Verdidebatt

Høyrepopulisme eller høyreradikalisme?

Frp ligger i gråsonen mellom høyrepopulistisk og høyreradikalt, og skiller seg slik fra Sverigedemokratene og Dansk Folkeparti.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utspillet fra Heiki Holmås, der han omtaler Frp i samme kategori som Dansk Folkeparti og Sverigedemokraterna, har fått en nødvendig korrigering av Ketil Raknes i NRK Ytring. Raknes presiserer at Frp er et høyrepopulistisk parti, men går ikke inn i drøftingen av om Frp også kan omtales som høyreradikalt.

Selv om undertegnede er helt enig med Øyvind Strømmen i at Frp har hindret oppbyggingen av et mer ytterliggående parti i Norge, går heller ikke Strømmen videre i en drøfting av kriteriene for å kunne omtales som høyreradikalt. Kjernen i høyreradikal ideologi, som definert av Cas Mudde, er avstandstaken til minoritetsrettigheter og et ønske om å svekke minoriteters rettigheter. Både fremmedfrykt og autoritarianisme (vekt på orden og disiplin) må være til stede for at et parti skal kunne omtales som høyreradikalt.

For å se om Frp målbærer slike standpunkter vil vi se på Frps partiprogram 2013-17 – selv om det kunne vært fristende å bruke utspill fra enkeltpersoner i Frp, som Per Sandbergs for slag om fotlenker på asylsøkere, eller forslag fra det såkalte bærekraftutvalget om at perioder med sosialhjelp skal trekkes fra tiden man må ha hatt lovlig opphold for å kunne få statsborgerskap. Dette siste punktet er en tydeliggjøring av programmet, som lister opp selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og norskkunnskaper som krav som bør stilles for å få innvilget statsborgerskap.

Fra programmet leser vi at‘fortsatt innvandring av asylsøkere … vil føre til alvorlige motsetninger…’, noe som må forstås som at de som kommer til Norge bringer med seg holdninger og praksiser som strider med etablerte holdninger og praksiser. Selv om Frp peker på ‘de mange lovlydige utlendingers tilstedeværelse’, er det umulig å forstå at Frp annerledes enn at tilstedeværelsen av personer med ikke-norsk bakgrunn vil føre til motsetninger og undergrave norsk kulturarv og verdier.

Videre leser vi i programmet:‘Flere sosiale ytelser som gis til innvandrere, må imidlertid gis under forutsetning av at de er villige til å integrere seg og lære norsk. Sosiale ytelser bør i større grad knyttes til statsborgerskap eller andre hensiktsmessige avgrensinger.’ I enda større grad enn for betingelsene for statsborgerskap, er dette momenter som vil være basert på skjønn. Skal den enkelte saksbehandler ta stilling til asylsøkerens intensjoner?

Uansett innebærer slike krav til å motta livsnødvendig sosialhjelp at Frp må plasseres i en helt annen kategori enn de øvrige partiene på Stortinget. Frp vil straffe personer som ikke er tilstrekkelig norske, slik Frp definerer det, ved å holde tilbake sosialhjelp. Det er ikke galt å stille krav, men det er svært tvilsomt å gi personer med ikke-norsk bakgrunn straff på det grunnlaget Frp ønsker.

Selv om Frp ynder å framstille seg som et liberalt parti, og fører en svært liberal politikk på flere politikkområder, er tiltakene overfor ikke-norske personer kjennetegnet av autoritarianisme, som Store norske leksikon definerer som at‘maktutøvelsen i stor grad baseres på avskrekking (straffetrusler).’ Lukkede asylmottak – som kanskje er det punktet i Frps program som har fått mest omtale – et bare ett eksempel på hvordan frihetsinngripende tiltak overfor ikke-norske personer skal har et avskrekkingsformål.

Forståelsen av hva som skaper motsetninger og vekten på avskrekking, straff og forskjellsbehandling gir argumentasjon for at Frp er høyreradikalt. Samtidig rommer partiprogrammet viktige nyanser, og partiet fanger opp og målbærer holdninger som er utbredt i det norske samfunnet. Frp ligger i gråsonen mellom høyrepopulistisk og høyreradikalt, og skiller seg slik fra de to partiene Holmås trekker inn, som begge er klart høyreradikale.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.09.-2013

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt