Verdidebatt

Hvem velger vel å få barn med Downs syndrom eller andre tilstander?

Det å si at et helt fagmiljø innen fostermedisin opererer med en moralsk plikt til abort ved funn i svangerskapet, er å gå over streken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er villedende, lite nyansert og viser en manglende forståelse for den fostermedisinske praksisen som finnes.

Når en mor får lagt sitt nyfødte barn på sitt bryst rett etter fødselen, vil hun da våge å si jeg vil desverre ikke ha deg fordi du ikke er slik jeg ønsket? Komiker Sigrid Bonde Tusvik blir beskylt for å krenke menneskeverdet, er det ikke å dømme henne og alle andre som er ærlig og oppriktig står frem og sier «jeg ville ikke klart å ta vare på et barn med spesielle behov»? Vis oss den kvinnen som har planlagt å bli gravid med et barn med Downs syndrom eller andre tilstander? Alle kvinner ønsker friske barn, skal man dømmes for å si det også høyt? Blir ikke dette å dømme alle kvinner da? De fleste mødre som får og har barn med store pleiebehov møter stadig dette utsagnet. Jeg ville aldri ha klart dette viss det var meg!

Den ensidige bruken av begrepet sorteringssamfunnet, og det å sette seg til dommer over menneskene som tenker og handlere annerledes en dem selv ved å si at de sorterer, er krenkende i seg selv. Det å si at kvinner som tar abort på bakgrunn av alvorlige funn, sorterer er sårende, skaper belasting og gir disse kvinnene unødig skyldfølelse. Har ikke en hver graviditet som utgangspunkt og mål å få et frisk barn? Teknologien er kommet og gir oss mulighet til å ta valg om det ufødte liv, om å avbryte eller fortsette ved påviste funn ved graviditet. Det å anvende den, er opp til hver enkelt, privat eller offentlig.  Men det handler også om at etikken må komme foran teknikken, dette for hvert enkelt individ og par. Da kan ingen av oss vite bedre elle gjøre oss til dommere over de valg som tas. Er ikke det å måtte ta stilling til veien videre etter å ha fått en knusende dom over sitt ufødte barn nok?! Denne debatten burde omhandle omsorgen og støtten uansett valg man tar i slike situasjoner. Sorgen over å få et sykt barn, om det er i mors liv eller etter fødselen er like stor. Ingen er vi like, det er en ærlig sak å si jeg ville ikke ha et barn med Downs syndrom, jeg ville ikke ha et barn med nevrologiske lidelser. Vi har alle forskjellige preferanser som gjør at vi velger det vi gjør. Ikke alle egner seg til å være foreldre, selv med friske barn!

Teknologien er kommet, den vil fortsette å gjøre sitt inntog - Vi kan ikke stoppe den, men vi kan utvikle måten vi legger omsorgen til rette for de vanskelige valgene som må tas som følge av denne utviklingen. Nasjonalt senter for fostermedisin har jobbet med disse problemstillingene og valgene foreldrene står ovenfor ved alvorlige funn i graviditet.Som all medisinsk utvikling har fostermedisin sin hensikt for å finne nye kurer og behandling, dette for primært å hjelpe og ikke å sortere.

Perinatal palliasjon (lindrende omsorg for det ufødte liv) er noe nasjonalt senter tilbyr og er et fagområde som er under fremvekst som følge av utviklingen av medisinsk fosterdiagnostikk. Den tar heldigvis ikke stilling til verken for eller mot sorteringsspørsmålet.Den ser hele situasjonen og har omsorgen som sitt største fokusområde. Å tilby alle kvinner den beste omsorgen uansett valg de tar og det helt uten krenkelsen, må snart bli et fokus i debattene. Vi vet at foreldrene kjemper tapre kamper med systemene, vi vet at ingen av dem har valgt det å få annerledes barn, frivillig. Å kalle de som aborterer for ubarmhjertige mødre er å gå langt over streken i den forbindelse og nærmest bagatellisere at dette er et enkelt valg og forblir temmelig unyansert! Og nærmest å betegne mødre som i dag lever hver dag med alvorlig syke og funksjonshemmede barn for å være ikke-rasjonelle individ og deres barn som et ikke-vesen, er å krenke en stor gruppe mødre og ikke minst barna! Dermed forblir også stemmene til de som påstår at fostemedisinens nærmest har til hensikt å sortere og til at komiker Sigrid er ukritisk til fostermedisin, lite nyanserte og faglig forankret og veldig basert på føleri! Uansett de besluttinger de gravide tar, er beslutninger de tar i kjærlighet og ikke i ubarmhjertighet.

Mvh Natasha Pedersen, leder i Ja til lindrende enhet og omsorg for barn

Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM)

http://www.stolav.no/no/Om-oss/Avdelinger/Fode/Nasjonalt-Senter-For-Fostermedisin/94451/

Lindrende behandling i svangerskapsomsorgen:

http://www.barnepalliasjon.no/imorsliv.htm

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt