hans utenriks- og forvarsminister benektet å ha sett avtalen til rettssaken mot NTH-professor Ragnar Schancke, da de ble presentert for et eksemplar med deres signaturer fra 1940.

Schancke var den siste som ble henrettet 28.8.1948.

Mobiliseringen som ble satt i gang morgenen 9.4.1940 (til tross for at offiserere lenge hadde tigget om mobilisering) var skriftlig, for en del av hæren, ikke marine eller fly til et par dager etter. Da var de fleste byer og våpenlagre besatt. Mange av de som var så heldige å få fatt på et våpen, opplevde at sluttstykket var fjernet, så det var ubrukelig. Knapt noe fungerte i Sør-Norge. En del flyktet til Sverige, men ble bedt, også av Regjeringen i London om å dra hjem igjen.

Adminstrasjonsrådet la ned restene av forsvaret, og mange offiserer, som i likhet med alle andre offiserer hadde avgitt æresord om ikke å gripe til våpen mot Tyskland eller dets allierte i den nåværende krig, gikk over til Arbeidstjenesten. 

Da det ble bekjentgjort anledning til å delta på tyskernes side, som begynnelsen til en ny hær som tyskerne skulle anse troverdig som nøytralitetsvakt for Norge, meldte mange seg i håp om at tyskerne skulle se på okkupasjon av Norge som unødvendig, så Norge igjen skulle bli fritt.  

Kommentar #8

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Anstendig intervju med Tuff

Publisert over 7 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Kom det fram dette du sier, at Tuff fikk forklart av tyskerne at det liksom var russerne som hadde gjort dette? Hvis ikke blir jo deler av temaet i dokumentaren - denne hendelsen spesielt - helt feil framstilt! Og da bedriver jo NRK feilinformasjon!

Det kom ikke frem i programmet. Dermot i dette intervjuet:

http://dt.no/nyheter/en-krig-for-livet-1.3177758

Kommentar #9

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Dette intervjuet ga jo et helt annet bilde av det hele. At frontkjemperne faktisk ville bekjempe kommunismen og Stalin - på Norges vegne! Og Olav Tuff sa til tyskerne at han ikke hadde sverget noen ed til Hitler. Fikk et helt annet bilde av det hele nå. Igjen, Nrk har gjort en utrolig dårlig jobb. De har framstilt dette helt feil. Skjønner det nå.

:)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere