Verdidebatt

Husk de fattigste i regjeringsforhandlingene

Utviklingsfondet ønsker Høyre og FrP lykke til med regjeringsforhandlingene. Vi er glade for at menneskerettigheter skal stå i høysetet i Norges internasjonale arbeid. Retten til mat er nettopp en slik menneskerettighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utviklingsfondet er særlig opptatt av fattigdomsbekjempelse med matsikkerhet og bærekraft som hovedelement. Vi jobber med noen av de aller fattigste på landsbygda på Afrikas horn, i Malawi, i Nepal og i Mellom Amerika. Vi ser at fattige småbønder er noen av de som merker klimaendringene sterkest på kroppen. Tørken er mer intens enn før og regntidene voldsommere. Prognoser viser at ris-, hvete- og maisavlinger i Afrika vil bli drastisk redusert som resultat av klimaendringene. En del av løsningen på utfordringene for å produsere nok mat i fremtiden er økt satsing på småskala og bærekraftig landbruk. Dette vil gi større grad av matsikkerhet, økt produksjon og god effekt i kampen mot fattigdom.

For at Norge fortsatt skal bidra med sin skjerv i kampen mot fattigdom og sult drister vi oss til å komme med noen anbefalinger til forhandlingsutvalget når kursen nå skal stakes ut for Norges fremtidige utviklingsarbeid:

Det trengs en opptrapping av støtten til bærekraftig, klimarobust landbruksutvikling til 10 % av den totale bistanden i løpet av fire år. Sterkere satsing på økonomisk vekst gjennom klimatilpasset landbruksutvikling, vil gjøre at norsk bistand bedrer levestandarden for noen av verdens aller fattigste.

Kvinner spiller en avgjørende rolle i all utvikling, og mange av verdens fattige småbønder er kvinner. Økt satsing på kvinnelige bønder og deres kapasitet til å takle klimaendringer må bli en viktig bærebjelke i fremtidens utviklingsarbeid.

For at fattige småbønder skal oppnå utvikling er de avhengige av markedsadgang og gode priser for produktene sine. Dette sikres blant annet via å styrke organiseringen av bønder lokalt, danne kooperativer drevet og eid av bønder selv og ved å gi bønder nødvendig kunnskap til å produsere varer som kan omsettes lokalt og eventuelt internasjonalt. Vi håper at den nye regjeringen vil støtte landbruksbistand som ser på hele verdikjeden for fattige småbønder.

Økt støtte til bondeorganisasjonenes egne forskningsprogram, deltakende forskning og samarbeid mellom bønder og forskingsinstitusjoner, vil gi større fordelingseffekt enn dagens modell med ensidig støtte til mer tradisjonelle forskningsinstitusjoner. På denne måten vil lokalkunnskap og lokale genetiske ressurser tas bedre vare på.

Styrking av det sivile samfunnet står sentralt i norsk utviklingspolitikk. Bondeorganisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bærekraftig matproduksjon, for matsikkerhet, klimatilpasning og fattigdomsbekjempelse. Gjennom bonde til bonde opplæring nås nye målgrupper. Norge bør derfor satse på bistand til bondeorganisasjoner og andre organisasjoner for de fattige på landsbygda.

Norge yter i dag omkring 1 % av BNP til internasjonalt solidaritets- og uviklingsarbeid. Gitt våre ressurser, vår tradisjon, men aller mest det utfordringsbildet vi ser utenfor landets grenser, vil det være galt av Norge å gå under dette prosentmålet. Vi håper at den nye regjeringen også satser på de aller fattigste.

Innlegget stod også på trykk i papirversjonen av Vårt Land fredag 27.09.2013

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt