Ernas godteri

Mandag ble Erna Solberg filmet på vei inn til regjeringssonderinger. Hun viste fram en pose full av godteri som skulle bidra til å «skape god stemning rundt forhandlingsbordet».

Utdeling av godteri i offentlighet er åpenbart en strategi Erna Solberg har sansen for. Alt tyder på at hennes sterke mannskap for lengst har laget en gjennomarbeidet plan for strategiske lekkasjer av godsaker til sentrumspartiene. Mye tyder på at Frp er innforstått med denne strategien.

Det er nesten fascinerende å se hvordan flere av de tyngste lekkasjene treffer sentrumspartienes venstrefløyer rett i hjertet. Dermed blir tvilerne i de to sentrumspartiene dels sjarmert, dels overbevist og dels satt i en situasjon der de vil fremstå som urimelige hvis de sier nei til godbitene Solberg har å gi.

Verneseier. Alt før sonderingene var i gang kom det første signalet fra Erna. Høyre og Fremskrittspartiet er villige til å si nei til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja – en innrømmelse de kanskje ikke kan gi dersom sentrumspartiene velger å stå utenfor en borgerlig regjering. Under en slik mild trussel ligger sentrumspartienes visshet om at Solberg kan vende seg til Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg. Da kan boring i disse sårbare områdene være et faktum på kort tid.

Pappaseier. Liknende signaler er også kommet i spørsmålet om pappakvoten, som Venstre og KrF ønsker å beholde. Før valget «kjente VG til» at det har vært uformelle samtaler om pappakvoten. Erna Solberg kvitterte i den samme nyhetssaken med å si at dette er en «prinsipielt viktig sak for Høyre», men ikke blant partiets viktigste valgkampsaker. Hennes signal var klart: Denne saken kan de to sentrumspartiene vinne.

Asylbarn-seier. Tirsdag denne uken kunne VG melde at det «går mot en borgerlig asylbarn-løsning», og at Frp-ledelsen er klar til å gi etter for Venstre og KrFs krav om å gi amnesti til asylbarna. «Sentrale kilder» i Frp kunne under hånden fortelle VG at Frp er «mer enig med Venstre» enn mange har inntrykk av.

Rause Erna. Fellesnevneren for de tre sakene er at de gir et inntrykk av en raus Erna som gir Venstre og KrF rikelig gjennomslag. At Høyres og Frps seirer både før og under sonderingene ikke lekkes i samme grad, er ikke tilfeldig. De to blå partiene har betydelig mer forhandlingskraft og vil naturlig nok få mer gjennomslag.

Det viktigste for både Høyre og Frp er å få de to små på laget. Hvis en borgelig regjering først blir dannet, vet de to blå partiene at de uansett vil kunne sole seg i glansen av skattelettelser, privatisering og en generell høyredreining i norsk politikk.

Siv Jensen vet dessuten godt at sentrumspartiene kan bli nødt til å betale en pris for et engangsamnesti for asylbarna. Denne prisen er en generell innstramming i asyl- og flyktningpolitikken. Om fire år vil barneamnestiet være glemt. Da kan Frp smykke seg med en langt strammere asylpolitikk.

Blåblått. Isolert sett kunne Siv Jensen hatt det bedre i regjering uten de brysomme småpartiene i sentrum. Et kobbel av Frp-politikere gikk rett før valget ut med hard kritikk av KrF og Venstre. En av dem var Hans Frode Asmyhr som mente at de to små terroriserte Frp.
Jensen aksepterer likevel Høyres sterkt ønske å få med sentrum. Frp kan ikke ta det for gitt at Solberg vil ta dem med i en borgerlig regjering hvis sentrumspartiene trekker seg. Blir det en mindretallsregjering, kan det like godt hende Høyre tar makten alene.

Mildne brunt stempel. Solbergs lyst til å regjere med Frp alene har heller ikke vokst etter at internasjonal presse har klistret Frp både til Anders Behring Breivik og til ytterliggående høyreekstreme krefter i Europa.
Det er tvert imot blitt viktig for Høyre å få med de to sentrumspartiene. Det vil mildne det brune stempelet på Solbergs regjering.

Dessuten vet både Solberg og Jensen at en bred flertallsregjering står tryggere og har betydelig større mulighet til å overleve hele stortingsperioden og bli gjenvalgt. Jens Stoltenbergs flertallskoalisjon har sittet med makt i åtte år. Den suksessen ønsker både Solberg og Jensen å kopiere.

Godbiter. Derfor er det ikke bare av godhet at Solberg deler ut godbiter til Venstre og KrF. Hun har en sterk drivkraft for å få dem med på laget.
Ser vi på Trine Skei Grande og Knut Arild Hareides uttalelser på pressekonferansene fra Nydalen, har Solberg lyktes så langt i sonderingene.

Det mest i fremtredende signalet kom fra Hareide selv. Etter at sonderingene var i gang, ville han ikke gjenta sine ord fra valgkampen om at det er «lite sannsynlig» at KrF går inn i regjering med Frp.

Lang horisont. Under pressekonferansen i Nydalen fokuserte han ikke lenger på at sonderingene vil ta noen få dager. Istedenfor sa han dette: «Det har vært en veldig god start. Det legger grunnlaget for en veldig viktig jobb de neste dagene, og kanskje ukene».

Lite tyder på at han forsnakket seg. Mye tyder på at Erna Solberg dels har sjarmert, dels overbevist og dels satt Hareide i en situasjon der han opplever at han fremstår urimelig hvis han sier nei til godbitene Solberg har å gi.

Kanskje er det ikke lenger «lite sannsynlig» med en regjering der både Venstre, KrF og Frp sitter.

Berit Aalborg  er redaktør for samfunnsavdelingen Vårt Land.

Denne kommentaren sto på trykk lørdag 21. september 2013