Verdidebatt

Dialog på hvilket grunnlag?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Johannes Morken spør i Vårt Land 28. september hvorfor Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp ikke kan gå i dialog med Med Israel For Fred (MIFF), for å svare på MIFFs kritikk mot Kirkeuka for fred i Israel og Palestina. Berit Hagen Agøy har selv svart i et eget innlegg.

Som leder i en av organisasjonene bak Kirkeuka, Sabeels venner i Norge, vil jeg gi ytterligere respons, siden jeg forstår Morkens kritikk å ramme alle som står bak Kirkeuka, og ikke bare dem han nevner. Jeg har selv et genuint ønske om å kunne møtes på tvers av meningsmotsetninger, og har hatt samtaler med både styreleder i MIFF, Morten Rasmussen, og organisasjonssekretær i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ), Dag Øyvind Juliussen.

Initiativet til Kirkeuka kommer fra Kirkenes Verdensråd og er målsettingene for arbeidet er konkret forankret i slutterklæringen fra en konferanse i Amman i 2007, hvor også Palestine Israel Ecumenical Forum (PIEF) ble lansert. Det er ingen tvil om at kirkene i Midt-Østen har fått større innflytelse over Kirkenes Verdensråds posisjoner enn hva som var tilfelle tidligere. Kirkenes Verdensråd har gjennom hele sin historie, som er nøyaktig like lang som staten Israels historie, støttet Israels rett til en trygg eksistens og var av de første og tydeligste kritikere mot FNs vedtak om å omtale sionisme som rasisme. Kirkenes Verdensråd har i 65 år støttet staten Israel – men ikke okkupasjonen og det den leder med seg.

Kirkenes Verdensråd forankrer nemlig sitt arbeid i respekt for internasjonal rett, konkret at det som for mange forstås som gudegitte rettigheter ikke kan tilsidesette menneskerettigheter. Hos dem som har sin oppmerksomhet på gudegitte rettigheter er oppfatningen om at de står på Guds side så sterk at det er svært vanskelig å få ført en reell dialog på allmenne premisser.

Omfanget av MIFF og andre feilinformasjon om flere organisasjoner som står bak Kirkeuka krever en egen kronikk for å beskrive. Selv om det hører til unntakene at ordet antisemitt brukes mot personer og organisasjoner som står bak Kirkeuka, er det viktig å minne om den såkaltearbeidsdefinisjonen av antisemittisme, som sier at kritikk av den israelske staten ikke er antisemittisme. Uansett erdet belastende å bli feilaktig stemplet blant annet som erstatningsteolog – og måtte svare på kritikk av Sabeel som formidles i norske medier. Sabeel (arabisk for ’vannkilde’ og ’vei’) søker å gi håp med basis i Bibelens universelle rettferdighetsbudskap.

Kirkeuka bør handle om å presentere modige personers arbeid for en bedre framtid for palestinere og israelere, med vekt på rettferdighet og grunnleggende sikkerhet for både israelere og palestinere. Det har ikke vært tradisjon for å invitere akademikere eller politikere til Kirkeuka. De som inviteres har det til felles at de ikke ser ekskluderende religiøse krav som en farbar vei.

Arrangørene av Kirkeuka bør legge vinn på å nå et bredere publikum, og valg av innledere kan vi gjerne diskutere. Konkrete handlingsalternativer og diskusjon av disse kan da omfatte at vi må være åpne for å invitere personer som er kritiske til det grunnlaget Kirkeuka er bygget på. Samtidig handler dialog også omman er åpen for den gjensidige forandringen som kan skje som følgeav dialogen. For IKAJ er dette krevende, siden de har en forståelse av Midtøsten-konflikten som en kosmisk kamp mellom gode og onde krefter. MIFF burde i prinsippet ha et bedre grunnlag for å føre en dialog – til tross for uenighet med Kirkeuke-arrangørene om hva som best tjener staten Israels interesser.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt